Julen 2016

Julen 2016 har vrt en travel, kaotisk og koselig tid, og selv om jeg har gledet meg lenge- kjenner jeg det er godt det snart er hverdag igjen. Mat som er lettere (og sunnere), mindre stress, mer trening og bedre rutiner. Jeg er en av de som mener hva son spises mellom jul og nyttr ikke er s farlig, men mellom nyttr og jul, der m man vre mer strukturert.

Vi hadde tte gjester i tillegg til oss fire her p selve juleaften, vi hadde besk av lillesster med to barn, mine foreldre og Rolf sine foreldre. Bde vi og barna fikk s mye fint, selv om jeg tror ikke barna fr mer Duplo eller Lego resten av ret- det er Lego over alt. Da barna endelig sovnet juleaften var det noen slitne foreldre som sank sammen i sofaen med en kopp kaffi og julefilm p skjermen, i frt koseklr og med tjukkelabbene p. En veldig fin kveld, med perfekt pinnekjtt, hyggelig selskap og n kan jeg endelig svinse rundt med den nye vesken min.

1.juledag var vi 17 mann til ribbe her med ssknene til Rolf med familier, samt at min sster og to barn ogs var her. Et salig og herlig kaos, med hyt lydniv og mye latter.

2.juledag var jeg p jobb, hvor det hadde sneket seg inn en svibel, julestjerne og en bukett tullipaner- s da ble det tre nye spryter p legevakten for meg. Jeg jobber nesten hele romjulen, Rolf skal p jobb i morgen og da sendes barna i barnehagen, et herlig avbrekk for bde dem og oss tenker jeg. Det blir lange dager, spesielt n som Urd har herjet og vi ikke har hatt anledning til utelek.

Bittelillejulaften

h, n er snart dagen her, og i morgen er det min kanskje favorittdag i lpet av ret- lille julaften. Lillesster og hennes to barn kommer i morgen ettermiddag for bo hos oss i julehelgen, og i dag ringte lillebror og spurte om han ogs kunne komme i morgen. S da er vi tte stykker som skal kose oss med glgg, Grevinnen og hovmesteren og juletrepynting kvelden fr kvelden. Jeg bobler nesten over av juleglede, og gleder meg snn til lukten av pinnekjtt skal bre seg i huset, til pynte bordet, se barna f fine gaver og pne noen selv ogs. 

 

Imorgen mtes lillesster og jeg tidlig til siste rest av julehandel, fr vi skal ha kaffi med en venninne og utveksle gaver til barna. Deretter blir det vel en liten svingom med moppen, ommblere stua litt slik at bde langbord, juletre og sofagruppe fr plass i stua, fr koseklrne skal p, glggen varmes, juleblandingen som pappa alltid lager p lille juleaften, som bestr av peantter-nonstop-M&M, skal p bordet, skuldrene senkes og det siste som skjer fr det er leggetid er la elfene finne p noen siste sprell fr julesokkene henges opp. Siden lillessters mann er i Nordsjen har jeg mekket sammen en til henne, og selvsagt fr ogs lillebror en i tillegg til Rolf og barna. Her i huset fr alle julesokk av nissen, uansett alder. 

 

 

Bilde fra google

 

Jeg mangler forresten 100 gram for n rets vektml, og det er selvsagt typisk at jeg har en et plat n hvor vekten omtrent ikke gr ned. Satser p at julenissen er litt ekstra hyggelig i r, og tar med seg disse grammene nr han har levert pakkene natt til lrdag. 

 

 

Innpakking av julegaver

Jeg er en av disse som takker nei nr butikkansatte lurer p om de skal pakke inn gavene for meg. Jeg elsker nemlig gjre det selv. Jeg har en stor posesekk med innpakningspapir, snorer, kort, gaveposer og pynt som jeg kjper p eBay, Sstrene Grene, Trendhuset og Nille gjennom ret. Jeg syns det er kjekt pynte litt ekstra, og siden jeg nrmest ikke finnes kreativ, er det deilig glimte litt til i juletiden.

Til min sjokoladeglade nev p 2,5 r mtte det selvsagt flge en sjokolade med p gaven.

En liten julekule pimper opp gaven, og de kjekke pyntelappenedet str merry Christmas p er fra eBay, og er i forskjellige former, strrelser og former, og veldig fine pynte litt opp med.

