En god gjerning

Hvert år så lenge jeg kan huske har jeg donert julegaver til Kirkens Bymisjon og andre veldedige organisasjoner som gir bort gaver til noen som ikke har de samme mulighetene til gaver som vi har. Jeg syns det er helt på sin plass å dele av de godene man har, og storebror har de to siste årene vært med for å levere gavene, en tradisjon vi skal fortsette med så lenge det finnes mennesker som har behov for denne gjerningen.

Kirkens bymisjon har startet strikkedugnad, og håper gode mennesker vil bli med å strikke skjerf som skal lyse opp og sette fokus på at det er mennesker i samfunnet vårt som gruer seg til jul. Man kjøper garn i en oransje farge, både fargekode og oppskrift finner du i denne linken.

Litt skrudd i hodet

I dag var det veiedag, og selv om jeg har gått ned nesten to kilo siden forrige uke, ble jeg litt skuffet da vekten stoppet på det tallet jeg håpte jeg lå under denne uken. Det er merkelig at man kan bli skuffet over en såpass vektreduksjon som nærmere to kilo er på en uke, og jeg vet jeg ikke har spist helt optimalt den siste tiden som selvsagt spiller inn, men likevel kjenner jeg litt på det, skuffelsen altså.

Jeg har gått ned nesten 50 % av overvekten min, og det siden slutten av april. Det er jo helt sinnsykt når jeg tenker på det. Om ti kilo når jeg et viktig personlig mål, og gleder meg til å dele det når der skjer.

Nå skal mannen på volleyballtrening, ungene skal i seng og mor skal kose seg med strikketøy, kaffi og oppskåret eple. Og kanskje en bit sukkerfri sjokolade.

Treningsmotivasjon

Nå om dagen er trening blitt en del av min hverdag. Jeg forsøker og få inn tre-fire økter i uka, alt over av aktivitet er ren bonus. Jeg har mang en gang vært støttemedlem i ulike treningsentre, alt for ofte har jeg vært "avhengig" av at jeg hadde noen med meg på trening siden jeg følte meg så synlig blant de slanke og trente menneskene som trente samtidig. Noen ganger dabbet entusiasmen ut på grunn av meg, andre ganger på grunn av at andre mistet interessen. Nå kjenner jeg det i hele kroppen om det går noen dager mellom treningsøktene, jeg elsker og kjenne at musklene jobber, at jeg blir andpusten og svetten renner. Noen enkle grep kan jeg anbefale for å få gang på treningen: 

 

- Bestem deg, og gjør det. Ingenting skjer om du sitter hjemme, og selv om dørstokkmila kan føles lang kommer du ikke til å angre på at du startet. Sitatet går vel noe som at man angrer aldri på en treningsøkt. 

 

- Finn et treningssenter du kan trives på. Sjekk med venner, på nettet og eventuell ta en tur innom de ulike treningssentrene rundt deg. Jeg har sluttet på treningssenter fordi jeg ikke likte det, både på grunn av ulike personer som trener der og ansatte som jobber der. Nå trener jeg på Actic, som er lite og har mindre tilbud enn de største sentrene, men jeg stortrives. Her er det mennesker i alle aldre og størrelser, de har styrkeapparater og oppvarmingsrom med både sykkel, romaskin, tredemøller og elipsemaskiner. I tillegg har de saltimer som spinning, pilates og MLR. 

 

- Sett deg et mål. Om målet er vektnedgang, løpe fem kilometer eller bli sterkere blir man motivert av å ha et mål med treningen. Et av mine mål er å trene opp kjernemuskulaturen etter jeg var sengeliggende etter respirator og traumekirurgi, og å kunne jogge 5 kilometeren i KK-mila neste år. Mitt største mål er likevel at trening skal bli en del av hverdagen, og der er jeg på god vei. Skal jeg kunne holde vekten resten av livet, må trening være en del av min rutine og det er det jeg jobber med nå. 

 

- Finn en treningsform som du liker og som gir de resultatene du ønsker. Trening skal være gøy og meningsfylt, ikke et ork som man piner seg gjennom. Jeg liker både saltimer og styrketrening, og syns det er topp å kombinere. Jeg er ikke like glad i intervalltrening på tredemølla, men det er så sinnsykt effektivt med tanke på kondisjon og fettforbrenning. Og skal jeg nå målet om å ikke dø i løpet av fem kilometeren under KK-mila. 

 

- Husk at trening og kosthold må samsvare. Dersom du ønsker å gå ned i vekt eller stramme deg opp, er det viktig å huske at man også må endre kostholdet. Det nytter ikke trene i 45 minutter for å så svinge innom McDonalds eller spise sjokolade i bilen på vei hjem. Jeg leste en plass at man skal tenke at kostholdet utgjør 80% av en sunn livsstil, trening kun 20%.  

 

- Vær aktivogså utenom treningen. Gå turer, svøm eller t trappene istedenfor heisen. Når du merker at kondisjon og utholdenhet blir bedre, får du mer overskudd til en aktiv hverdag. 

 



 

 


 

 

 



Olali-hytta som ligger i Etnefjellene. Det er ca.5 kilometer inn til hytta, finfin tur for store og små. 


 

 

Dumping

Det virker som det er tendenser til diskusjon innad i grupper for slankeopererte om vi som er sleeveopererte får dumping eller ikke. Dumpingsyndrom kommer når man spiser for mye, for fort og aller helst når man spiser fy-fy mat. Dumping kan gi smerter, hjertebank, svettetokter, hodepine, skjelvinger, ubehag osv. Jeg slet en del med søvndumping i starten, dvs jeg ble så sinnsykt trøtt etter måltider, spesielt varmmat. Har også kastet opp når jeg har drukket for tidlig etter et måltid.

I dag har min kjære Rolf bursdag, og jeg laget derfor hans favorittdessert panna cotta til kaffekos etter middag. I jordbærcoulisen som man har på panna cottaen var det en del sukker (ny oppskrift, jeg bruker vanligvis melis), pluss at panna cotta består i stor grad av fløte og sukker. Det var egentlig ikke store mengden jeg spiste, men jeg ble kvalm, kastet opp, kaldsvettet, fikk magesmerter og måtte bare legge meg ned på en liten time. Gikk glipp av et møte i barnehagen, men hell i uhell var farmor til ungene her for å være barnevakt, og passet dem mens jeg sov og Rolf gikk på møte.

Kjenner fortsatt kroppen jobber med desserten, hele magen og tarmene vrir seg og romler. Så jeg tror jeg kan bekrefte at joda, man kan få dumping også som sleeveoperert.

Synderen

Fete overskrifter

I dagens VG kan man lese en artikkel om slankeoperasjon, vinklet slik at man burde satse på forebygging og annen hjelp enn kirurgi når man er sykelig overvektig. Man kan lese om en kvinne som gikk ned 40 kilo ved hjelp av livsstilskurs, som valgte det foran operasjon som hun følte ble presset på henne da hun tok opp overvekten sin med fastlegen sin. Slik artikler irriterer meg grenseløst. De er ofte unyanserte, de vier stor plass til det som jeg oppfatter som det negativt ladete, og liten plass til motparten. I artikkelen siteres Villy Våge, kirurgen som anses som pioneren innen bariatrisk kirurgi (slankeoperasjon) i Norge, og han sier som mye forskning også viser, ved ekstrem overvekt er det kirurgi som har det beste resultat, og som i mange tilfeller det eneste som holder overvekten nede.

 

Selvsagt er det mennesker som klarer å slanke bort selv ekstrem overvekt, men det er sjelden. Ikke helt uten grunn at slike tilfeller løftes frem i media, vektklubben eller hos Grete Roede, for de er enkelttilfeller. Det vises også til at veldig mange som slanker seg ved hjelp av livsstilsendring enten på eget initiativ eller ved hjelp av kurs ofte går opp igjen i vekt, og av egen erfaring vet jeg at ofte legger man på seg mer enn man har tatt av. Andelen som holder vekten gjennom kirurgi er større, selv om det er noen som legger på seg igjen av slankeopererte også. 

