Challenge dag 12- min favorittbok som barn

Jeg elsker og lese, og har alltid vært en lesehest. Jeg husker godt bøkene om Aurora i blokk z, Sofies verden og Kabalmysteriet av Jostein Gaarder, Astrid Lindgrens bøker lesket jeg, og jeg husker godt da pappa gav meg boka om Huckelberry Finn- en bok han selv digget som barn. Likevel er det Hobbiten jeg husket best, forløperen til Ringenes Herre av J.R.R Tolkien. For en bok. 

 

 



 

En fin dag

Vår første bryllupsdag var veldig fin med lunsj på Lothes, fine gaver og cava i bryllupsglassene om kvelden.

Challenge dag 11- mine ti favorittretter

1. Taco. I absolutt alle varianter. 

 

2. Pizza. Spesielt pizza maragrita eller hvit pizza med spekeskinke. Helst fortært i Itaia med et glass tørr hvitvin til. 

 

3. Pinnekjøtt med kålerabistappe, pølse og rødkål. Spiser ikke poteter til, for da jeg var liten likte jeg ikke poteter så godt og juleaften var eneste dagen i året jeg ikke trengte krangle for å la være å spise poteter til maten. 

 

4. Sushi. Spesielt liker jeg spicy laks avokado og tempura scampi.

 

5. Cæsarsalat. 

 

6. Ferske reker på loff med majones, sprøløk og sitronsaft. 

 

7. Hjemmelaget hamburger. Enten av storfekjøtt med aioli, brie og potetbåter, eller av kylling med maisstuing, sweet chilli-saus og pommes frittes. 

 

8. Fiskesuppe. Spesielt den på Brygga 11 på Stord. 

 

9. Brushetta. Vi lager vår egen variant av denne italienske retten hvor vi bruker mellom annet spekeskinke, røkelaks, parmesan og snøfrisk. 

 

10. Laks med søtpotetpure, grønnsaker og soyasaus.

 

 

 

Min aller første ekte italienske pizza spiste jeg i Milano i 2007. 

 

Challenge dag 10- Min beste tur

Jeg elsker og reise, og av alle fantastiske turer står NYC i 2011 øverst. Åtte fine mennesker på tur i 14 dager. Og i desember skal vi tilbake, gaven Rolf får av meg i dag er fem dager i New York i desember. 

 

 

 





 

Bryllupsdag

Et år siden jeg giftet meg med min beste venn, som er verdens beste kjæreste og pappa. Elsker deg over alt på jord, Rolf. 

 

 

 



 

Olaliå, FKH-kamp og jobb

Denne helga har vært travel, men fin.

Fredag var det trening med lillesøster, en tur innom Kvik for å bestille kjøkkenet og kveldsvakt på jobb. Lørdag var det familietur til Olaliå (ble over en mil på tur den dagen), og klokka 18:00 var det kampstart; FKH mot SK Brann på gamlå. Det var topp stemning, solbrillevær og storebrors aller første fotballkamp. I dag har jeg hatt dagvakt og skal jobbe med eksamen.

Dagene går i ett, snart er det bobilferie med tuttene- den blir episk. I morgen er det bryllupsdag (vaste det litt til med å poste noen innlegg som egentlig var forhåndsinnstilte), jeg gleder meg til lunsj, vin om kvelden og gaveutveksling.

Når Rolf sender meg alene på Kvik får vi en svær vask med kjekt blandebatteri.

Fine Olali-hytta som jeg har en million minner fra.

Lillebror kjører hundevogna med nevø A. To alaskan malamuter og en besten drog.

En veldig ivrig FKH-supporter ❤

Challenge dag 9- hva har jeg i veska

Jeg har en klassisk rotete jenteveske, jeg stapper all slags oppi. Det er ikke så lenge siden jeg hadde et raid, så den så faktisk verre ut tidligere. Vesken er fra Marc by Marc Jacobs ( hillier hobo) og var julegave fra mannen og barna i 2014. Jeg elsker vesken og bruker den daglig.

Vesken min inneholder på denne dag:

- skolebøker, notatblokk og penal (mastersamlinga har skylden)

- MacBook air (flunka ny da jeg måtte kjøpe nok en ny bare noen uker etter sist kjøp)

- briller

- solbriller

- fitbit surge klokke

- arbeidskort som gir meg adgang til garderobe, medisinrom og medikamentskap på jobb

- søsterur (klokke som henges på arbeidsuniformen)

- brosje som jeg fikk av tante Heidi, arvet etter oldemor

- lipglosser med fine rødfarger

- EOS lipsyl

- Kleenex

- tørrsjampo

- tannkrem med ekstra fluor

- trefarget penn (signerer med fargekode på jobb alt etter hvilket skift jeg er på, pluss fargekoder på rapportarket hva som haster, er viktig å rapportere videre osv)

- tyggis

- rotepung, som egentlig tilhører stelleveska til lillebror (jeg har medisiner, penner osv oppi)

- lommebok (har ønsket meg ny til bryllupsdagen, så vi får se om jeg får)

- trippel nøtteblanding, min nye guilty pleasure.