Den fremste er en bursdagsgave, s den er bare semi-juleaktig. Niesen vr har bursdag to uker fr jul, og i r er gaven selvsagt kjpt i NYC. Og her i huset kombineres ikke julegave med bursdagsgave selv om bursdagen er i desember, for alle de andre never og nieser fr gave to ganger i ret, da skal desemberbarn ogs f to gaver.

Nye sko (og sokker) og Central park

Snen som vi vknet til i gr ble fort til regn og slaps, og det viste seg fort at selv om jeg hadde skinnstvletter med, var hverken jeg eller Rolf skodd for fret. Min venstre sko har nok hatt et lite hull i slen, for jeg ble vt med en gang jeg trdde utforbi hotellet, og Rolf gikk i sneakers. Det var svre vanndammer i alle fotgjengeroverganger, s vi s mrkt p dagen der vi vasset rundt. Til slutt ble vi enige om ta undergrunnen ned til omrdet rundt MACY'S hvor vi visste det l flere Foot lookers og kjpte oss hver sitt par med Timberlands, trre sokker og impregneringsspray.

Det ble ogs noen gode sler og en julegave til far- s fru Cecilie ble over 600 dollars fattigere, men det fordi Rolfs par blir deler av julegaven hans, siden han ikke vet hva han nsker seg. Jeg vet hva han skal f fra barna, s satser p at jeg finner det jeg ser for meg.

N sitter jeg og drikker kaffi p hotellet, mens Rolf sover. Koffertene er pakket, jeg har kledd meg for det neste dgnet p reisefot. Det har vrt noen fantastiske dager her i New York, men n er jeg s klar til komme hjem til barna at det nesten er smertefullt se snapchats fra foreldrene mine- savner de snn. Det har gtt overraskende greit vre vekke over s mange dager, men n er det eneste jeg vil hjem og kysse og klemme og kose og sove sammen med de fineste guttene i verden.

Rockefeller centre

Central park

Mens vi stod her s vi et par bli forlovet, mens et kor stod og sang julesanger litt lengre inne. Magisk!

Nye sko og ny kjole er p. Kjolen har jeg faktisk p fordi den er s tung, og vi trenger virkelig ikke mer overvekt i koffertene. Vi sjekket inn ca 25 kilo p vei ned (da l hndbagasjekoffertene oppi de strre koffertene), og jeg gruer meg litt til innsjekk. Heldigvis har Rolf sagt han betaler overvekten siden vi ikke har meket oss til sjekke inn et ekstra kolli denne gangen.

Jetlaged

Det merkes at vi er i en annen tidssone, men heldigvis gir det seg kun utslag i at jeg er veldig tidlig vken etter New York tid- vkner fr 06:00 hver dag. Jeg tror likevel det er ulike rsaker til hvorfor jeg vkner s tidlig, i tillegg til den penbare tidsforskjellen.

Hjemme sover vi aldri en natt uten oppvkning, enkelt fordi jeg alltid sover lett for kunne hre om barna vkner og kommer inn i vr seng. Som foreldre utvikler man en skikkelig edderkoppsans p nr barna begynner og vkne eller skulle trenge foreldrene sine om natta, og de gangene de begge sover rundt uten komme inn i vr seng, da m hnemor inn kikke til gutta at de har det bra. I tillegg har vi oss, som seg hr og br p kjrestetur, en ettermiddagshvil hver dag. Det blir mange skritt, inntrykk og opplevelser p en dag her borte i New York, s godt kunne slappe av litt mellom slagene. En av fordelene med at vi gjorde s mange typiske turist-ting sist vi var her, er at vi slapper mer av denne gangen og har ikke ti attraksjoner vi vil se hver dag.

I dag vknet vi til sn! Julestemningen er komplett, virkelig. I dag er planen Central park, hvor vi selvsagt var sist gang ogs, men denne gangen er det fordi vi liker plassen- ikke for krysse den av p Bucketlisten. Satser p at det er passe magisk der i dag med sn, frosne neser og god stemning. Vi skal ogs ha en siste shoppingrunde fr koffertene pakkes for denne gang. Flyet gr sent i morgen, s vi har heldigvis noen timer nyte siste rest av byen og turen, fr vi skal hjem og kysse og klemme p barna til de blir gale av oss.