 

Skal man søke slankeoperasjon må man ha BMI over 40 eller BMI over 35 med tilleggssykdommer som følge av overvekten (høyt blodtrykk, diabetes, pcos osv.). Det vil si mennesker som har sykelig overvekt som kan risikere både livsstilsykdommer og et forkortet liv som følge av fedme. Det er ikke 20-30 kilo som skal av hos de fleste, men kanskje 50-100 kilo. Det er mennesker som ikke kan jobbe, fungere normalt i hverdagen eller som regelrett blir syk av sin egen vekt. Og derfor er staten pliktig til å hjelpe de med å redusere vekten for å bedre helsen. 

 

Jeg er helt enig i at det må fokuseres på forebygging, spesielt hos barn og unge. Sunn mat, aktivitet og fysisk fostring må inn i barnehage, skole og hverdagslivet for å forebygge overvekt, og sikre at gode holdninger til mat, søtsaker og aktivitet blir en del av dagliglivet. Mer gymnastikk i skolen, være mer ute i naturen, heimkunnskap og selvsagt må foresatte være aktiv i lag med sine barn. Jeg sier ikke at man skal dra på fjellet hver søndag eller ha aerobictimer i stua om ettermiddagen, men la barn få være i aktivitet, sykle, klatre, hoppe, svømme og danse. Det er viktig med livsstilsendringskurs som Grete Roede er et eksempel på, det er mange mennesker, hvert eneste år, som får et bedre liv. Det må likevel være plass for bariatrisk kirurgi for de av oss som har en overvekt som er potensielt dødelig for oss. For mennesker som meg som har gått på alle tenkelige dietter, trent og gått på livsstilskurs. Slankeoperasjon er, selv om noen tror det, ikke en enkel løsning, og det skal ikke være førstevalg, men for mange er det det eneste valget de har. Og da blir det for unyansert at en eller få står frem og har klart det "på egenhånd", når det blir enkelttilfeller og unntak. 

 

 


Noen uker før operasjonen som forandret livet mitt. 

 

 

 

 

Uken som gikk

Ukens trening: MRL-saltime, pluss spinning onsdag og torsdag, intervall 4x4 på mølle søndag. Satser på å få inn en økt eller to med styrke neste uke, som er litt mindre travel.

Ukens høydepunkt: Levere inn eksamen og ha en skikkelig kosehelg med familie og venner. Lørdag var vi på åpen brannstasjon med et vennepar med familie og søster med familie. Vi skulle egentlig gå tur på Litlaskogfjellet her i Grinde med venneparet, men det blåste sånn at vi avlyste det. I stedet ble det betasuppe til middag og eple-smuldrepai til dessert hos oss. Lørdag kveld fikk mannen endelig bruschetta igjen, og vi så en latterlig dårlig, men underholdende komedie men vi koset oss med maten. Søndag er kosedag med lek, kos, pannekaker til lunsj, strikketøy og for mye fjernsyn innendørs i regnet.

Ukens opplevelse: Skrive leserinnlegg selvsagt. I årenes løp har jeg mange ganger blitt oppmuntret til å skrive leserinnlegg, og det var veldig gøy, gitt. Innlegget på nettsiden til Haugesunds avis ble delt, kommentert og sørget for at jeg nesten kom inn på blogg.no topp 100 mest leste blogger den dagen. Så får vi se om jeg gjør det igjen en gang, kjekt var det i allefall.

Ukens sitat: Storebror elsker "we will rock you" med bandet Queen. En dag hørte vi på den og mora briljerte med sangstemme og å kunne teksten (pianobar-dronningen i sitt ess). Storebror kikket mildt på meg og sa: "Mamma, du trenger ikke synge". Takk skal du ha.

MRL og spinning

I går ble det MRL saltime på meg, og i dag tidlig ble det spinning. Det er ikke så lenge jeg har trent fast, men jeg kjenner allerede at det er lettere på disse ulike saltimene, samt at energi og overskudd er så mye bedre enn før. Jeg tror jeg snart kan hive meg på litt tyngre saltimer også.

I dag leverte jeg eksamenen som jeg måtte utsette på grunn av operasjonen. Den leveres med litt ambivalente følelser, da den er langt fra det beste jeg har produsert, samtidig er det deilig å være ferdig med den. Nå er det to arbeidskrav og en skoleeksamen som står for tur dette skolesemesteret før selve masteroppgaven skal skrives. Nerden i meg danser en liten dans for at jeg valgte å ta mastergrad selv om det var mange, inkludert meg selv til tider, som kanskje syns det var litt sprøtt med tanke på at jeg faktisk var kronisk smertepasient, småbarnsmor og skulle gifte meg en uke etter første campussamling.

Nå et det helg her i huset, har startet på et nytt strikkeprosjekt og alt skolearbeid utsettes til mandag kveld. Nå skal jeg nyte at eksamen er levert, kanskje slår jeg til med en øl og noen nøtter til kvelden.

Til irritasjon

På treningssenteret, som ellers i livet, er det greit med noen kjøreregler. Og i dag skal jeg opplyse om hvordan du oppfører deg på trening, etter min mening selvsagt.

1. Vask eller tørk av apparatene du bruker. Jeg trener på Actic, og her står det sprayflasker og henger papirbeholdere/klutebeholdere i hele lokalet, så det er null stress å vaske kjapt over apparatet etter du har brukt det. Det er utrolig ekkelt å se noens dåsesvette eller ryggsvette ligge igjen når du overtar apparatet. Eventuelt ha håndkle med som du dekker apparatet med.

2. Husk hygienen. Det er alt for mange som enten ikke vasker treningsklærne sine korrekt, eller ikke i det hele tatt, og som nok også slurver med den personlige hygienen. Her en dag var det en person som lukter så vondt at jeg vurderte å ikke varme opp. Det var langt fra en svettelukt man kan forvente i et lokale hvor mange er å trener. Lukten hang fortsatt i da vi skulle på tredemøllen etter styrketreningen. Det var også en som luktet veldig stramt inne i lokalet, og personlig syns jeg det er ubehagelig og viser at man tar lite hensyn til sine omgivelser. Man stinker faktisk ikke av ny svette, så lukter du, er det på tide med en dusj.

3. Ikke stå over meg når jeg trener og du skal ha apparatet etter meg. Si heller at du skal ha det når jeg er ferdig, og hold en viss avstand. Jeg haster ofte gjennom det jeg skal da, for det blir ubehagelig når noen horver rundt meg i påvente av at jeg skal bli ferdig.

4. Dersom jeg har øreproppene i ørene nytter det ikke å prate til meg, spesielt dårlig funker det dersom du sitter på apparatet ved siden av eller står bak meg. Ikke påstå jeg overser deg, jeg hører deg jo ikke.

5. Ikke innled samtaler i dusjen.

6. Dersom du jobber på treningssenteret er det selvsagt helt greit å komme med noen pointers om treningen min. Men at privatpersoner begynner en langvarig leksjon om et apparat jeg faktisk kan bruke og bruker rett, blir jeg litt sur av.

7. Det ser tåpelig ut om du, etter du er ferdig på et apparat, setter vektene til mye mer kilo enn du faktisk har trent med.

8. Ikke sitt på et apparat i 20 minutter uten å bruke set fordi du samtaler med noen. Reis deg og la oss andre få bruke det frem til du er ferdig med snikksnakket.

9. Ja, det ser tåpelig ut når du smiler, nikker og gjør deg deilig i speilet når du frivekter.

10. Overdrevne stønn og tilsynelatende parringsbrøl er både kleint og usjarmerende. At det kommer litt lyd er selvsagt forståelig, men hallo?! man trenger ikke utfordre smertegrensen som er 120 desibel.  

11. Lakksko eller dongeribukse kan ikke være særlig å trene i, men vær så god, jeg ler bare litt inni meg.
 

 

 

#trening #irritasjon

Foccacia-brød

Med utgangspunkt i denne oppskriften, har jeg trikset til min egen versjon av verdens beste foccaciabrød. Jeg er ikke så glad i urter og andre smakstilsetninger i hjemmelaget brød, derfor har jeg kuttet ut rosmarin, oliven osv fra denne oppskriften. Jeg hadde dette med i barselklubb i går, og det falt i smak og passet veldig bra til pastasalaten vi spiste. Det smaker også veldig godt til lasagne, pastaretter, andre typer salater og som en del av en antipasti/tapasrett med for eksempel oliven, forskjellig ost, spekeskinke og dyppet i aioli eller olivenolje. 