- proteinbarer

- syrenøytraliserende tyggetabletter

Glemmer aldri da en på jobb døpte veska mi om til "leiligheten", men jeg kan jo egentlig forstå det.

Challenge dag 8- fem mål jeg har per i dag

Det er viktig med personlige mål, og som en 34 årig gift kvinne med to barn, fast heltidsstilling med videreutdannelser og et stabilt liv er mine mål nok veldig annerledes enn de ville vært for bare fem år siden. 

 

1. Nå en vekt jeg er fornøyd med. I følge appen "overvåk vekt" som jeg bruker for å dokumentere vektreduksjon for meg selv skal jeg ned en del er enn det målet jeg selv har satt meg. Det er ofte slik med sleeve-opererte at man gjerne går ned en mindre andel av overvekten, men mitt mål er ikke å bli tynn, men få en sunn og aktiv livsstil hvor jeg er fornøyd med meg selv og kroppen min. Allerede får jeg kommentarer på at jeg har gått ned mye, men det er (forhåpentligvis) langt igjen. Det beste komplimentet fikk jeg av mine gode venninne Cathrine som sa jeg stråler og ser så mye mer glad ut nå. Og det er faktisk mye viktigere enn at BMI er innafor normalområdet.

 

2. Reise på minst en jentetur i året med gode venninner, og en årlig kjærestetur uten barn. Det er viktig å gjøre litt stas på både venneforhold og ekteskap. Vi er heldige som har flusst med gode barnevakter rundt oss, og har økonomisk mulighet til å reise på turer for kosen sin del. Jeg krever også at mannen reiser på tur, så han planlegger nå fotballtur med mannen til lillesøster. 

 

3. Trene minst tre dager i uken. Nå skal min søster også begynne på samme treningssenter som meg, så da er det enklere å holde på den gode rutinen selv. 

 

4. Skrive en kick-ass-god masteroppgave. Jeg gleder meg til å starte, må bare overleve to eksamener, noen arbeidskrav og naile alle kravene som stilles før man får godkjent tema og arbeidsverktøy. 

 

5. Fortsette med å lære me å strikke. Jeg er på god vei, og håper interessen holder seg slik at jeg kan strikke gensere og rompere og alt slags gøy i årene fremover. 

 

 



 

 

Challenge dag 7- mine fem favorittsanger

Off, jeg er alt for dårlig med musikk. Jeg hører helst på podcast og lydbok om dagen, men har vel noen gamle slægers under beltet, ikke i kronologisk rekkefølge.  

 

1. Wish you were here- Pink Floyd. Denne skal spilles i begravelsen min, en av de første sangene jeg kan huske virkelig rørte meg. 

 

2. Disarm- Smashing Pumpkins. Minner meg om ungdomstiden- på godt og vondt. 

 

3. Skin and bones- Foo Fighters. Et av tidenes kuleste konsertopplevelserer med denne sangen blant 69.000 mennesker i Milton Keynes (Utenfor London) sammen med Rolf, lillesøster og bestis Nina. 

 

4. Uprising- Muse. Denne må alltid høres på så høyt at man ikke kan tenke på annet enn hvor sinnsykt kul denne sangen er. Også et fantastisk konsertminne. 

 

5. Mitt lille land- Maria Mena. Denne sangen kan jeg ikke høre uten å grine, og selv om den minner om en grusom hendelse, er det så sårt og vakkert å høre denne sangen. 

 

 


Klar for Musekonsert i Koengen i Bergen 2010. 
 

 


Foo Fighters- konsert 
 

 

 

 

 

3 månederskontroll

I dag var jeg på tre mnd kontroll etter sleeve-operasjonen. Og det var veldig positivt. Jeg hadde fint blodtrykk, gode blodprøvesvar og har gått ned 30 kilo! Det er helt vilt! I beruselsen klarte jeg til og med å snappe en kjent blogger- noe som selvsagt ikke var meningen, men fikk tommel opp og gode ord tilbake, så da ble jeg litt mindre flau! For en fin dag.

Tre mnd siden operasjon og vonde venefloner.

Challenge dag 6- Hva er jeg redd for?