I gr ramlet vi over det vi antar er et kunstprosjekt i undergrunnen. Tusenvis av post-it lapper med personlige budskap hang p Union Square station.

Vi spiste p Pete's Tavern som visstnok er en av de eldste spisestedene i NYC. Vi havnet her helt tilfeldig, men antallet lunsjgjester tilsier at denne plassen er populr. Det hang selvsagt mange bilder av eieren med diverse kjendiser som har beskt restauranten.

Siden Rolf fortsatt sover stt er bildet tatt fra frokostomrdet p hotellet. Skal ta mange koselige bilder senere i dag.

Det kommer en "spise p tur med mini-mage-guide" i lpet av kun kort tid, det samme med ett eller flere innlegg med mine NYC-tips og favoritter.

Hallo julestemning

I gr var vi ved Rockefeller, og snakk om umiddelbar julestemning. Det bermte varehuset SAKS fifth avenue var dekorert i lys, og spilte musikk fra blant annet Hjemme Alene s det ljomet i kvartalene. Det var det strste juletreet jeg noen gang har sett, skytebane og jule-person som jeg er fikk jeg trer i ynene. h, det var s fint.

Det er virkelig kalde dager her i NYC, men vi var forberedt s har bde ullunderty og tykke jakker med oss. Det er helst kaldt nr det blser, men helt levelig. I gr var vi p Marc Jacobs i Greenwich village, og handlet julegave til meg fra Rolf, eksamensgave til meg selv fra meg selv og julegave til lillesster. Vi handlet for noen tusen p andre butikker ogs, mellom annet sko til Rolf og barna p Foot Locker. Jeg klarte ikke bestemme meg ang noen flotte, hvite Adidas, s vi m tilbake p en av de mange i dag slik at jeg kan kjpe de.

I dag er planen Union Square, som mannen min vil se, fr shoppingbonanza. I morgen skal vi kose oss lenge i Central Park, s prver og f unna mesteparten av shoppingen i dag. Allerede fylt en koffert med deilige nye saker- blant annet en ny buksedress som blir mitt juleantrekk.

Grand Central Terminal

SAKS 5th Avenue

Skytebanen ved Rockefeller

Dette m nesten vre verdens strste juletre?

Noen bilder fra de frste dagene i NYC

Utsikten fra hotellrommet. Funfact: vi ser rett ned p hotellet vi bodde p forrige gang vi var her.

En obligatorisk tur til Times Square m til.

Julestemning i Bryant park- som er begges favorittsted i NYC.

Prvde churros- de med karamell og sjokolade var himmelsk, men snakk om dumping-materiale.

Selfiedronningen

Juletreet i Bryant park, hvor det var julemarked og skytebane.

I kveld skal vi ned til Rockefeller og se det store som for mange nordmenn er kjent som juletreet i Alene hjemme hvor Kevin og mammaen finner hverandre igjen.

Vi koser oss snn, og selv om vi savner barna er skuldrene senket og vi kjenner p hvor godt vi hadde av en kjrestetur. N er det snart julegaveshopping til mor selv som str p plakaten, jeg har snust meg fram til en veske Rolf skal kjpe til meg til jul. S da er vi straks p vei til Greenwich village, fr vi ser om det blir shopping i Soho eller noe annet knask etter p. Bde Rolf og jeg vil oppgradere garderoben litt.

P Gardemoen

Da Haugesund (dessverre) ikke er verdens navle, blir det noen timer venting p oss her p Gardemoen, fr vi boarder flyet til New York. Det var vemodig levere barna i barnehagen, stakk skikkelig i mammahjertet da vi kysset dem hadet, men vi vet jo at bde de og vi virkelig skal kose oss glugg den nrmeste uken.

Ikke bare bare finne noe for minimagen her, men en svindyr salat (155kr for den boksen) har jeg fanget meg, og det er nok bde til et mellommltid og lunsj her.

Rolf har seg en liten cowboystrekk, mens jeg nyter starbuckskaffi og en god bok, mens jeg kikker p folk (alltid s mye rart, morsomt, kult p steder hvor s mange mennesker mtes). Tror ikke det helt har gtt opp for oss at vi snart er i USA, og min favorittby i hele verden, New York.

