Julen 2016

Julen 2016 har vært en travel, kaotisk og koselig tid, og selv om jeg har gledet meg lenge- kjenner jeg det er godt det snart er hverdag igjen. Mat som er lettere (og sunnere), mindre stress, mer trening og bedre rutiner. Jeg er en av de som mener hva son spises mellom jul og nyttår ikke er så farlig, men mellom nyttår og jul, der må man være mer strukturert.

Vi hadde åtte gjester i tillegg til oss fire her på selve juleaften, vi hadde besøk av lillesøster med to barn, mine foreldre og Rolf sine foreldre. Både vi og barna fikk så mye fint, selv om jeg tror ikke barna får mer Duplo eller Lego resten av året- det er Lego over alt. Da barna endelig sovnet juleaften var det noen slitne foreldre som sank sammen i sofaen med en kopp kaffi og julefilm på skjermen, i ført koseklær og med tjukkelabbene på. En veldig fin kveld, med perfekt pinnekjøtt, hyggelig selskap og nå kan jeg endelig svinse rundt med den nye vesken min.

1.juledag var vi 17 mann til ribbe her med søsknene til Rolf med familier, samt at min søster og to barn også var her. Et salig og herlig kaos, med høyt lydnivå og mye latter.

2.juledag var jeg på jobb, hvor det hadde sneket seg inn en svibel, julestjerne og en bukett tullipaner- så da ble det tre nye sprøyter på legevakten for meg. Jeg jobber nesten hele romjulen, Rolf skal på jobb i morgen og da sendes barna i barnehagen, et herlig avbrekk for både dem og oss tenker jeg. Det blir lange dager, spesielt nå som Urd har herjet og vi ikke har hatt anledning til utelek.

Bittelillejulaften

Åh, nå er snart dagen her, og i morgen er det min kanskje favorittdag i løpet av året- lille julaften. Lillesøster og hennes to barn kommer i morgen ettermiddag for å bo hos oss i julehelgen, og i dag ringte lillebror og spurte om han også kunne komme i morgen. Så da er vi åtte stykker som skal kose oss med gløgg, Grevinnen og hovmesteren og juletrepynting kvelden før kvelden. Jeg bobler nesten over av juleglede, og gleder meg sånn til lukten av pinnekjøtt skal bre seg i huset, til å pynte bordet, se barna få fine gaver og åpne noen selv også. 

 

Imorgen møtes lillesøster og jeg tidlig til siste rest av julehandel, før vi skal ha kaffi med en venninne og utveksle gaver til barna. Deretter blir det vel en liten svingom med moppen, ommøblere stua litt slik at både langbord, juletre og sofagruppe får plass i stua, før koseklærne skal på, gløggen varmes, juleblandingen som pappa alltid lager på lille juleaften, som består av peanøtter-nonstop-M&M, skal på bordet, skuldrene senkes og det siste som skjer før det er leggetid er å la elfene finne på noen siste sprell før julesokkene henges opp. Siden lillesøsters mann er i Nordsjøen har jeg mekket sammen en til henne, og selvsagt får også lillebror en i tillegg til Rolf og barna. Her i huset får alle julesokk av nissen, uansett alder. 

 

 

Bilde fra google

 

Jeg mangler forresten 100 gram for å nå årets vektmål, og det er selvsagt typisk at jeg har en et platå nå hvor vekten omtrent ikke går ned. Satser på at julenissen er litt ekstra hyggelig i år, og tar med seg disse grammene når han har levert pakkene natt til lørdag. 

 

 

Innpakking av julegaver

Jeg er en av disse som takker nei når butikkansatte lurer på om de skal pakke inn gavene for meg. Jeg elsker nemlig å gjøre det selv. Jeg har en stor posesekk med innpakningspapir, snorer, kort, gaveposer og pynt som jeg kjøper på eBay, Søstrene Grene, Trendhuset og Nille gjennom året. Jeg syns det er kjekt å pynte litt ekstra, og siden jeg nærmest ikke finnes kreativ, er det deilig å glimte litt til i juletiden.

Til min sjokoladeglade nevø på 2,5 år måtte det selvsagt følge en sjokolade med på gaven.

En liten julekule pimper opp gaven, og de kjekke pyntelappenedet står merry Christmas på er fra eBay, og er i forskjellige former, størrelser og former, og veldig fine å pynte litt opp med.