 

 

Dette trenger du: 

En kilo hvetemel

En pose tørrgjær (blå)

2 ss honning

2 ss sukker

1 ts salt 

9 dl vann 

1-2 dl nøytral olje som solsikke- eller rapsolje

Maldonsalt

 



 

 

Slik gjør du: 

Varm opp vannet til cirka 37 grader (lunkent)

Sikt hvetemel og gjær to ganger slik at brødet blir luftig og godt når det er ferdig

Ha i sukker, salt og honning, og spe på med lunket vann. Røren ska bli ganske løs

Hev over vann bad eller en lun plass under plast og kjøkkenhåndkle i ca en time

Ha røren over i langpanneform (jeg valgte to små langpanner slik at jeg kunne ha en med i klubb, og fryse ned resten til en annen anledning) 

Lag litt lommer i deigen med fingrene dine (ha olje på de så slipper du at deigen henger på fingrene), og ha over godt med olje (jeg bruker opp cirka 2 dl på en stor langpanne, en dl per liten langpanne

Ha over godt med Maldonsalt

Stek på 220 grader i cirka 15 minutter, badet skal være gyllent og litt spøtt oppå.

 

 



 

Jeg har av og til hakkete valnøtter over sammen med saltet, det er veldig godt. Man kan godt ha fetaost (som har ligget i vann, olje setter en smak på brødet), oliven, soltørkede tomater,rosmarin osv på, men jeg foretrekker som sagt brødet mer nøytralt og salt. 

 

 

 

#mat #foccacia #oppskrift

Leserinnlegg

I går valgte jeg å gjøre noe jeg mange ganger har blitt oppfordret til, jeg sendte inn et leserinnlegg til Haugesunds avis. Innlegget jeg postet The fat last sings ble lest av over 200 her inne på bloggen, delt på Facebook av venner og delt av Haugesunds avis sin egen Facebook-side. Faktisk kom jeg nesten inn på blogg.nos 100 mest leste norske blogger i går (111.plass), og var den nest mest leste bloggen i Haugesund (av de som blogger på blogg.no).

For en husmor fra landet er dette virkelig store greier. Spesielt siden det virker som jeg har mange som mener det samme som meg om akkurat dette. Mange hyggelige tilbakemeldinger, noen som ikke ser vitsen og mange heiarop. Kjekt å se at jeg ikke er helt på villspor med tanker og meninger, og deilig å få bruke skrivekløen min til noe halvfornuftig.

Nå må jeg sjekke focaccia-brødet jeg har til hevings (det beste jeg vet, oppskrift kommer), som jeg skal ta med i klubb i kveld. Husmor-genet får kjørt seg i dag.

Dessverre ingen rompebilder, dagens antrekk eller magebilder her inne, men en selfie skal dere få!

Høsten

Selv om det den siste tiden har vært opp mot tyve grader, kjenner jeg at det e røst i luften. Den litt kalde, krispy luften som om noen uker gir oss roser i kinnene og som får oss til å hente frem tykkere jakke og skjerf. Og det gleder jeg meg til. Selv om vi helst er vant til regn her på vestlandet om høsten, krysser jeg fingrene for lav sol, kald luft og opplett. Alle årstider har noe med seg, og om høsten setter jeg mest pris på: 

- Høstens farger. Til og med som liten jentunge elsket jeg fargene om høsten, trær som eksploderer i oransje, rødt og gult. 

 

- Skjerf, lue og hansker kommer snikende fra skuffen i gangen, og det er deilig å dra på seg før man stålsetter seg litt for å gå ut døren. 

 

- At det fortsatt er solbrillevær. Jeg virkelig elsker solbriller, og har til og med ønsket meg noen nye av Rolf til jul. 

 

- Mann og barn har bursdag. Jeg elsker jo å planlegge, kjøpe gaver og ha besøk, så å ha bursdagen til tre av fire i familien om høsten passer meg fint. Vi feirer begge barna samme helg da det bare er åtte dager som skiller bursdagene, og siden de ikke er gamle nok til rene barneselskap med barnehagen enda. Hele helga går til bursdagsfest, om lørdagen kjører vi rent familieselskap, og familie/venner/kompiser søndag hvor fadder med barn, kusiner med barn og venner med barn kommer. 

 

- Tenne lys i stuen når det er mørkt ute, og kanskje begynne med litt fyr i peisen. Tykke tepper over beina, og litt spøt eller en god bok før man legger seg for kvelden. 

 

- Vi får nytt kjøkken. Montørene kommer i uke 42, og innen de kommer må vi ha lagt nytt gulv, fjernet det gamle gulvet, hatt elektriker her og malt veggene. Jeg gleder meg sånn. 

 

- Søndagsturer med kakao i sekken, litt frost på vanndammene og frostrøyk. 

 

 

 



 


Foto
 

The fat lady sings

Etter at bloggeren Caroline Berg Eriksen, tidligere kjent som Fotballfruen, nok en gang postet et postpartum-bilde av sin kropp fire dager etter fødsel, har det blitt noen bølger i Blogglandia. Ikke det ramaskriket som det ble sist, men nok til at bloggere som mamsi.no og casakaos.blogg.no har reflektert (godt etter min mening) sine tanker rundt dette stuntet, og i tillegg har  Haugalandets største blogger skrevet et innlegg om reaksjonene på bildet. Dette innlegget skrives til feite kvinnfolk som går av skaftet for at fruen ser for bra ut etter fødsel. Parafrasert fra innlegget kan man lese at det visstnok er gjengs etter fødsel med joggebukser og fett hår, og derfor er det så krise at fruen viser frem sin trente fødselskropp. SÅ misforstått.

 

Jeg ser ikke så mange av disse feite barselkvinnene som kler seg i joggebukse, med melk på skjorta og med fett hår- ikke ute blant folk i det minste. At jeg ikke brydde meg så veldig om utseende innfor husets fire vegger den første tiden gikk vel mer på at jeg hadde renselse, var i et hormonelt kaos med tårekanalen på speed, bryster så såre at jeg beordret mannen å ringe legevakten for det kunne vel ikke stemme at brystvortene skulle bli lilla i ammeprosessen?, med nattevåk og nesegrus beundring av denne nye verdensborgeren som jeg og min kjære fakisk hadde laget. Likevel ville du aldri sett meg ute med verken joggebukse eller fett hår, selv om ræva har vært aldri så feit. Men dette er heller ikke poenget i debatten rundt trenden med å dele bilder av en kropp som nettopp har fødd. Selv om frøken Tønnessen titulerer sitt innlegg til feite kvinnfolk, tror jeg ikke hun mener dette er en debatt mellom tykk og tynn, for så unyansert kan man faktisk ikke være i 2016, så lite reflektert er man ikke om man følger litt med på andre blogger, kronikker eller kommentarer. Selv om jeg går inn under kategorien feite kvinnfolk, både før og etter mine fødsler, går ikke min kritikk eller mine tanker om disse bildene på at fotballfruen ser for bra ut. Det er andre tanker jeg gjør meg, som har ingenting med min eller noen andre sin vekt å gjøre. 