Dersom man ser bort fra de helt opplagte tingene som at noe vondt skal skje med mennesker jeg er glad i, alvorlig sykdom eller skade på meg selv, terror og at barna mine skal oppleve mobbing, så har jeg en noen litt mer ubetydelige redsler: Jeg er livredd klovner og mennesker som kler seg ut som statuer (typisk i syden). På Facebook og Snapchat får jeg tilsendt bilder og filmer av klovner hele tiden, spesielt av lillesøster og en kompis. En vakker dag skal de få igjen, jeg er en typisk tyr som er tålmodig og seig, så jeg har god tid til å planlegge hevn. 

 

 

 

 

 

 




 

Dilla på spekeskinke

Jeg har alltid vært glad i salt pålegg, og er det fortsatt. Jeg husker så godt da vi var små og vi kjøpte hele salamipølser i Danmark som vi skjærte opp selv, og spiste på ferskt loffbrød med smør og majones- nam! I Italia var alltid favorittpizzaen (etter margarita selvsagt) pizza med parmaskinke. Da jeg ble alvorlig syk i 2014 hadde jeg null matlyst, og det var ikke før jeg fikk ristet skive med salami på, jeg orket mer enn ett bit av maten, men etter ni måneder uten da salami ikke var anbefalt i svangerskap, smakte det helt himmelsk.

Den første tiden etter operasjonen skal man være forsiktig med blant annet spekeskinke, så da jeg nådde 12 ukers merket mitt forrige uke, spiste jeg spekeskinke med livets lyst. Jeg har de siste dagene laget middag av stekt spekeskinke (1-2 sneier), paprika, brokkoli, pinjekjerner, litt aioli og ett egg. Masse proteiner og veldig digg!

Challenge dag 5- Mitt stolteste øyeblikk

Som mamma til to fantastiske gutter opplever jeg stolte øyeblikk veldig ofte. Første gang de sa mamma, når de tok sine første skritt, når de ble født, når storebror sier han elsker meg eller lillebror knekker en ny kode. Da svulmer mammahjertet og jeg er så stolt at tårene kommer, det kan ikke sammenlignes med noe. Da jeg sa ja til Rolf i kirka for veldig snart et år siden er selvsagt også et stort øyeblikk i livet. En av de øyeblikkene jeg husker godt som et stolt øyeblikk, som kun går på meg, er den dagen jeg mottok vitnemålet som sykepleier. 

 

Når man uteksamineres som sykepleier ved Høgskolen Stord/Haugesund har man en seremoni hvor familien kommer og ser at man får vitnemålet sitt. De som har bunad har gjerne den på, alle er kledd i finstasen. Denne dagen satt jeg nede på skolen i Hardangerbunaden min mens jeg ventet på to av mine beste venninner, og mens jeg sitter der ensom og spent kommer førsteårsstudentene ut fra et auditorium og prater høyt og mye om "hva svarte du på spørsmål ditt og datt" og har tydeligvis hatt medikamentregningseksamen (eneste eksamen på sykepleien hvor man ikke kan ha noe feil, da stryker du). Og da de så meg som satt der i bunad var det tydelig at de forstod at jeg var ferdigutdannet, da det den gang kun var sykepleien som hadde en seriøs avslutting. Og i det øyeblikket kjente jeg hvor stolt jeg var, jeg var faktisk ferdig utdannet sykepleier. 

 

 

 



 

Challenge dag 4- min drømmejobb

På mange måter har jeg drømmejobben. Jeg elsker å være sykepleier, jeg digger geriatri og jeg har flotte kollegaer. Vi får stadig flere utfordringer faglig sett, så de siste ukene etter jeg var tilbake på jobb har jeg gjort prosedyrer jeg ikke har gjort på flere år- og jeg nailer det. Selvsagt er det langt fra perfekt å arbeide i helsesektoren, vi har mange ulike utfordringer som ikke vi rår over, men jeg hadde ikke byttet bort det å være sykepleier for noe annet yrke- tror jeg.

 

Skulle jeg bytte jobb hadde jeg digget å være fagansvarlig sykepleier i to-delt turnus uten helligdager og helg, da kunne jeg kombinert kunnskapene mine ved å ha faglig ansvar, samtidig som jeg fikk beholde en rolle i pleien. På sikt ser jeg uansett for meg at jeg tar pedagogikk og kanskje prøver meg litt på undervisning, eller at jeg søker andre jobber hvor mastergraden jeg holder på med nå kan føre meg.

 

Men som sagt, jeg elsker sykepleierjobben min. 