Den fremste er en bursdagsgave, så den er bare semi-juleaktig. Niesen vår har bursdag to uker før jul, og i år er gaven selvsagt kjøpt i NYC. Og her i huset kombineres ikke julegave med bursdagsgave selv om bursdagen er i desember, for alle de andre nevøer og nieser får gave to ganger i året, da skal desemberbarn også få to gaver.

Nye sko (og sokker) og Central park

Snøen som vi våknet til i går ble fort til regn og slaps, og det viste seg fort at selv om jeg hadde skinnstøvletter med, var hverken jeg eller Rolf skodd for føret. Min venstre sko har nok hatt et lite hull i sålen, for jeg ble våt med en gang jeg trådde utforbi hotellet, og Rolf gikk i sneakers. Det var svære vanndammer i alle fotgjengeroverganger, så vi så mørkt på dagen der vi vasset rundt. Til slutt ble vi enige om å ta undergrunnen ned til området rundt MACY'S hvor vi visste det lå flere Foot lookers og kjøpte oss hver sitt par med Timberlands, tørre sokker og impregneringsspray.

Det ble også noen gode såler og en julegave til far- så fru Cecilie ble over 600 dollars fattigere, men det fordi Rolfs par blir deler av julegaven hans, siden han ikke vet hva han ønsker seg. Jeg vet hva han skal få fra barna, så satser på at jeg finner det jeg ser for meg.

Nå sitter jeg og drikker kaffi på hotellet, mens Rolf sover. Koffertene er pakket, jeg har kledd meg for det neste døgnet på reisefot. Det har vært noen fantastiske dager her i New York, men nå er jeg så klar til å komme hjem til barna at det nesten er smertefullt å se snapchats fra foreldrene mine- savner de sånn. Det har gått overraskende greit å være vekke over så mange dager, men nå er det eneste jeg vil hjem og kysse og klemme og kose og sove sammen med de fineste guttene i verden.

Rockefeller centre

Central park

Mens vi stod her så vi et par bli forlovet, mens et kor stod og sang julesanger litt lengre inne. Magisk!

Nye sko og ny kjole er på. Kjolen har jeg faktisk på fordi den er så tung, og vi trenger virkelig ikke mer overvekt i koffertene. Vi sjekket inn ca 25 kilo på vei ned (da lå håndbagasjekoffertene oppi de større koffertene), og jeg gruer meg litt til innsjekk. Heldigvis har Rolf sagt han betaler overvekten siden vi ikke har meket oss til å sjekke inn et ekstra kolli denne gangen.

Jetlaged

Det merkes at vi er i en annen tidssone, men heldigvis gir det seg kun utslag i at jeg er veldig tidlig våken etter New York tid- våkner før 06:00 hver dag. Jeg tror likevel det er ulike årsaker til hvorfor jeg våkner så tidlig, i tillegg til den åpenbare tidsforskjellen.

Hjemme sover vi aldri en natt uten oppvåkning, enkelt fordi jeg alltid sover lett for å kunne høre om barna våkner og kommer inn i vår seng. Som foreldre utvikler man en skikkelig edderkoppsans på når barna begynner og våkne eller skulle trenge foreldrene sine om natta, og de gangene de begge sover rundt uten å komme inn i vår seng, da må hønemor inn å kikke til gutta at de har det bra. I tillegg har vi oss, som seg hør og bør på kjærestetur, en ettermiddagshvil hver dag. Det blir mange skritt, inntrykk og opplevelser på en dag her borte i New York, så godt å kunne slappe av litt mellom slagene. En av fordelene med at vi gjorde så mange typiske turist-ting sist vi var her, er at vi slapper mer av denne gangen og har ikke ti attraksjoner vi vil se hver dag.

I dag våknet vi til snø! Julestemningen er komplett, virkelig. I dag er planen Central park, hvor vi selvsagt var sist gang også, men denne gangen er det fordi vi liker plassen- ikke for å krysse den av på Bucketlisten. Satser på at det er passe magisk der i dag med snø, frosne neser og god stemning. Vi skal også ha en siste shoppingrunde før koffertene pakkes for denne gang. Flyet går sent i morgen, så vi har heldigvis noen timer å nyte siste rest av byen og turen, før vi skal hjem og kysse og klemme på barna til de blir gale av oss.