 

Berg Eriksen uttalte at det første bildet for snart tre år siden ødela mye av den første tiden med barnet da det ble så oppstandelse, og hun ville aldri gjort det om hun hadde forstått hvor stort omfanget ville bli. Nå som hun likevel velger å publisere et bilde igjen, henger hun det på knaggen at alle skal få være stolte av kroppen sin, at man ikke kan godta at det bare en en type kropp som kan hylles (les: uperfekte kropper er mer stuerent å publisere). Nå virker det ikke som det har blitt samme stormen som sist, men det kunne vel ikke bloggbedriften vite når bildet ble publisert, likevel det virker som at de fleste tenker at dette blir for gjennomskuelig et forsøk på å generere trafikk til bloggen og igjen gjøre seg aktuell for noe annet enn baby, TM-interiør og tredemølle. Oppstandelse i mediene, blogglandia og SoMe-kanalene er lukurativt, og de fleste lesere forstår at det faktisk er baktanken, uansett hvor godt man kamuflerer det i en ELSK DEG SELV-tale. Ikke kom med en preken om at alle skal være stolte over kroppen sin uansett form og størrelse, for den talen tåler faktisk et påkledd følgebilde. At man er stolt over å ha båret fram et lite mirakel, så er det vel mer naturlig å avbilde mirakelet da, eller? For de store bloggerne gir våre klikk penger i kassa. Jo flere lesere, jo mer attraktiv er man for annonsører. Blogg er markedsføring som fungerer, og man må holde seg interessant, aktuell og oppdatert for å henge med i kampen om pengene. Og at Fruen for første gang på lenge troner øverst på blogglisten er et resultat av at vi har klikket oss inn for å se om babyen var kommet, og nå venter vi på at bildet skal beklages eller forsvares, slik at det kan koke i kommentarfeltet, som ofte er det beste med hele bloggen, etter min mening.

 

Det påstås at dersom du har ekstra vekt er det mer godtatt å legge ut bilder av kroppen sin. Vel, man trenger ikke lese mange blogger, se mange reklamer eller i mange blader, at det er et tynt image som selger og som hylles med tilbakemeldinger som perfekt, du ser så bra ut, åh, den som så ut som deg. Det er vel ingen av toppbloggerne som er overvektige heller, så at en eller annen med ekstra vekt får noen minutter i Blogglandias hall of fame hører vel til unntakene? Jeg syns også at denne debatten ofte blir unyansert, da det i ene enden er veldig trente eller slanke som illustrerer julepyntingen i undertøy eller som får et bilde av ræva avbildet til slutt i innlegget uansett overskrift, og i den andre enden er det gjerne snakk om eksponering av overvekt som, uansett hvordan man vender på eller hyller motvekten til vår tids tynne ideal, er usunn i det lange løp. Og det er vel det som gjør at debatten blir lite konstruktiv, for man er enten sykelig overvektig og et dårlig forbilde, eller så er man for tynn, for trent, for opptatt av kalorier og eksponering av kroppen at man da også omtales som et dårlig forbilde. Det stemmer at alle kropper som har fødd er en mammakropp, men hvorfor dette opplegget med å vise den frem?

 

Kropper som har fødd er like ulike som kropper som ikke har bært frem et barn. Noen skavanker har vi alle, men jeg skjønner ikke at man, uansett krpppsform, tigermerker eller arr absolutt skal vise den frem hele tiden. Det må vel være flere enn meg der ute som ikke ser poenget? Jeg vet at noen er slanke, noen tykke, noen får hengemage, andre hengepupper, noen er stramme i fisken med sprettpupper. Jeg trenger ikke bilder på Instagram eller på blogg for å jobbe med aksept av min egen kropp. For til slutt så er det vel faktisk jeg, og bare jeg som skal akseptere kroppen min, elske kroppen min? At man lager hashtagger og bildeserier av andres kropper for at akkurat DU eller JEG skal elske VÅR egen kropp blir paradoksalt. Personlig blir jeg mer inspirert av mennesker som gjør en forskjell, stor eller liten, påkledd og med selvtillit. Og selvtillit får man ikke av å beundre, kritisere eller omfavne andres bilder i So-Me. Det får man av å omfavne, beundre og kritisere din egen kropp og holdningen du har til den. 

 

Etter så mange år i bransjen, hvor det til tider har stormet skikkelig rundt ekteparet Treasures, kan man ikke stille seg uforstående til den kritikken og den oppmerksomheten som kom med det første bildet, og man kan ikke komme med pisspreik om at man vil vise frem mammakroppen for å nyansere, inspirere eller motivere. Berg Eriksen ser fordømt bra ut til å ha nettopp fødd, så det minste mann kan forvente er at hun er ærlig og sier at hun er stolt av seg selv og derfor viser den frem, noe hun har sagt var bakgrunnen for at det første bildet ble publisert. Og det er faktisk helt greit, man skal være stolt av kroppen sin, men ikke lat som at ikke vi og dere forstår at dette også handler om penger, penger og penger. Vi er ikke idioter, selv om vi leser bloggene deres. 

 

 

Mine to mirakler, som kom ut av en mammakropp. 

 

Uken som gikk

Ukens høydepunkt:

Bobiltur med jentene- helt klart. Alt for mye gikk på tverke, men fader så gøy vi har hatt det. Bobilferie er livet! Gleder meg allerede til neste tur.

Ukens trening:

85 min styrketrening, 30 min spinning og 4x4 intervall. Gleder meg til en bedre treningsuke denne uka.

Ukens tanke:

Har diskutert en del om hvorfor bloggere og andre har så behov for å vise seg frem avkledd, spesielt som følge av Fotballfruens postpartum-bilde. Ikke kom å si at man bare legger ut slike bilder for å inspirere eller fordi man er stolt over kroppen sin. Det handler om klikk og penger.

Ukens opplevelse:

Bobiltur selvsagt, men det var også deilig med den første spinningstime siden cirka 2011. Elsker at jeg er i gang med rutinert trening igjen.

Øverste bilde: Pause på Haukeli.

Nede: På tur i Gøteborg.

Challenge dag 30- håp for denne bloggen

Mitt mål med denne bloggen er likt som den dagen jeg startet den. Jeg ønsker at mennesker som vurderer, venter på eller har gjennomført slankeoperasjon skal kunne lese den og få informasjon om prosessen, før og etter operasjon. Vise hvordan man kan kombinere familie, jobb, sosialt liv og alt som hører til, som slankeoperert. Samtidig loggfører jeg denne prosessen for meg selv også ved å ha en blogg, som er terapeutisk, samtidig som den siden av meg som elsker og formidle skriftlig får kjørt seg litt. Jeg er ikke ambisiøs og vil bli den neste store bloggeren fra Haugalandet, jeg er fornøyd uansett,så lenge folk like det de leser, kanskje finner litt inspirasjon eller nyttig informasjon her. 

 

 

Et av få bilder fra operasjonen som er brukende. Her har veneflonen gått subcutant, og jeg venter på å få byttet den. Det var da jeg måtte ned på operasjon for å få langt inn en ekstra stor kanyle med hjelp av en overlege og et ultralydapparat. Satser på at jeg blir lettere å stikke på etterhvert som vekten går nedover. 

 

Challenge dag 29- en innrømmelse

Jeg er ikke en særlig hemlighetsfull person, men har selvsagt en del som jeg syns er for privat å prate om. Mye er det jo mange av mine nærmeste som vet, men det er nesten ingen som vet hvor mye jeg veide da jeg fikk innvilget operasjon. Den innrømmelsen kommer heller ikke i dag. Den har jeg bestemt meg for å dele kun når jeg har nådd en vekt jeg er komfortabel med. Likevel kan jeg jo slenge med noen innrømmelser: 

- Jeg har et veldig langt arr på magen etter traumekirurgi, men jeg kommer aldri til å bry meg med å skjule det når kroppen blir klar for bikini og strand

- Jeg er mye mer fordomsfull enn jeg gir uttrykk for 

- Jeg trodde overvekten min var grunnen til at jeg fikk komplikasjoner under sist fødsel, og slet med mye dårlig samvittighet for at jeg nesten døde fra barna mine, mannen min og alle andre jeg er glad i på grunn av fedme

- Jeg vurderer om jeg kommer til å drikke alkohol i sosiale settinger igjen (firmafest, julebord etc.), jeg kjenner jeg er livredd for å bli hun der fulle nå som jeg aldri er helt sikker på hvor grensene mine går. 

 

 



 

Lettere å være lettere

Vekta viser straks 35 kilo vektnedgang siden april, og selv om jeg fortsatt har en lang vei å gå, merker jeg mange fordeler med å være lettere allerede:

- Jeg orker mye mer. Gå i trapper er null stress, trener flere ganger i uken, har mindre behov for hvilepauser og blir fortere rastløs når jeg sitter i ro over tid.