Sandntter

Min julekakefavoritt er sandntter, de er enkle lage, passer perfekt til en kopp kaffi og holder seg godt i en lukket kakeboks.

Du trenger:

250 g romtemperert smr

250 g sukker

1 egg

1 ts vaniljesukker

500 g potetmel

125 g hvetemel

Slik gjr du:

Sett stekeovnen p 200 C og finn fram en stekeplate dekket med bakepapir.

Visp smr og sukker til det er en luftig smrkrem.

Tilsett egget og bland det godt i. Bland vaniljesukker, potetmel og hvetemel og sikt det i resten av deigen. Kna deigen godt.

Trill sm kuler som du setter p stekebrettet, cirka 20 pr brett.

Gjr sandnttene flatere ved trykke en gaffel ned over deigkulen.

Hakk opp mandler, pensle sandnttene med et pisket egg og str over de hakkete mandlene.

Stek kulene midt i ovnen i ca 10 minutter. Sandntter skal fortsatt vre lyse etter endt steketid.

Jeg glemte ta bilde av sandnttene, men cirka snn ser de ut. Nam!

EPI-pennen

I disse adventstider er det mange som pynter opp hjemme eller gir bort juleblomster i gave. P sykehjemmet hvor jeg arbeider har vi restriksjoner p hvilke juleplanter som kan gis til pasientene, brukes i dekorasjon og s videre. Det er ganske enkelt fordi vi er mange som blir syke av vre i nrheten av disse plantene, fordi vi har kols, astma eller som meg; er hyperallergisk.

P mandag hadde jeg bakvakt i en annen etasje, hvor det hadde sneket seg inn en juleplante. Jeg satt p vaktrommet i min egen etasje da jeg kjente hele huden begynte og kl, det prikket inni meg og jeg kjente en merkelig rastls flelse i kroppen. Jeg har vrt med p dette fr, s jeg ringte til legevakten, som ville sende ambulanse til meg. Jeg nektet det, syns jo det hrtes veldig mye ut, s jeg fikk avtalt at en kollega skulle kjre meg med en gang, men heller ringe AMK (113) om jeg ble verre. P den korte kjreturen bort til legevakten kjente jeg at jeg ble enda drligere, kortpustet og angstpvirket siden pusten min ikke var optimal. Jeg ble skysset gjennom ventevrelset, og innen kort tid hadde jeg ftt den frste spryten med adrenalin i skinka. Jeg fikk i tillegg Sulo-cortef som har lengre virketid og enda en dose adrenalin fr jeg kunne tusle hjemover.

Husk at det er mange blomster som er mer allergivennlige om du skal gi bort i gave, spesielt p institusjoner og sykehus er juleblomster en uting. N har jeg ftt adrenalinspryte som jeg m ha med meg til enhver tid, og en skriftlig bekreftelse fra apoteket at jeg m ha den med ombord i flyet nr vi reiser neste uke. Rolf fikk litt noia over tanken p at jeg skal f reaksjon i utlandet, s n kan han slappe litt av- helt til han evt m stikke meg i lret med EPI-pennen midt p Times Square da.

Sjekk deg

I gr var jeg til kontroll p gynekologisk p sykehuset. Da jeg fikk komplikasjoner etter lillebrors fdsel, ble det utfrt en del operasjoner i dette omrdet, og siden jeg den siste tiden har hatt til dels store smerter nede i magen, ville de underske at alt stod bra til. Gynekologen spurte meg om nr jeg sist tok en celleprve, som er to r siden. Og da sa hun at det enda var et r til jeg trengte ta en ny- jeg har alltid trodd det var to r mellom som var anbefalt.

Likevel, sykepleier og medmenneske som jeg er, tenkte jeg minne flere p: #sjekkdeg. Det er en kampanje i Thea Steens minne, en ung kvinne som fikk livmorhalskreft og som dessverre dde tidligere i r, som oppfordrer kvinner til sjekke seg for celleforandringer.

Alt for mange av oss kvinner unnlater sjekke seg, og for noen kam det f fatale flger. Ingen syns vel det er super-digg ligge og skreve i gynekologstolen, men en underskelse som knapt tar mer enn to minutt, kan faktisk redde livet ditt. Den som utfrer underskelsen er profesjonell, kommer ikke til fortelle om underlivet ditt til naboen, ei heller se p dine private deler som noe veldig spesielt. Mest sannsynlig har de sett s mye rart at du skal nok ha pyntet med glitterspray og julekuler der nede, for at legen i det hele tatt hadde husket episoden neste dag.