I går ramlet vi over det vi antar er et kunstprosjekt i undergrunnen. Tusenvis av post-it lapper med personlige budskap hang på Union Square station.

Vi spiste på Pete's Tavern som visstnok er en av de eldste spisestedene i NYC. Vi havnet her helt tilfeldig, men antallet lunsjgjester tilsier at denne plassen er populær. Det hang selvsagt mange bilder av eieren med diverse kjendiser som har besøkt restauranten.

Siden Rolf fortsatt sover søtt er bildet tatt fra frokostområdet på hotellet. Skal ta mange koselige bilder senere i dag.

Det kommer en "spise på tur med mini-mage-guide" i løpet av kun kort tid, det samme med ett eller flere innlegg med mine NYC-tips og favoritter.

Hallo julestemning

I går var vi ved Rockefeller, og snakk om umiddelbar julestemning. Det berømte varehuset SAKS fifth avenue var dekorert i lys, og spilte musikk fra blant annet Hjemme Alene så det ljomet i kvartalene. Det var det største juletreet jeg noen gang har sett, skøytebane og jule-person som jeg er fikk jeg tårer i øynene. Åh, det var så fint.

Det er virkelig kalde dager her i NYC, men vi var forberedt så har både ullundertøy og tykke jakker med oss. Det er helst kaldt når det blåser, men helt levelig. I går var vi på Marc Jacobs i Greenwich village, og handlet julegave til meg fra Rolf, eksamensgave til meg selv fra meg selv og julegave til lillesøster. Vi handlet for noen tusen på andre butikker også, mellom annet sko til Rolf og barna på Foot Locker. Jeg klarte ikke bestemme meg ang noen flotte, hvite Adidas, så vi må tilbake på en av de mange i dag slik at jeg kan kjøpe de.

I dag er planen Union Square, som mannen min vil se, før shoppingbonanza. I morgen skal vi kose oss lenge i Central Park, så prøver og få unna mesteparten av shoppingen i dag. Allerede fylt en koffert med deilige nye saker- blant annet en ny buksedress som blir mitt juleantrekk.

Grand Central Terminal

SAKS 5th Avenue

Skøytebanen ved Rockefeller

Dette må nesten være verdens største juletre?

Noen bilder fra de første dagene i NYC

Utsikten fra hotellrommet. Funfact: vi ser rett ned på hotellet vi bodde på forrige gang vi var her.

En obligatorisk tur til Times Square må til.

Julestemning i Bryant park- som er begges favorittsted i NYC.

Prøvde churros- de med karamell og sjokolade var himmelsk, men snakk om dumping-materiale.

Selfiedronningen

Juletreet i Bryant park, hvor det var julemarked og skøytebane.

I kveld skal vi ned til Rockefeller og se det store som for mange nordmenn er kjent som juletreet i Alene hjemme hvor Kevin og mammaen finner hverandre igjen.

Vi koser oss sånn, og selv om vi savner barna er skuldrene senket og vi kjenner på hvor godt vi hadde av en kjærestetur. Nå er det snart julegaveshopping til mor selv som står på plakaten, jeg har snust meg fram til en veske Rolf skal kjøpe til meg til jul. Så da er vi straks på vei til Greenwich village, før vi ser om det blir shopping i Soho eller noe annet knask etter på. Både Rolf og jeg vil oppgradere garderoben litt.

På Gardemoen

Da Haugesund (dessverre) ikke er verdens navle, blir det noen timer venting på oss her på Gardemoen, før vi boarder flyet til New York. Det var vemodig å levere barna i barnehagen, stakk skikkelig i mammahjertet da vi kysset dem hadet, men vi vet jo at både de og vi virkelig skal kose oss glugg den nærmeste uken.

Ikke bare bare å finne noe for minimagen her, men en svindyr salat (155kr for den boksen) har jeg fanget meg, og det er nok både til et mellommåltid og lunsj her.

Rolf har seg en liten cowboystrekk, mens jeg nyter starbuckskaffi og en god bok, mens jeg kikker på folk (alltid så mye rart, morsomt, kult på steder hvor så mange mennesker møtes). Tror ikke det helt har gått opp for oss at vi snart er i USA, og min favorittby i hele verden, New York.