- Sko som tidligere var vanskelige å ta på, sklir på, sko som var litt trange passer bedre og på fredag gikk jeg faktisk med hæler.

- Klær blir for store, andre klær sitter mye bedre enn før. Jeg begynner å ane et håp om at bunaden kan passe igjen til 17.mai.

- Mer overskudd til familien, jobb, skolearbeid og ekteskapelige aktiviteter.

- Mye mer stabil i humør, sover bedre og det er lettere å stå opp om morgenen.

Challenge dag 28- mitt flaueste øyeblikk

Jeg har mange, men kanskje ikke noen som skiller seg ut (ikke som jeg kan skrive om her). Jeg har de klassiske drite seg ut foran noen man vil imponere, jeg kastet opp på vaktrommet på jobb en gang (var akkurat blitt gravid), jeg tisset på meg foran Rolf (kjente ikke tissetrang i flere uker etter første fødsel, så da måtte det gå galt), jeg har fallt ned trappene på utesteder, glemt å låse dodøren på offentlig toalett og det kom noen fremmede inn og listen går videre og videre og videre. 

 

 

kilde

 

Challenge dag 27- hva er i skapet ditt

Nå er det ikke så mye i skapet mitt, rett og slett fordi de fleste av mine klær henger på bøyler. Vi holde på å planlegge walk-in closet, og har vel funnet de skapene og kommodene vi skal ha på IKEA. Det har min drøm i mange år med et klesrom, og nå er drømmen ikke langt fra å bli virkelighet. Gleder meg! 

 

kilde

 

Hva jeg spiser

Et gjentagende spørsmål er hvor mye man spiser etter en slankeoperasjon. Det er selvsagt individuelt, men jeg tenkte jeg kunne vise min oversikt over hva jeg spiser. Det er selvsagt viktig å påpeke at dette er ingen fasit for hva en slankeoperert spiser, men et innblikk i hva jeg som slankeoperert spiser. Mine blodprøver er veldig fine, så dette er ok for meg.

Torsdag:

Frokost: speilegg med to stekte sneier spekeskinke.

Lunsj: et kornmo knekkebrød med ett helt kokt egg.

Mellommåltid: en god håndfull nøtter.

Middag: Kyllingwok, ca 100-150 gram.

Mellommåltid: Atkinsbar (var litt fysen på noe godt).

Kvelds:

Væske: 7 dl vann, 2,5 eplejuice, to kopper kaffi, et glass ekstra lettmelk.

Trening/aktivitet: 85 min styrke inkl.oppvarming.

Fredag:

Frokost: God morgen yoghurt zero med müsli.

Mellom: knekkebrød med egg.

Lunsj: ferdigpreppet lunsj bestående av kylling, brun ris og grønnsaker.

Middag: Biffkjøtt med grønnsaker.

Kvelds: En boks kvarg.

Væske: 6 dl vann, 3 dl utvannet eplejuice, en kopp kaffi og en alkoholfri øl.

Trening/aktivitet: 8000 skritt i følge fitbit, var på jobb- rett hjem og på fest, så ble ikke trening.

Lørdag:

Frokost: speilegg med stekt spekeskinke.

Mellom: en neve nøtter.

Lunsj: Biff med grønnsaker (kjøpt på cafe MM).

Mellom: En boks kvarg.

Kveldsmat: cæsarsalat (oppskrift kommer).

Væske: 2 dl farris, tre kopper kaffi, 5 dl vann, brus.

Trening/aktivitet: 8500 skritt i følge Fitbit.

Søndag:

Frokost: speilegg.

Mellom: Kvarg og to bit Atkins proteinbar.

Middag: litt pasta med pancetta (pasta blir jeg fort mett av, og pleier velges bort).

Mellom: En neve nøtter.

Kvelds: knekkebrød med hvitost.

Væske: 7 dl vann, tre kopper kaffi, 3 dl juice og 4 dl funlight.

Aktivitet/ trening: flere timer på beina i Djupadalen, samt 4x4 intervall på tredemølle om kvelden.

Mandag:

Frokost: en god morgen zero med bringebær og müsli.

Mellom: Knekkebrød med smøreost.

Mellom: En god neve nøtter (trente rett etter jobb og måtte ha litt påfyll).

Middag: omelett med bogskinke.

Kvelds: speltlompe med spekeskinke og Philadelphia light smøreost.

Væske: 5 dl farris/juice, 5 dl vann, en cafe latte zero, to kopper kaffi og et glass Fanta zero.

Trening: 85 min styrketrening inkl.oppvarming.

Tirsdag:

Frokost: en boks kvarg med sitronsmak.

Mellom: kornmo-knekkebrød med et helt egg (etter trening).

Lunsj: Stekt bogskinke med grønnsaker og egg (fra lageret med ferdig preppet mat i frysen).

Middag: fisk med gulrot og kokt potet.

Mellom: Nøtter.

Kveldsmat: et bløtkokt egg.

Væske: 6 dl vann, tre kopper kaffi, 4 dl funlight saft, et glass Fanta zero.

Aktivitet/trening: 85 min styrketrening inkl.oppvarming.

Onsdag:

Frokost: god morgen yoghurt zero

Mellom: Kronmo knekkebrød med brie og spekeskinke.

Middag: stekt svinekjøtt med bakt søtpotet og soyasaus.

Mellom:

Kveldsmat: kornmo knekkebrød med bogskinke.

Væske: 3 dl juice, 5 dl vann, fire kopper kaffi, 2,5 dl funlight saft.

Aktivitet/trening: 25 min intervall på mølle.

Torsdag:

Frokost: Ett bløtkokt egg med stelt spekeskinke og 1/4 avokado

Mellom: kvarg med bringebær

Middag: omelett med skinke

Mellom: en neve nøtter

Kvelds: kornmo knekkebrød med greddost

Væske: 5 dl vann, 5 dl sukkerfri iste, fire kopper kaffi, et glass Fanta zero.

Aktivitet/ trening: MLR saltime på Actic

Både mat, væske og aktivitetsnivå er relativt likt uke de uke, selv om både treningsform og hva som ligger på tallerkenen varierer.

Challenge dag 26- mitt skjulte talent

Jeg har (dessverre) ingen skjulte talent. Hadde jeg hatt et talent, hadde jegsikkert vist det til alle. Jeg skulle så gjerne vært kreativ, hatt musikalsk talent eller kunnet tegne eller noe annet kult. Det nærmeste jeg kommer et talent er vel at jeg er en racer på å planlegge og organisere, og så vil jeg påstå at jeg er helt ok på formidlingsevne, skriftlig vel og merke. Og det er helt ok, for når jeg drikker alkohol blir jeg en sangstjerne (tror jeg selv), og ungene syns jeg har imponerende tegneskills, så i noen år fremover kan jeg leve på det. 

 

Klar for å imponere andre MUSE-fans med min fantastiske sangstemme i Koengen. 

 

Challenge dag 25- det jeg angrer mest på

Jeg syns man ikke skal angre på så mye, man er der man er i livet som et resultat av oppturer og nedturer, valgene man har tatt og ting man ikke kan kontrollere. Dersom jeg hadde tatt andre valg i livet er det jo ikke sikkert jeg hadde sittet her i dag, i et flott hus hvor jeg bor med min herlige familie, et yrke jeg elsker og et godt forhold til venner og familie. 

 

Likevel så er det noen ting jeg angrer på, som for eksempel at jeg ikke forstod at jeg ikke var tykk som ungdom, at jeg tenkte så mye på hva andre kunne mene om meg og mitt. Jeg angrer på at jeg ikke kvittet meg med dårlige mennesker i livet mitt, eller at jeg lot disse menneskene få meg til føle meg liten og ubetydelig. Jeg angrer på at jeg ikke gikk videre med journalistdrømmen min, og at jeg ikke søkte befalskolen som jeg hadde så lyst til. 

 

Heldigvis, summasummarum, er jeg glad og stolt over flere valg enn jeg angrer på. Og jammen har jeg hatt det kjekt underveis, selv om stien har vært både kroket og vanskelig noen ganger. 