 


Spesialsykepleier Cecilie til tjeneste 
 

Møkkadag

Etter bare noen uker med ny MacBook air ble den ødelagt, igjen av fuktskade. Og jeg som er midt i en krevende eksamen og har mastersamling på skolen denne uken har ikke tid til reparasjon, da jeg skal laste ned et program på min private laptop som skal brukes til masteroppgaven. Ja, pluss at jeg er midt i en hjemmeeksamen da. Så den som er over 13.000kr fattigere i dag, men en MacBook og en idiotforsikring rikere- det er meg. FAEN!

Challenge dag 3- mitt favoritt sitat




 

Jeg er egentlig ikke sitat-stypen, men dette sitatet har betydd mye for meg de siste to årene. Som jeg har nevnt før fikk jeg livstruende komplikasjoner under sist fødsel, og jeg lever med ettervirkningene fremdeles. Den første tiden var utrolig smertefull, både fysisk og psykisk, og jeg måtte flere ganger kjempe med meg selv, finne min indre styrke.  

Challenge dag 2

I dag er det 20 fakta om meg sjølv som skal ut. Eg hadde eit lignende innlegg for en stund tilbake, så dette blir gjerne litt repetering- er begrenset hvor interessant jeg er. 

 

1. Jeg elsker trashy tv som Kardashians og Million dollar listing New York. Jeg følger de ikke slavisk, men åh, det er noe så deilig med lavinterlligens-tv. Samtidig elsker jeg dokumentarer, spesielt om 2.verdenskrig, matprogrammer og programmer om vitenskap (både i form av seriøse og de mer useriøse som Mythbusters). 

 

2. Jeg er fra en familie som opplever mye rart mellom himmel og jord, og som er veldig åpne for det uforklarlige. Jeg opplever dette så ofte at det er en vane, jeg tror ikke lenger jeg holder på å bli gal. Vi er voldsomt intuitive i min familie, og jeg har flere ganger opplevd at noen tror en tredjepart har sladret om noe til meg, men så er det intuisjonen min som får meg til å spør om de rette (og vanskelige) tingene, som jeg egentlig ikke vet noe om annet enn at "jeg har det på følelsen". Jeg har også varme hender. Mine nærmeste er fullt klar over dette, men det er ikke noe vi nødvendigvis prater så mye med utenforstående om, fordi det er spesielt og fordi vi ikke orker diskusjonene. Det er nok av kvakksalvere, mediahorer uten evner og historisk piss i forbindelse med slikt som dette, og vi har ikke noe eksponeringsbehov. Det er mange ganger jeg ler meg i hjel av mennesker og situasjoner som kommer f.eks frem i media, og som blir plukket fra hverandre i fillebiter av vitenskapen. Og sånn er det jo, jeg tror både på vitenskap, men samtidig har jeg ikke noe valg å tro på noe uforklarlig for jeg opplever det hele tiden. Vi har dog omvendt mer enn en skeptikeri vår nære krets. 

 

3. Jeg elsker rød leppestift, og nå som Noora i SKAM har legitimert bruken, hive rjeg meg på trenden selv om jeg er 100 år eldre enn demografgruppen til programmet. Min kjære, nå avdøde, mormor skulle alltid ha noe rødt på kjeften, så jeg antar det er der jeg har det fra.  

 

4. Når jeg er edru er jeg fullt klar over at jeg hverken har sangstemme eller gehør. Når jeg drikker alkohol bikker jeg et punkt (i en pianobar nær deg) hvor jeg oppfatter meg selv om en sangstjerne som er en krysning mellom Adele og Freddie Mercury, og jeg tar av der etter. Dersom du har sett den geitost-reklamen med geita som tror hun synger så bra, men andre hører det som en grusom bræking? Der har du meg og venninnene mine i pianobaren. 

 

5.    Jeg elsker jul, både førjulstid og selve julehøytiden. Jeg har allerede begynt å planlegge borddekorasjonen til juleaften, handler julepynt på Ebay og har handlet 5-6 julegaver som er pakket sirlig inn med julegavepapir og sløyfer. I år får vi en litt spesiell førjulstid (mer om det etter 29.august siden min bedre halvdel ikke vet noe enda), så jeg gleder meg om mulig enda mer i år. Selvsagt er noe av julens magi borte, men det skjer når man blir voksen. Men nå har jeg to små som vi skal skape magiske minner for, som skal huske førjulstiden med pynting og baking og julekalender, få fine tradisjoner de tar med seg når de selv starter familie en gang- akkurat som jeg og Rolf viderefører tradisjoner fra våre familier, som står opp på juleaften til et nydelig juletre med masse gaver under, som lærer seg at ikke alle har det like godt her i verden- derfor donerer vi både penger og gaver til veldedige organisasjoner slik at vi bidrar med det vi kan for at noen skal få en bedre jul, og som hver lille juleaften sovner med viten om at i morgen henger det en stor julesokk med snop og en liten pakke i på soveromsdøren når de våkner. 