Sandnøtter

Min julekakefavoritt er sandnøtter, de er enkle å lage, passer perfekt til en kopp kaffi og holder seg godt i en lukket kakeboks.

Du trenger:

250 g romtemperert smør

250 g sukker

1 egg

1 ts vaniljesukker

500 g potetmel

125 g hvetemel

Slik gjør du:

Sett stekeovnen på 200 °C og finn fram en stekeplate dekket med bakepapir.

Visp smør og sukker til det er en luftig smørkrem.

Tilsett egget og bland det godt i. Bland vaniljesukker, potetmel og hvetemel og sikt det i resten av deigen. Kna deigen godt.

Trill små kuler som du setter på stekebrettet, cirka 20 pr brett.

Gjør sandnøttene flatere ved å trykke en gaffel ned over deigkulen.

Hakk opp mandler, pensle sandnøttene med et pisket egg og strø over de hakkete mandlene.

Stek kulene midt i ovnen i ca 10 minutter. Sandnøtter skal fortsatt være lyse etter endt steketid.

Jeg glemte å ta bilde av sandnøttene, men cirka sånn ser de ut. Nam!

EPI-pennen

I disse adventstider er det mange som pynter opp hjemme eller gir bort juleblomster i gave. På sykehjemmet hvor jeg arbeider har vi restriksjoner på hvilke juleplanter som kan gis til pasientene, brukes i dekorasjon og så videre. Det er ganske enkelt fordi vi er mange som blir syke av å være i nærheten av disse plantene, fordi vi har kols, astma eller som meg; er hyperallergisk.

På mandag hadde jeg bakvakt i en annen etasje, hvor det hadde sneket seg inn en juleplante. Jeg satt på vaktrommet i min egen etasje da jeg kjente hele huden begynte og klø, det prikket inni meg og jeg kjente en merkelig rastløs følelse i kroppen. Jeg har vært med på dette før, så jeg ringte til legevakten, som ville sende ambulanse til meg. Jeg nektet det, syns jo det hørtes veldig mye ut, så jeg fikk avtalt at en kollega skulle kjøre meg med en gang, men heller ringe AMK (113) om jeg ble verre. På den korte kjøreturen bort til legevakten kjente jeg at jeg ble enda dårligere, kortpustet og angstpåvirket siden pusten min ikke var optimal. Jeg ble skysset gjennom venteværelset, og innen kort tid hadde jeg fått den første sprøyten med adrenalin i skinka. Jeg fikk i tillegg Sulo-cortef som har lengre virketid og enda en dose adrenalin før jeg kunne tusle hjemover.

Husk at det er mange blomster som er mer allergivennlige om du skal gi bort i gave, spesielt på institusjoner og sykehus er juleblomster en uting. Nå har jeg fått adrenalinsprøyte som jeg må ha med meg til enhver tid, og en skriftlig bekreftelse fra apoteket at jeg må ha den med ombord i flyet når vi reiser neste uke. Rolf fikk litt noia over tanken på at jeg skal få reaksjon i utlandet, så nå kan han slappe litt av- helt til han evt må stikke meg i låret med EPI-pennen midt på Times Square da.

Sjekk deg

I går var jeg til kontroll på gynekologisk på sykehuset. Da jeg fikk komplikasjoner etter lillebrors fødsel, ble det utført en del operasjoner i dette området, og siden jeg den siste tiden har hatt til dels store smerter nede i magen, ville de undersøke at alt stod bra til. Gynekologen spurte meg om når jeg sist tok en celleprøve, som er to år siden. Og da sa hun at det enda var et år til jeg trengte ta en ny- jeg har alltid trodd det var to år mellom som var anbefalt.

Likevel, sykepleier og medmenneske som jeg er, tenkte jeg å minne flere på: #sjekkdeg. Det er en kampanje i Thea Steens minne, en ung kvinne som fikk livmorhalskreft og som dessverre døde tidligere i år, som oppfordrer kvinner til å sjekke seg for celleforandringer.

Alt for mange av oss kvinner unnlater å sjekke seg, og for noen kam det få fatale følger. Ingen syns vel det er super-digg å ligge og skreve i gynekologstolen, men en undersøkelse som knapt tar mer enn to minutt, kan faktisk redde livet ditt. Den som utfører undersøkelsen er profesjonell, kommer ikke til å fortelle om underlivet ditt til naboen, ei heller se på dine private deler som noe veldig spesielt. Mest sannsynlig har de sett så mye rart at du skal nok ha pyntet med glitterspray og julekuler der nede, for at legen i det hele tatt hadde husket episoden neste dag.