Uken som gikk

Jeg skrøt jo på meg for en stund tilbake at jeg skulle lage en oppsummering av uken som blant annet styleconnection.no og Kristina Andersen gjør. Så nå prøver jeg igjen, syns det er koselig å lese hos andre, og en fin måte å oppsummere min egen uke på. 

 

Ukens høydepunkt

Å se at så mange mennesker hjalp til i trafikkulykken på torsdag. Så mange hoppet inn i situasjonen, og gjorde en kjempejobb frem til nødetatene kom. Man hører så mange historier hvor ingen eller få hjelper til, hvor folk heller tar bilder eller filmer eller som bare ser på for sensasjonen sin del. Absolutt ikke den erfaringen jeg gjorde meg denne dagen. 

 

Ukens trening: 

Det ble tre økter på Actic, pluss en tur med lillebror i bæremeis i går. Torsdagens MRL (mage-rompe-lår) var heftig, og både lillesøster og jeg var helt gele i beina etterpå. DEILIG! 

 

Ukens opplevelse: 

Selvsagt trafikkulykken, men mer positivt så hadde vi besøk av mye slekt etter turen til Krinsjå i går. Jeg elsker når det bare detter folk inn dørene her hjemme, det minner meg om barndommen da vi ofte fikk uventet besøk av slekt og venner som kjørte forbi og stakk nesen inn døra. Det ble kaffi, sladder, latter, lek og Vespa-kjøring. 

 

Ukens tanke: 

Eksamen, eksamen, arbeidskrav, eksamen. Det er slitsomt å ha både konteeksamen og arbeidskrav hengende over seg. I dag sender jeg dog eksamen til en venninne som også tar mastergrad, slik ta hun kan lese gjennom den. Deretter tar jeg pause til neste uke, slik ta jeg kan konsentrere meg om arbeidskravet noen dager. Jeg ,å alltid tygge litt, tenke på og ombestemme meg når det kommer til drøftedelen i en eksamensbesvarelse, så den må ligge litt i bakhodet noen dager før jeg går over den og ser om jeg syns den er ferdig. 

 

 



Screenshot fra lillesøsters snapchat etter MLR torsdag 

Challenge dag 24- hav tiltrekkes jeg av i kjærligheten?

Jeg tiltrekkes av smarte menn, med ambisjoner, orden i sysakene og som er tygge på seg selv. Det har ikke alltid vært sånn selvsagt, men man lærer jo så lenge mann lever. Rolf, min kjæreste siden 2008 og ektemann siden i fjor, har de gode kvalitetene jeg tiltrekkes av. Han er opptatt av det som skjer rundt oss i verden, snill og omtenksom, smart, ambisiøs, familieorientert, elsker mat og god drikke, kan ha sinnsykt dårlig humor og vi har de samme grunnverdiene. Folk er ofte opptatt av å påpeke at vi er ganske ulike, og utad er vi kanskje det. Jeg er den sosiale skravlebøtta som prater høyest, går først ut i krigen og som viser godt igjen, som av og til burde tenke meg om en gang til før jeg gjør noe eller prater. Rolf er roligere og mer avbalansert, som ser løsninger hvor jeg ser problemer, er mer nøysom og som trives best i situasjoner hvor han føler seg trygg. Rolf digger at jeg kan være med i hvilken som helst sosial setting og kommer i kontakt med mennesker, jeg digger at han ikke trenger seg på mitt sosiale liv- han trives tross alt bedre på roligere arenaer. 

 

Men, som jeg skriver over, vi har de samme grunnverdiene, vi har den samme humoren, de samme målene og vi setter familie foran alt. Og jeg trenger jo ikke en annen av meg som partner, jeg trenger en som utfyller meg og som jeg utfyller, jeg trenger han som demper meg litt når det trengs, støtter meg når jeg trenger det og som lar meg støtte og løfte han. Det er sjelden stille mellom Rolf og meg, og det er ikke nødvendigvis bare skravlebøtta som fører ordet. Vi har ingen sjef i vårt forhold, selv om det, typisk nok, er jeg som har kontroll på planleggingsdager, klesbeholdning, hva vi trenger i kjøleskapet og hvem som har bursdag neste gang. Rolf er ikke redd for å sette meg på plass, gi meg tilbakemelding både positivt eller negativt, for han vet at jeg noen ganger tar litt av eller er urettferdig overfor han. Vi er et flott team, og det er mange som har sagt at de ønsker seg det vi to har sammen. Jeg elsker at han er så ulik og ulik meg på samme tid <3

 

 



 

Søndagstur

I dag har vi vært på Krinsjå-hytta i Haugesund. Den ligger vel en kilometer fra utsiktspunktet på Steinsfjellet, og er en kort tur som passer for små barneføtter. Vi har gått en mange ganger før, i dag var det Bli kjent-tur med barnehagen. Det var visst også Krinsjå-dagen eller noe slik, så etter hvert kom det mye folk. De delte ut pølser, saft og kaffe, hadde tombola og natursti. Høydepunktet for barna var nok å få bli med å rope inn sauene og se de få mat. Vi prøvde oss på naturstien også, men det ble både bløtt og ulendt for storebror og kanskje spesielt for hu mor som hadde lillebror på ryggen i bæremeis mesteparten av turen. Likevel ble det en fin dag, med aktivitet og straks 10.000skritt på Fitbiten. 

 











 

 

Nå gleder jeg meg til uken som kommer: 

Mandag: eksamenslesing, trening og kveldsvakt.

Tirsdag: Jobb og foredrag med Stine Sofies stiftelse om ettermiddagen.

Onsdag: Eksamenslesing, spinning og pilates på Actic og hente bobil, fordi: 

Torsdag-søndag: jentetur med bobil! Som jeg gleder meg til husmorferie 2016. Birkenstockene og ullsokkene er pakket (obligatorisk på camping fikk jeg beskjed om), planen er lagt og gleder meg virkelig til latterkuler, løsing av verdens problemer og mest sannsynlig noen alkoholenheter utenfor bobilen om kveldene. 

Challenge dag 23- om jeg vant lotteriet

Dette har jeg tenkt og fantasert om så mange ganger, spesielt siden jeg er skråsikker på at jeg en vakker dag vinner skikkelig stort i Lotto. 

 

Først og fremst hadde jeg sikret barna mine sin fremtid økonomisk sett, slik at de kunne studere hvor de vil, kjøpe seg bolig og kunne følge drømmene sine. Likevel hadde det vært noen klausuler i denne gaven. De skal jobbe hardt, de skal lære seg arbeidsmoral, skaffe seg en utdannelse, enten yrkesfaglig eller akademisk, og de hadde ikke fått tilgang til alle pengene før en viss alder. Aldri om mine barn skulle få tro at fordi de var økonomisk sikret (i større eller mindre grad mtp hva mora vinner i lotteriet), kan de bare seile gjennom livet, ikke gidde bry seg om å jobbe, studere eller bli gode medmennesker.

 

Jeg hadde også oppgradert bilene våre, donert til veldedige organisasjoner- spesielt lokale som Røde kors og Hjelp oss å hjelpe. Jeg hadde spart og fått hjelp til å invistere en GOD del, slik at vi kan nyte premien over lengre tid. Jeg hadde spandert på Rolf og kompisene hans en fantastisk guttetur, mine venninner en jentetur ingen har sett maken til, og selvsagt en familietur man bare kan fantasere om. Jeg hadde også sjekket muligheten for å gitt gaver til familien, enten noe de ønsker seg eller pengegave- om de ønsket det, vil jo ikke fornærme noen. Og jeg hadde bygget den sinnsyke hytta på fjellet, kjøpt leilighet i Italia og New York og tatt et år eller to i utlandet med Rolf og barna før de begynner på skolen (evt latt de lære seg engelsk og italiensk på en internasjonal skole), kanskje betalt ut lillesøster og svoger fra jobb slik at de kunne blitt med. 