Ikke la en underskelse som kan vre livreddende utelates fordi den kan oppleves flau, pinlig eller ubehagelig. Du trenger ikke g til fastlegen om du ikke nsker det, du kan sjekke deg hos gynekolog og det er kun en gang hvert tredje r, med mindre det er celleforandringer selvsagt- som ikke automatisk betyr kreft, men som m flges opp videre. Og sjekker du deg nr du br, kan man oppdage slike forandringer p et svrt tidlig stadium, og det kan redde livet ditt.

#sjekkdeg

04.12.2016

Julen er en hytid med mange tradisjoner, og etter jeg ble samboer med Rolf- spesielt etter vi fikk barn, er tradisjoner noe som betyr mer og mer. Noen har vi skapt sammen, noe er fra min familie. Rolf og jeg har en del like tradisjoner fra vi var sm, men det er jeg som holder mest p de, sikkert fordi jeg er ganske sentimental og fordi jeg tar julen ytterst serist. Her er noen av de vi har her i huset: 

 

Frjulstiden

 Frste sndag i advent pner for pynt. Som i mange familier starter julen forsiktig frste sndag i advent, da spesielt med adventsstjerne(r), syvarmede lysestaker og utelys. Nisser og slikt kommer mer inn i desember, spesielt i r som advent starter spass tidlig. Julekalenderen er hellig i denne familien, og det planlegges lenge hva som skal i den. N er det kun barna som har sjokolade- og pakkekalender, mens Rolf og jeg har en hver sin Flax julekalender og en hver fra det lokale korpset. Barna fr bde opplevelser og gaver i sin kalender, i r fr de mellom annet tegnebrett, tfler, lrdagsgodt, tur i svmmehallen og at vi skal grille kveldsmaten p blpannen.  Rolf kommer til klikke den ettermiddagen de fr hvert sitt munspill, tror den henger p en ettermiddag (det er da de pner gavekalenderen slik at det ikke blir krig fordi de vil ha en kjekk gave med i barnehagen) jeg skal p ettermiddagsvakt *ond latter*. I r har vi jo ogs besk av Elf on the shelf, som er en ny tradisjon som jeg koser meg glgg med. 

 

I frjulstiden fokuserer vi p hygge, ofte innendrs relatert til vret her p vestlandet, og en av favorittene er selvsagt lage pepperkakehus og bake litt julekaker. Barna elsker pepperkaker, mens Rolf og jeg ikke er de som spiser de store mengdene julekaker, selv om jeg alltid m lage noen slag- et av de er sandntter som er min julefavoritt. Det er alltid noe kaotisk nr vi baker med barna, men de koser seg virkelig. I adventstiden tenner vi masse telys, lager litt ekstra god kveldsmat, kakao med krem kanskje ogs. Storebror og jeg snakker om gode hemmeligheter, nissen og om nsker. Vi er ogs opptatt av veldedighet her i frjulstiden, og donerer gaver til ulike lokale veldedige forml, og i r skal vi ogs donere en del klr og leker til Kilden. Barn skal ogs lre seg at det ikke er alle som gleder seg til jul, og selv om mine fortsatt er for sm til forst akkurat det, skaper vi gode verdier og tradisjoner for barna ved la de delta p dette fra de er sm av. 

 

Lille juleaften

 Min favorittkveld gjennom hele ret- helt garantert. Man kjenner alle forventningene til juleaften i magen, men denne dagen er ikke fullt s kaotisk som juleaften ofte blir med barn. Det er et herlig kaos ass, men det slappes mer av lille juleaften enn p juelaften, det er sikkert og visst. Det er Grevinnen og hovmesteren, det er peantt-blandingen til pappa, det er endelig pynte juletreet og kjenne den gode flelsen inni seg nr lysene tennes og vi kan legge gavene under treet. Det er glgg og tente lys, legge pinnekjttet i vann og se over at alt vi trenger til den store morgendagen er i hus. Det er forventningsfulle barn og voksne, det er god kvelds og beina p bordet. I r kommer lillesster og hennes to gutter til oss lille juleaften (svogeren min er i Nordsjen om jul), og det blir veldig stas ha de i hus ogs denne kvelden. Det siste som skjer fr leggetid er selvsagt at julestrmpene henges p skoskapet i gangen, slik at barna passerer de neste morgen. 