Ikke la en undersøkelse som kan være livreddende utelates fordi den kan oppleves flau, pinlig eller ubehagelig. Du trenger ikke gå til fastlegen om du ikke ønsker det, du kan sjekke deg hos gynekolog og det er kun en gang hvert tredje år, med mindre det er celleforandringer selvsagt- som ikke automatisk betyr kreft, men som må følges opp videre. Og sjekker du deg når du bør, kan man oppdage slike forandringer på et svært tidlig stadium, og det kan redde livet ditt.

#sjekkdeg

04.12.2016

Julen er en høytid med mange tradisjoner, og etter jeg ble samboer med Rolf- spesielt etter vi fikk barn, er tradisjoner noe som betyr mer og mer. Noen har vi skapt sammen, noe er fra min familie. Rolf og jeg har en del like tradisjoner fra vi var små, men det er jeg som holder mest på de, sikkert fordi jeg er ganske sentimental og fordi jeg tar julen ytterst seriøst. Her er noen av de vi har her i huset: 

 

Førjulstiden

 Første søndag i advent åpner for pynt. Som i mange familier starter julen forsiktig første søndag i advent, da spesielt med adventsstjerne(r), syvarmede lysestaker og utelys. Nisser og slikt kommer mer inn i desember, spesielt i år som advent starter såpass tidlig. Julekalenderen er hellig i denne familien, og det planlegges lenge hva som skal i den. Nå er det kun barna som har sjokolade- og pakkekalender, mens Rolf og jeg har en hver sin Flax julekalender og en hver fra det lokale korpset. Barna får både opplevelser og gaver i sin kalender, i år får de mellom annet tegnebrett, tøfler, lørdagsgodt, tur i svømmehallen og at vi skal grille kveldsmaten på bålpannen.  Rolf kommer til å klikke den ettermiddagen de får hvert sitt munspill, tror den henger på en ettermiddag (det er da de åpner gavekalenderen slik at det ikke blir krig fordi de vil ha en kjekk gave med i barnehagen) jeg skal på ettermiddagsvakt *ond latter*. I år har vi jo også besøk av Elf on the shelf, som er en ny tradisjon som jeg koser meg gløgg med. 

 

I førjulstiden fokuserer vi på hygge, ofte innendørs relatert til været her på vestlandet, og en av favorittene er selvsagt å lage pepperkakehus og bake litt julekaker. Barna elsker pepperkaker, mens Rolf og jeg ikke er de som spiser de store mengdene julekaker, selv om jeg alltid må lage noen slag- et av de er sandnøtter som er min julefavoritt. Det er alltid noe kaotisk når vi baker med barna, men de koser seg virkelig. I adventstiden tenner vi masse telys, lager litt ekstra god kveldsmat, kakao med krem kanskje også. Storebror og jeg snakker om gode hemmeligheter, nissen og om ønsker. Vi er også opptatt av veldedighet her i førjulstiden, og donerer gaver til ulike lokale veldedige formål, og i år skal vi også donere en del klær og leker til Kilden. Barn skal også lære seg at det ikke er alle som gleder seg til jul, og selv om mine fortsatt er for små til å forstå akkurat det, skaper vi gode verdier og tradisjoner for barna ved å la de delta på dette fra de er små av. 

 

Lille juleaften

 Min favorittkveld gjennom hele året- helt garantert. Man kjenner alle forventningene til juleaften i magen, men denne dagen er ikke fullt så kaotisk som juleaften ofte blir med barn. Det er et herlig kaos asså, men det slappes mer av lille juleaften enn på juelaften, det er sikkert og visst. Det er Grevinnen og hovmesteren, det er peanøtt-blandingen til pappa, det er å endelig pynte juletreet og kjenne den gode følelsen inni seg når lysene tennes og vi kan legge gavene under treet. Det er gløgg og tente lys, legge pinnekjøttet i vann og se over at alt vi trenger til den store morgendagen er i hus. Det er forventningsfulle barn og voksne, det er god kvelds og beina på bordet. I år kommer lillesøster og hennes to gutter til oss lille juleaften (svogeren min er i Nordsjøen om jul), og det blir veldig stas å ha de i hus også denne kvelden. Det siste som skjer før leggetid er selvsagt at julestrømpene henges på skoskapet i gangen, slik at barna passerer de neste morgen. 