 

Så nå må jeg inn og sjekke på Norsk tipping-appen om jeg har noen kuponger inne, vinner jo ikke om man ikke spiller :-D 

 

 



Foto: Pinterest 

Lær deg førstehjelp

Da jeg var på vei til barnehagen torsdag ettermiddag skjedde noe jeg har tenkt på kan skje; jeg var en av de første til en trafikkulykke. Jeg så folk i veibanen, og tenkte egentlig "hva f**n?", helt til jeg så en person som lå skadd ved siden av en motorsykkel i grøften. Jeg vrengte min egen bil i grøften litt bortenfor skadestedet og løp bort til den skadde, og de menneskene som allerede hadde stoppet. Jeg presenterte meg som sykepleier, og spurte om de hadde behov for min hjelp- noe de bekreftet. Mens vi ventet på nødetatene, stabiliserte vi den skadde ved å legge han i sideleie og sjokkleie, tatt av tenningen på sykkelen, vi fikk rapportert til AMK navn, alder, skadeomfang og andre observasjoner, vi fikk lagt på kompress på ene skaden, holdt han varm osv. Andre personer kom til, blant annet en annen sykepleier, andre dirigerte trafikken og fikk ut varseltrekanter og pratet med den skadde.

 

Jeg kjenner, som medmenneske og helsepersonell at jeg er så stolt over den innsatsen helt ukjente mennesker gjorde for den skadde. Det var ingen sensasjonslystne som ville sende bilde til avisen, eller som kom for å se på. De som ikke deltok direkte, holdt seg på avstand og i bilene sine, noen stoppet litt opp og spurte om vi trengte hjelp, men da vi sa vi hadde kontroll, trakk de seg vekk eller kjørte videre. En av medhjelperne kom med en nyinnkjøpt dyne og pute, slik at vi kunne holde den skadde varm, og vi fikk enda mer under beina til den skadde med tanke på sjokkleie. Andre hentet puter og teppe i bilene sine, selv donerte jeg cardiganen min, fikk brukt førstehjelpsutstyret fra bilen og gav en av hjelperne varseltrekanten. Man hører så ofte om mennesker som heller ser på eller tar bilde enn å hjelpe til, men det er langt fra den erfaringen jeg gjorde meg denne dagen. Mennesker som brydde seg, hjalp med det de kunne og som kun ønsket å bidra til at den skadde var trygg og ivaretatt frem til nødetatene kom. Hurra for slike mennesker, meg selv inkludert.

 

Om det er lenge siden du har tatt et førstehjelpskurs, så er det ikke dumt å melde seg på et oppfriskningskurs hos Røde kors eller Folkehjelpen- de er gratis. Man kan også, for en liten sum, arrangere førstehjelpskurs med instruktører fra frivillige organisasjoner, og for eksempel ha det med klubben, familien eller venninnegjengen. Jeg leste en gang at ett år etter kurs kan så mye som 80% av kunnskapen være borte. Og det er uansett viktig å friske opp kunnskap som man ikke bruker i det daglige. Likevel er det viktigste når man kommer til en ulykke eller om noen man er med skader seg at man GJØR NOE. Gjør du noe, gjør du noe rett. Stopp blødning, legg i sideleie, sørg for frie luftveier, tenk egen sikkerhet, utøv på hjerte-lungeredning, hold den skadde varm, sett ut varseltrekant eller legg den skadde i sjokkleie.

 

Ha alltid førstehjelpsutstyr i bilen, gjerne sammen med varseltrekanten da man oftest trenger begge deler om man er involvert i en trafikkulykke. Det er ikke alt man nødvendigvis husker på i situasjonen, men det er ikke meningen heller. Jeg kjente for eksempel veldig på at jeg ikke hadde de vanlige hjelpemidlene mine, som tilgang på blodtrykks- og oksygenmåler, mulighet til å gi smertestillende eller oksygen. Men det gikk jo bra, og sjåføren hadde i følge avisen moderate skader. Jeg vet ikke noe mer enn det, men jeg krysser fingrene for en rask rekonvalesens.

 

 


 

Challenge dag 22- mine uvaner

Denne burde kanskje en av mine nærmeste svare på, siden man ofte ikke ser sine egne uvaner. Men jeg vet jo om noen:

- Jeg kan være veldig utålmodig, og det resulterer av og til i litt snarveier f.eks når jeg kjører bil (så mange ganger jeg nesten har kræsjet fordi jeg tar en liten utålmodig vending), jeg sliter av meg håret når jeg må vente på noen, og jeg er truende til å kjøre hjemmefra alt for lenge før en avtale, og med det ender jeg jo bare opp med å vente enda lengre og bli mer utålmodig.

- Jeg drikker ikke nok vann. Etter operasjonen har jeg begynt å drikke mye mindre væske enn før, og det er en skikkelig dårlig vane. Nå har jeg begynt med drikkeflaske på jobb, slik at jeg får i meg minst 5 dl i løpet av vakten.

- Jeg blir veldig fort irritert om jeg føler meg tilsidesatt eller ikke inkludert. Og da mener jeg ikke litt irritert, men skikkelig MUGGEN blir jeg. Har sinte liksom-samtaler i hodet, er på nippet til å avlyse planer jeg kanskje har gledet meg veldig til og gidder ikke svare på meldinger eller telefon fra de jeg er sur på. Dette er selvsagt en superbarnslig reaksjon, og jeg har lært meg at det går fort over, så jeg forsøker og overse min egen reaksjon og ikke involvere noen i surskapen.

- Jeg er en uhelbredelig TV-slave.

- Jeg prokastinerer alltid når jeg har en eksamen eller oppgave å jobbe med. Husvask, brette klær, en ekstra treningsrunde, rydde kjøkken etc er plutselig så viktig og interessant når man egentlig burde lese artikler og forfatte noen vettuge ord på MacBook'en.

- Jeg bruker alt for mye penger på eBay, merkeklær til barna, nye hobbyer og nips som man strengt tatt ikke trenger. 

 

 

 



 

Challenge dag 21- hva gjør meg trist?

Jeg tar meg selv i, av og til, å bli så uendelig trist over ting jeg nesten ikke kan forstå. Som om jeg kjenner på noen andres sorg. Tanken på at det finnes barn som ikke har det trygt og godt er hjerteskjærende, bare en overskrift på en nettavis er nok til å få tårene til å renne. At det eksisterer mennesker som kan mishandle fysisk eller psykisk, banke opp, terrorisere, mobbe, krenke og forgripe seg på barn helt ned i spedbarnsalderen gjør meg så trist og forbanna på en gang at jeg ikke klarer kontrollere meg. Alle barn har krav på en trygg oppvekst, og det gjør meg så uendelig trist å vite at det er langt fra alle barn som har det godt. 

 

Jeg blir også trist av at mange mennesker er ensomme, at det finnes så mange fordomsfulle mennesker, at vi lever med terror i verden og at mennesker er fattige, til og med i Norge som skal være verdens beste land å bo i, er det barn og voksne som ikke har råd til det mest essensielle en gang. 

 

 



 

Challenge dag 20- dette gjør meg lykkelig

Det er MYE som gjør meg lykkelig. Familien min først og fremst- jeg føler meg veldig velsignet som har en familie som er friske og lykkelige i all det hverdagskaoset vi lever i. Jeg er lykkelig sammen med mannen min, og guttene mine får meg til å ose av stolthet hver dag. Vi har godt forhold til familiene på begges sider, og jeg har søsken, kusiner og venninner som jeg ser på som en del av min nærmeste flokk. Selvsagt har vi møkkadager også, men ingen går rundt og er lykkelige absolutt hele tiden- da må man være ganske psykisk syk, etter min mening. 