 

Juleaften

Det gjres fortsatt et poeng i min familie av at juleaften var den eneste dagen i ret jeg var tidlig oppe helt frivillig da jeg var yngre. Og fortsatt vkner jeg alltid grytidlig den fineste dagen i ret. Det er noe eget tusle inn i stuen hvor juletreet str og lyser i mrket, refleksjonene i gavepapiret og den stemningen som man bare m oppleve- som ikke kan forklares. Julestrmpene til barn og voksne er klar, og mens kaffelukta brer seg i huset vkner resten av familien sakte, men sikkert opp til fyr i peisen, godteri og barne tv. Mann og barn m i kjellerstuen klokka 11, for da er det Tre ntter til Askepott hvor sms-utveksling mellom meg og kusinen min med sitater fra filmen flyr frem og tilbake. Alle vet jeg elsker denne filmen, s av og til spmmes Facebookprofilen min ogs med sitat underveis. I r har jeg heldigvis ssteren min se den med, vi elsker filmen begge to, og som for veldig mange andre i Norges land er det ikke jul fr SPOILERALARM Askepott har ftt prinsen. 

 

Julemiddagen her i huset er pinnekjtt med klrotstappe, rdkl, poteter og plser. Klerabistappen er selvsagt hellig, og det er kun jeg som fr lov lage den- det er en fast husregel. Dessert i r blir riskrem, tidligere r har vi hatt Dronning Maud, men jeg fr den ikke alltid til og det gidder jeg ikke stresse med p juleaften eller dagen fr. Om formiddagen har vi grt med mandel i, vinneren fr marsipangris og barna fr alltid pne en gave etterp slik at ventetiden kortes litt ned. Vi daffer vanligvis rundt i koseklr til klokken nrmer seg spisetid, da er det p med finstasen for alle mann. For meg som barn var det virkelig jul da pappa kom ut fra badet, han var alltid sistemann som var klar, og da visste jeg at middag, og selvsagt gavene, var nrt forestende. 

 

Juleaften er det ekstra hyt under taket. Barn skal f vre barn, spesielt denne dagen som er s full av forventninger for oss alle. At vi m passe p gavene som hauker er helt innafor, selvsagt har barna lyst kneppe p, rive litt i papiret eller pne. Ingen fr kjeft for det her i huset, for det str tross alt et tre midt i stua med all slags fristelser under. Barna tvinges selvsagt ikke til spise pinnekjtt om de ikke liker det, enn s lenge har det gtt i plser. Og alt i julestrmpen kan spises hele dagen, om man ikke vil at barna skal forspise seg p nissesjokolade, m man faktisk begrense seg nr man fyller strmpen, ikke ta det fra barna utover dagen fordi strmpen er for full av kvalmende sukkerfylte saker. Vi hiver oppi en liten gave, som gir litt aktivisering (f.eks tegnesaker eller en kjekk leke), det tar opp mye av plassen slik at det ikke henger en slank og slukret sokk p skoskapet julemorgenen. 

 

Etter middagen er ryddet bort er det selvsagt tid for gaver. Denne delen av julaften er et kaos uten like, men snn skal det vre med smbarn i hus. Vi pleier alltid ta en eller to pauser i gaveoppakkingen, slik at barna kan f leke med noe av det de har ftt, og slik at vi voksne kan nyte litt kaffi, evt venter vi med dessert til en stund etter maten og spiser den i pausen, og det er deilig f strekke litt p beina og lufte seg litt. Vi pner en og en gave slik at alle ser hva man fr, og i r har vi funnet ut at en del av de tydelig myke gavene til barna pner vi voksne. De er nok ikke s veloppdragne i en alder av to og fire at de er supertakknemmlige for ullunderty og sengety- det er det vel helst mora som blir glad for tenker jeg. 

 

Det deiligste med hele juleaften (nesten), er nr ungerer lagt, gavepapir ryddet bort, gavene sortert i hauger er ta p koseklr, tjukkelabber og kveile seg oppi sofaen med en restebit av pinnekjttet og et glass l eller julebrus. Kjenne roen senke seg, reflektere over dagen og tenke at det jammen er litt godt at det er et r til neste gang. 