 

Juleaften

Det gjøres fortsatt et poeng i min familie av at juleaften var den eneste dagen i året jeg var tidlig oppe helt frivillig da jeg var yngre. Og fortsatt våkner jeg alltid grytidlig den fineste dagen i året. Det er noe eget å tusle inn i stuen hvor juletreet står og lyser i mørket, refleksjonene i gavepapiret og den stemningen som man bare må oppleve- som ikke kan forklares. Julestrømpene til barn og voksne er klar, og mens kaffelukta brer seg i huset våkner resten av familien sakte, men sikkert opp til fyr i peisen, godteri og barne tv. Mann og barn må i kjellerstuen klokka 11, for da er det Tre nøtter til Askepott hvor sms-utveksling mellom meg og kusinen min med sitater fra filmen flyr frem og tilbake. Alle vet jeg elsker denne filmen, så av og til spæmmes Facebookprofilen min også med sitat underveis. I år har jeg heldigvis søsteren min å se den med, vi elsker filmen begge to, og som for veldig mange andre i Norges land er det ikke jul før SPOILERALARM Askepott har fått prinsen. 

 

Julemiddagen her i huset er pinnekjøtt med kålrotstappe, rødkål, poteter og pølser. Kålerabistappen er selvsagt hellig, og det er kun jeg som får lov å lage den- det er en fast husregel. Dessert i år blir riskrem, tidligere år har vi hatt Dronning Maud, men jeg får den ikke alltid til og det gidder jeg ikke stresse med på juleaften eller dagen før. Om formiddagen har vi grøt med mandel i, vinneren får marsipangris og barna får alltid åpne en gave etterpå slik at ventetiden kortes litt ned. Vi daffer vanligvis rundt i koseklær til klokken nærmer seg spisetid, da er det på med finstasen for alle mann. For meg som barn var det virkelig jul da pappa kom ut fra badet, han var alltid sistemann som var klar, og da visste jeg at middag, og selvsagt gavene, var nært forestående. 

 

Juleaften er det ekstra høyt under taket. Barn skal få være barn, spesielt denne dagen som er så full av forventninger for oss alle. At vi må passe på gavene som hauker er helt innafor, selvsagt har barna lyst å kneppe på, rive litt i papiret eller åpne. Ingen får kjeft for det her i huset, for det står tross alt et tre midt i stua med all slags fristelser under. Barna tvinges selvsagt ikke til å spise pinnekjøtt om de ikke liker det, enn så lenge har det gått i pølser. Og alt i julestrømpen kan spises hele dagen, om man ikke vil at barna skal forspise seg på nissesjokolade, må man faktisk begrense seg når man fyller strømpen, ikke ta det fra barna utover dagen fordi strømpen er for full av kvalmende sukkerfylte saker. Vi hiver oppi en liten gave, som gir litt aktivisering (f.eks tegnesaker eller en kjekk leke), det tar opp mye av plassen slik at det ikke henger en slank og slukøret sokk på skoskapet julemorgenen. 

 

Etter middagen er ryddet bort er det selvsagt tid for gaver. Denne delen av julaften er et kaos uten like, men sånn skal det være med småbarn i hus. Vi pleier alltid ta en eller to pauser i gaveoppakkingen, slik at barna kan få leke med noe av det de har fått, og slik at vi voksne kan nyte litt kaffi, evt venter vi med dessert til en stund etter maten og spiser den i pausen, og det er deilig å få strekke litt på beina og lufte seg litt. Vi åpner en og en gave slik at alle ser hva man får, og i år har vi funnet ut at en del av de tydelig myke gavene til barna åpner vi voksne. De er nok ikke så veloppdragne i en alder av to og fire at de er supertakknemmlige for ullundertøy og sengetøy- det er det vel helst mora som blir glad for tenker jeg. 

 

Det deiligste med hele juleaften (nesten), er når ungerer lagt, gavepapir ryddet bort, gavene sortert i hauger er å ta på koseklær, tjukkelabber og kveile seg oppi sofaen med en restebit av pinnekjøttet og et glass øl eller julebrus. Kjenne roen senke seg, reflektere over dagen og tenke at det jammen er litt godt at det er et år til neste gang. 