 

Små ting som solskinn, kjøre bil mens jeg hører på Muse eller Foo Fighters på fullt volum, reiser, nye solbriller, trening, vinkvelder med gode venner, morgensex, planlegging, dele god mat med mannen min, nypillede reker og når hele familien er samlet i foreldresengen om morgenen, og vi bare oller rundt, ungene hopper rundt i og stuper kråke og vi koser oss en stund før det er på tide å stå opp og møte dagen <3

 

 



 

Callenge dag 19- min favorittfilm

Oi, den er vanskelig. Jeg så veldig mye film før i tiden, men det har blitt mindre og mindre med årene. Jeg elsket Tre nøtter til Askepott som barn, så en VHS-ksset med opptak fra NrK i fillebiter og mine foreldre ble nesten gale. Filmen er fortsatt en av mine mest trofaste juletradisjoner. Face off med John Travolta og Nicholas Cage var en favoritt i mange år, akkurat som jeg elsket Ringenes Herre-filmene da de kom tidlig på 2000-tallet. Jeg har ikke et helt svar egentlig, men kan si at Tarantino-filmene Kill Bill, Reservoir Dogs og Pulp Fiction er filmer på min toppliste, sammen med Harry Potter-filmene (vet ikke hvorfor de filmene er så bra i mine øyne), Shawshank Redemption (Frihetens regn), Silence of the lambs (Nattsvermeren), Die Hard-filmene og Schindlers liste. Det finns ufattelig mange fantastiske filmer, og jeg er ganske altetende, ser glatt en skikkelig collegefilm som Pich perfect, action, komedie eller en gammel klassiker som Citizen Kane. 

 

Frihetens regn

 

Challenge dag 18- et bilde av meg

Etter jeg ble mamma er det ikke så ofte jeg tar bilder av meg selv, og spesielt etter som vekta økte så veldig i årene før og etter barn, har jeg vært relativt selektiv med bildetakning. Før både da jeg var singel og den første tiden etter jeg traff Rolf var jeg den selfiedronningen, spesielt når jeg festet med kompis D. Vi la glatt ut ørtiførti bilder av oss selv, uansett om det var en tur i Djupadalen, på Indrekai eller på besøk hos noen. Det er ikke uten grunn jeg får fylleangst av "på denne dagen" på Facebook. 

 

 

Det nyeste bildet av meg. 

 

 

 



 

Challenge dag 17- mine favorittblogger

Jeg leser mange (bra) blogger, men syns det er vanskelig med en favoritt. Jeg likte gost styleconnection.no, men da hun ble helt veganer til folket syns jeg det ble litt mye, så jeg leser henne kun innimellom. Belindajakobsen.no liker jeg godt, men hun blogger omtrent ikke nå relatert til familieforhold. Ellers liker jeg krist.in, som jeg fant da jeg planla bryllup. Jeg koser meg også veldig med hjartesmil.com (som blogger på nynorsk). 

 

Mensom sagt jegleser masse blogger, noen dager veldig mange, andre dager færre. Leser andre blogger om vektreduksjon (ex. daddaogveien.blogg.no), foreldreblogger (papppahjerte, konatil, Casa Kaos). Og selvsagt noen guilty pleasures som sophie elise, fotballfrue og ida wulff. 

Kom deg ut-dagen

Hvert år arrangeres det Friluftlivetsdag en søndag i september, på den såkalte Kom deg ut-dagen. Da fylles Djupadalen i Haugesund med aktiviteter som klatrevegg, kano- og kajakkpadling, zipline og grilling av pinnebrød. Vi var med første gang i 2012 da storebror lå i magen, og har vært på Friluftlivetsdag hvert eneste år siden.

I dag skinte solen, det nærmet seg tjue grader og vi traff på masse hyggelige mennesker, både kjente og ukjente. Storebror padlet kajakk med instruktør, mann og barn spiste pølser og klatret på tømmer, og oss alle utforsket hva de ulike stands hadde å by på. Vi traff to vennepar med barn, og alle sammen koste seg. Også neste søndag skal vi på tur, da er det Bli kjent-tur med barnehagen- gleder meg allerede.

Challenge dag 16- mitt syn på utdannelse

Som en relativt utdannet person selv, er det vel ingen overraskelse at jeg mener utdannelse er viktig. Utdannelse, uansett om den er akademisk eller yrkesfaglig, er med på å styrke din rolle i samfunnet og arbeidslivet. Selvsagt kan man komme seg der man vil og ønsker uten en spesifikk utdannelse, men veldig mange yrker krever formell utdannelse. At historiene om de som virkelig har gjort stor suksess i livet uten utdannelse er få, viser at sannsynligheten for å lykkes er større med utdannelse og kompetanse, enn uten. Selvsagt har ikke alle mennesker en drøm om karriere, og det er selvsagt heilt greit. Jeg pleier å si at så lenge du liker det du gjør og står på for å gjøre det best mulig, er det det viktigste. I min familie er det mest slektninger som har yrkesfaglig eller ingen utdannelse, så min evige studenttilværelse er nesten unntaket. Mine foreldre har alltid innprintet meg med hvor viktig det er med utdannelse, og de fikk valuta for det maset, gitt! 

 

Utdannelse er en av de tingene Rolf og jeg er virkelig enige om i forholdet vårt, og vi sparer til barnas utdannelse allerede. De oppsparte midlene skal brukes til sertifikat, supplere studielån, semesteravgift om de vil studere privat elle ri utlandet etc. Om en eller begge velger yrkesfaglig utdannelse, brukes de tilpasset det de velger, for eksempel som et innskudd til egenkapital, starte for seg selv, hospitere i utlandet osv. Vi kommer aldri til å presse barna i en retning de ikke selv vil, men som skoleglad, og relativt skoleflink, håper jeg selvsagt at mine barn skal finne samme glede i bøker, vitenskap og undervisning som jeg selv har. 

 


Stolt nyklekka sjukepleiar i 2018
 

Food prep

En dag jeg skulle lage kyllinggryte til kveldsmat hadde all den frosne kyllingen frosset sammen, og jeg måtte tine opp all kyllingen. Siden jeg ikke trengte alt til kveldsmaten fant jeg ut at resten kunne jeg steke og bruke til lunsj på skole og jobb de neste ukene.

Første prep ble stekt kylling med hvitløk, salt og pepper pluss en pose med brun ris og grønnsaker fra Coop. Andre prep ble en boks med piknikkskinke, pepper, cayennepepper, soyasaus, en pakke med grønnsaker (gulrot, blomkål, brokkoli) og to egg som jeg hadde over.

Så nå står det gode lunsjer med masse proteiner klar i frysen, enkle å bare grabbe med seg i farten.

Challenge dag 15- hvor er jeg om fem år

Jeg vil tro jeg er mye samme plassen som nå om fem år. Jeg håper jeg holder vekten, og har en aktiv livsstil med turer, trening og sunne vaner. Jeg er ferdig med mastergraden min i 2018, kanskje den leder meg på ny veier karrieremessig? Om fem år er barna nesten ni og syv år, så jeg tipper det er travle dager med skole, fritidsaktiviteter, jobb og masse kos og kjærlighet sammen med Rolf, pus og kanskje en hund? 

 

 

 


 

God helg

Klar for fest. Blir alkoholfri øl for min del, da jeg ikke har lyst å drikke enda. Kjekt blir det uansett. I morgen er det trening og jakt etter gulv og maling til kjøkkenet, før Friluftslivets dag i Djupadalen på søndag. Fin helg med andre ord.

Challenge da 14- tre sunne vaner

1. Jeg spiser mye rent kjøtt, fisk og grønnsaker.

2. Jeg trener tre ganger i uken.

3. Jeg drikker masse vann. 

 



 

Challenge dag 13- hva er i kjøleskapet mitt?

Siden vi er en småbarnsfamilie er kjøleskapet stappet med melk, ulikt pålegg (kaviar, makrell i tomat, pris, skinkepålegg, oster osv), grønnsaker, yoghurt, sjokolademelk, kvarg, kjøtt, juice, rømme, creme fraishe og mer. Vi bestilte nytt kjøkken inkludert nye hvitevarer forrige fredag, og jeg gleder meg veldig til et flunkens nytt kjøleskap, det er akkurat som jeg forestiller meg det nye kjøleskapet er ny start. 

 

eksempel på mat jeg spiser, og spekeskinke, grønnsaker og egg finnes omtrent alltid i kjøleskapet vårt. 

 

Cecilie

Cecilie

34, Haugesund

Veien mot et nytt og lettere liv etter slankeoperasjon / Gastric sleeve mai 2016. Blogger om mye rart, men primært om livet som overvektig, slankeoperert, kone, karrierekvinne, student og mamma.

Kategorier

Arkiv

hits