 

 


Jeg fant ingen brukende bilder fra julefeiringen i fjor, s da ble det et bilde av juledekorasjonen som str ved peisen. 

 

ta en slankeoperasjon

Bde fr og etter jeg tok operasjon har det kommet bde sprsml og kommentarer- bde positive og negative, om valget om ta en slankeoperasjon. De fleste kommentarene som er av skeptisk eller negativ karakter gr ofte p at det er en lettvint lsning, faren for komplikasjoner og alle utfordringene man fr resten av livet. Derfor vil jeg gjerne ta for meg noen av disse pstandene og forklare de, sett i fra mitt ststed, mine erfaringer og erfaringer jeg er blitt fortalt.

 

En enkel lsning

For de aller fleste som tar valget om ske en slankeoperasjon, er det ikke fordi det er den enkleste utveien, men fordi det er den eneste veien ut av ekstrem overvekt. Med overvekt kommer det mye skamflelse, og for meg personlig var det rett ut helt grusomt  mtte innse at jeg hadde s lite kontroll p helsen min, p min egen kroppsvekt at jeg ikke hadde en sjanse til redusere den alene. Jeg skammet meg nr jeg sa til min fastlege at jeg ville skes til operasjon, og gikk mange ganger fra en legetime hvor jeg hadde feiget ut sprre om bli henvist. I renes lp har jeg forskt alt av slankekurer, trening, livsstilsendring- you name it. Noen ganger til og med i skjul, for det var flaut vre den som mtte p diett. Det er mange grunner til overvekt, og jeg har mange- og flere av de er for private til deles her, men aldri tro at den som er overvektig ikke er fullstendig klar over overvekten sin, og at mange har vonde flelser rundt sin egen (store) kropp. Alle har hrt om noen som har "lurt" seg til en operasjon, men man opereres ikke for overvekt i det offentlige om man ikke har kriteriene til det, selv om man lyver aldri s mye om antall r p slankekur fr man henvises. Selv om noen kanskje bruker en slankeoperasjon som en "enkel lsning", stemmer ikke det med flertallet av oss som tar dette valget. For oss handler det om helse, selvflelse og livskvalitet. 

 

Etter en operasjon er det ikke slik at hverdagen er rosenrd bare fordi man gr ned i vekt. Mange ser bare vektreduksjonen uten forst hvor stor del av hverdagen som er endret, og hvor hardt man faktisk jobber- spesielt med psyken. Det er ikke enkelt plutselig ikke kunne spise som fr, man kan ikke "sprekke" som ved en vanlig slankekur, da blir man skikkelig syk og drlig. Maten smaker ikke ndvendigvis som fr, man kan bli drlig av de minste mengder av mat som for eksempel pasta eller brd. Kroppen endrer seg, hodet henger ikke med, man mter mange meninger og man har kanskje ikke helt forsttt hvilken stor endring man har utsatt seg for. Selvsagt har man gjort det dette mot seg selv fordi man nsker det og fordi man m, men det betyr ikke at det er enkelt. Det er ikke uvanlig at noen slankeopererte utvikler spiseforstyrrelser, fr rusproblemer, samlivsproblemer eller psykiske symptom. For det er ikke enkelt, ikke for de som ikke opplever slike negative sider ved operasjonen i ettertid. 

 

Komplikasjoner

Som ved alle kirurgiske inngrep er det ogs fare for komplikasjoner ved fedmekirurgi. Fistler, tarmslyng, underernring, gallesten osv er ikke uhrt, men i forhold til antall operasjoner som utfres er ikke antallet komplikasjoner hyt. Selvsagt er det tragisk for de som fr komplikasjoner, men komplikasjoner er ikke vanlige nok til at det er farefullt la seg operere. Dersom man ikke flger retningslinjer for slankeopererte etter inngrepet, kan det vre med p skape uheldige situasjoner. Vi m vre strenge med hva vi spiser nok av slik at vi ikke fr proteinmangel eller underernring, vi m konstant jobbe med holdningen vr til mat- for den gjorde oss overvektige i utgangspunktet, man m passe seg for trste seg med for eksempel alkohol i stedet for mat, man m flge en streng matplan de frste dagene, ukene og mnedene etter inngrepet. En slankeoperasjon er kontinuerlig arbeid. 