 

 


Jeg fant ingen brukende bilder fra julefeiringen i fjor, så da ble det et bilde av juledekorasjonen som står ved peisen. 

 

Å ta en slankeoperasjon

Både før og etter jeg tok operasjon har det kommet både spørsmål og kommentarer- både positive og negative, om valget om å ta en slankeoperasjon. De fleste kommentarene som er av skeptisk eller negativ karakter går ofte på at det er en lettvint løsning, faren for komplikasjoner og alle utfordringene man får resten av livet. Derfor vil jeg gjerne ta for meg noen av disse påstandene og forklare de, sett i fra mitt ståsted, mine erfaringer og erfaringer jeg er blitt fortalt.

 

En enkel løsning

For de aller fleste som tar valget om å søke en slankeoperasjon, er det ikke fordi det er den enkleste utveien, men fordi det er den eneste veien ut av ekstrem overvekt. Med overvekt kommer det mye skamfølelse, og for meg personlig var det rett ut helt grusomt å måtte innse at jeg hadde så lite kontroll på helsen min, på min egen kroppsvekt at jeg ikke hadde en sjanse til å redusere den alene. Jeg skammet meg når jeg sa til min fastlege at jeg ville søkes til operasjon, og gikk mange ganger fra en legetime hvor jeg hadde feiget ut å spørre om å bli henvist. I årenes løp har jeg forsøkt alt av slankekurer, trening, livsstilsendring- you name it. Noen ganger til og med i skjul, for det var flaut å være den som måtte på diett. Det er mange grunner til overvekt, og jeg har mange- og flere av de er for private til å deles her, men aldri tro at den som er overvektig ikke er fullstendig klar over overvekten sin, og at mange har vonde følelser rundt sin egen (store) kropp. Alle har hørt om noen som har "lurt" seg til en operasjon, men man opereres ikke for overvekt i det offentlige om man ikke har kriteriene til det, selv om man lyver aldri så mye om antall år på slankekur før man henvises. Selv om noen kanskje bruker en slankeoperasjon som en "enkel løsning", stemmer ikke det med flertallet av oss som tar dette valget. For oss handler det om helse, selvfølelse og livskvalitet. 

 

Etter en operasjon er det ikke slik at hverdagen er rosenrød bare fordi man går ned i vekt. Mange ser bare vektreduksjonen uten å forstå hvor stor del av hverdagen som er endret, og hvor hardt man faktisk jobber- spesielt med psyken. Det er ikke enkelt å plutselig ikke kunne spise som før, man kan ikke "sprekke" som ved en vanlig slankekur, da blir man skikkelig syk og dårlig. Maten smaker ikke nødvendigvis som før, man kan bli dårlig av de minste mengder av mat som for eksempel pasta eller brød. Kroppen endrer seg, hodet henger ikke med, man møter mange meninger og man har kanskje ikke helt forstått hvilken stor endring man har utsatt seg for. Selvsagt har man gjort det dette mot seg selv fordi man ønsker det og fordi man må, men det betyr ikke at det er enkelt. Det er ikke uvanlig at noen slankeopererte utvikler spiseforstyrrelser, får rusproblemer, samlivsproblemer eller psykiske symptom. For det er ikke enkelt, ikke for de som ikke opplever slike negative sider ved operasjonen i ettertid. 

 

Komplikasjoner

Som ved alle kirurgiske inngrep er det også fare for komplikasjoner ved fedmekirurgi. Fistler, tarmslyng, underernæring, gallesten osv er ikke uhørt, men i forhold til antall operasjoner som utføres er ikke antallet komplikasjoner høyt. Selvsagt er det tragisk for de som får komplikasjoner, men komplikasjoner er ikke vanlige nok til at det er farefullt å la seg operere. Dersom man ikke følger retningslinjer for slankeopererte etter inngrepet, kan det være med på å skape uheldige situasjoner. Vi må være strenge med hva vi spiser nok av slik at vi ikke får proteinmangel eller underernæring, vi må konstant jobbe med holdningen vår til mat- for den gjorde oss overvektige i utgangspunktet, man må passe seg for å trøste seg med for eksempel alkohol i stedet for mat, man må følge en streng matplan de første dagene, ukene og månedene etter inngrepet. En slankeoperasjon er kontinuerlig arbeid. 