 

Hengehud og gammal i tryne

P en fest jeg var p var det en som uttalte seg veldig negativt om slankeopererte, og det store argumentet var at de som opererer seg etterhvert ser "s gamle ut i trynet". Etter nesten 50 kilo av ser jeg overhodet ikke eldre ut enn mine 34 r, jeg ser bedre ut enn noen gang. Og selv om noen kanskje blir veldig smale i  ansiktet, fr kalkunhals eller kanskje ser eldre ut enn sine r, er det virkelig ikke et argument for ikke foreta en operasjon. Jeg har ikke frst og fremst tatt operasjon for bli tynn og vakker, men for min egen helses del. Overvekt er, uansett hvordan man vrir og vender p det, forbundet med stor helserisiko, som kreft, karsykdom, slag, demenssykdom, diabetes og skjelettsykdommer. At jeg forandrer utseende er det dere ser, men ingen av dere ser helsegevinsten min.

Fr operasjonen gikk jeg p sterke, reseptbelagte smertestillende hver eneste dag, p skikkelig vonde dager mtte jeg til og med ha sterke morfinpreparater bare for kunne fungere. Dette var relatert til komplikasjonene jeg fikk da lillebror kom til verden, men selvsagt hjalp ikke overvekten p problemene. Det sliter p kroppen bre de ekstra kiloene. Hadde noen gitt meg en sekk lik antall kilo jeg har gtt ned n, hadde jeg ikke klart re den- og det er kiloer mitt skjelett har holdt oppe over mange r. Jeg hadde svangerskapsdiabetes i begge graviditetene, jeg hadde jernmangel, lite overskudd og et forjvelig selvbilde. N har jeg ikke tatt smertestillende daglig p flere mneder, jeg er snart friskmeldt til jobbe heltid igjen, jeg blir ikke andpusten av g opp trapper, jeg digger trening, jeg gr med hodet hyt hevet og fler meg som meg selv igjen. Jeg unngr ikke sosiale sammenkomster lengre, jeg fler ikke at alle snakker om vekten min (i negativ forstand) og jeg har ne kropp som fungerer nesten optimalt. Ungene mine har en gladere mamma med overskudd, og mannen min har e kone som kan vre med i stedenfor ligge i sengen med sterke smerter og tunge tanker. 

 

Man skal tenke seg godt om fr man tar en operasjon, og derfor er det nok ikke s dumt at ventetiden p bli operert er lang. Ventetiden er en prvelse nr man er s klar for ta dette steget, men man m jobbe med hodet hele veien. Man gr ikke ned i vekt for alltid, og man m endre livet og livsstilen ogs med en slankeoperasjon, for det er ingen garantier for at vekttapet blir som du nsker eller at man ikke legger p seg igjen. Man m endre vanene sine, tankegangen og livet, for man har denne sjansen til bli kvitt ekstrem overvekt, og den sjansen m man utnytte. Og det er langt fra enkelt arbeid, men det er heller ikke umulig.



Det sier seg vel selv at livet er enklere p den hyre siden av bildene? 

 

 

 

Elf on the shelf is here

Storebror ble glad og overrasket da elf'ene hadde laget pakkekalender til han i lpet av natten. Det er to rampenisser i huset vrt, vi lnte bort en slik at en annen familie ogs kan ha besk n i desember. Blir spennende se hva de finner p i morgen.

Lillebror forstod ikke helt opplegget (som forventet), og forstod heller ikke at han ikke kunne f mer enn en sjokolade fra adventskalenderen mormor har kommet med. 24 dager med raserianfall p morgenkvisten blir vel nesten en tradisjon det, eller..?

Jeg komme ikke til spamme bloggen med #elfontheshelf2016, men p Instagram blir det nok bilder hver dag. Hsjtgg "hu mor kosa seg n".

Cecilie

Cecilie

34, Haugesund

Veien mot et nytt og lettere liv etter slankeoperasjon / Gastric sleeve mai 2016. Blogger om mye rart, men primrt om livet som overvektig, slankeoperert, kone, karrierekvinne, student og mamma.

Kategorier

Arkiv

hits