 

Hengehud og gammal i tryne

På en fest jeg var på var det en som uttalte seg veldig negativt om slankeopererte, og det store argumentet var at de som opererer seg etterhvert ser "så gamle ut i trynet". Etter nesten 50 kilo av ser jeg overhodet ikke eldre ut enn mine 34 år, jeg ser bedre ut enn noen gang. Og selv om noen kanskje blir veldig smale i  ansiktet, får kalkunhals eller kanskje ser eldre ut enn sine år, er det virkelig ikke et argument for å ikke foreta en operasjon. Jeg har ikke først og fremst tatt operasjon for å bli tynn og vakker, men for min egen helses del. Overvekt er, uansett hvordan man vrir og vender på det, forbundet med stor helserisiko, som kreft, karsykdom, slag, demenssykdom, diabetes og skjelettsykdommer. At jeg forandrer utseende er det dere ser, men ingen av dere ser helsegevinsten min.

Før operasjonen gikk jeg på sterke, reseptbelagte smertestillende hver eneste dag, på skikkelig vonde dager måtte jeg til og med ha sterke morfinpreparater bare for å kunne fungere. Dette var relatert til komplikasjonene jeg fikk da lillebror kom til verden, men selvsagt hjalp ikke overvekten på problemene. Det sliter på kroppen å bære de ekstra kiloene. Hadde noen gitt meg en sekk lik antall kilo jeg har gått ned nå, hadde jeg ikke klart å ære den- og det er kiloer mitt skjelett har holdt oppe over mange år. Jeg hadde svangerskapsdiabetes i begge graviditetene, jeg hadde jernmangel, lite overskudd og et forjævelig selvbilde. Nå har jeg ikke tatt smertestillende daglig på flere måneder, jeg er snart friskmeldt til å jobbe heltid igjen, jeg blir ikke andpusten av å gå opp trapper, jeg digger trening, jeg går med hodet høyt hevet og føler meg som meg selv igjen. Jeg unngår ikke sosiale sammenkomster lengre, jeg føler ikke at alle snakker om vekten min (i negativ forstand) og jeg har ne kropp som fungerer nesten optimalt. Ungene mine har en gladere mamma med overskudd, og mannen min har e kone som kan være med i stedenfor å ligge i sengen med sterke smerter og tunge tanker. 

 

Man skal tenke seg godt om før man tar en operasjon, og derfor er det nok ikke så dumt at ventetiden på å bli operert er lang. Ventetiden er en prøvelse når man er så klar for å ta dette steget, men man må jobbe med hodet hele veien. Man går ikke ned i vekt for alltid, og man må endre livet og livsstilen også med en slankeoperasjon, for det er ingen garantier for at vekttapet blir som du ønsker eller at man ikke legger på seg igjen. Man må endre vanene sine, tankegangen og livet, for man har denne sjansen til å bli kvitt ekstrem overvekt, og den sjansen må man utnytte. Og det er langt fra enkelt arbeid, men det er heller ikke umulig.



Det sier seg vel selv at livet er enklere på den høyre siden av bildene? 

 

 

 

Elf on the shelf is here

Storebror ble glad og overrasket da elf'ene hadde laget pakkekalender til han i løpet av natten. Det er to rampenisser i huset vårt, vi lånte bort en slik at en annen familie også kan ha besøk nå i desember. Blir spennende å se hva de finner på i morgen.

Lillebror forstod ikke helt opplegget (som forventet), og forstod heller ikke at han ikke kunne få mer enn en sjokolade fra adventskalenderen mormor har kommet med. 24 dager med raserianfall på morgenkvisten blir vel nesten en tradisjon det, eller..?

Jeg komme ikke til å spamme bloggen med #elfontheshelf2016, men på Instagram blir det nok bilder hver dag. Hæsjtægg "hu mor kosa seg nå".

Cecilie

Cecilie

34, Haugesund

Veien mot et nytt og lettere liv etter slankeoperasjon / Gastric sleeve mai 2016. Blogger om mye rart, men primært om livet som overvektig, slankeoperert, kone, karrierekvinne, student og mamma.

Kategorier

Arkiv

hits