 

6. Jeg har et temperament som ikke ligner noen ting. Jeg er tålmodig, jeg kan strekke meg langt, men tenner jeg- ja da er det krise. På arbeidsplassen min gikk det noen år før jeg viste denne siden av meg selv, men de som var der første gangen jeg virkelig tok tenning de husker det enda. Jeg er bestemt og sta, og jeg er langt fra redd for å si min mening og være uenig, men det er ikke å ha temperament. Det er virkelig sjelden jeg viser denne siden av meg selv, sikkert fordi jeg "tømmer" meg ved å gi tilbakemeldinger om ting som plager meg før jeg blir nødt å eksplodere. 

 

7. Jeg gleder meg sånn til jenteturen til Italia neste år at jeg nesten kan begynne å grine av tanken på at jeg endelig skal tilbake til mitt elskede Italia. Til nå er vi tre som har bestilt og betalt, mens tre stykker er på gli, men avventer av ulike grunner. Jeg gleder meg til vin på piazza Maggiore, dagstur til Venezia og Roma, sitte på terrassen i leiligheten vi har leid å løse verdensproblemer, spise hjemmelaget gelato, høre italiensk rundt meg og hilse på de på MiniBar igjen. Åh, bella Italia <3

 

8. Jeg skriver alltid lister når jeg skal noe, spesielt til bursdager, turer og helligdager. Jeg kan lage lister flere måneder i forkant, og jeg koser meg skikkelig med det. I love planlegging. 

 

9. Facebook sin "på denne dagen" gir meg fylleangst flere ganger i uka, jeg får skikkelig bonanger og skrumpleverav alt jeg har lirt av meg i eget statusfelt i FB spede begynnelse og alle bildene som ukritisk ble delt. Vi var alt for mye ute, var alt for ærlige på nettet og alt skulle selvsagt deles. En kompis sender meg i tillegg bilder på Snapchat som han har tatt vare på- herrefred. 

 

10. Jeg elsker taco! faktisk så mye at vi planla å ha det som nattmat i bryllupet. Men siden vi hadde middagen sent, ble heller tapasrester satt ut en stund før festen var slutt, slik at vi slapp ende opp med så mye rester. 

 

11. Jeg søler alltid når jeg spiser. Rolf syns dette var ganske sjarmerende i starten av forholdet vårt, selv om det genererte gulvvask når jeg hadde spist hos han. Jeg fikk ikke lov å spise i mitt eget bryllup før bildene var tatt, alle visste at da hadde jeg blitt avbildet med matsøl på kjolen. Jeg sølte faktisk ikke på meg før desserten, da fikk jeg bringebærcoulis på kjolen- men det hørte liksom med mente Rolf, det er tross alt helt typisk Cecilie. 

 

12. Jeg elsker vippeextencions, jeg har knapt gått uten de siste to årene. Bruker kun mascara dersom jeg skal noe spesielt, og da som oftest kun på de nedre vippene. 

 

13. Jeg planlegger de nærmeste årene å: ta ny tatovering, ta mc-lappen og jogge Irongirl (5km). 

 

14. Jeg gleder meg til å skrive masteroppgaven min, jeg håper og tror den kan være med på å bidra til bedring innenfor et viktig felt i geriatrisk sykepleie. 

 

15. Jeg har planlagt første og andre gang jeg skal drikke alkohol etter operasjonen. Første gang er på bryllupsdagen vår, da skal vi kose oss med litt prosecco i glassene vi drakk av utenfor kirken etter vielsen. Andre gang blir med fine jenter, som jeg håper har vett til å sende meg hjem i taxi om jeg blir helt kanakkas. 

 

16. Jeg elsker krimbøker, krimserier- både fiktive og fra virkeligheten. Rolf pleier spøke med at jeg kunne begått det perfekte mord på bakgrunn av all krimstoff jeg pløyer gjennom. Jeg lekte en gang med tanken på å studere kriminologi, kanskje det er der fascinasjonen kommer fra?

 

17. Jeg strøk på første oppkjøring, og angret veldig på at jeg hadde fortalt alle hvilken dag jeg skulle kjøre opp. Kjørte der i mot feilfritt neste oppkjøring- ingen feil. 

 

18. I hodet mitt har jeg planlagt alt for mye av Californiaturen vi skal ha i 2018. 

 

19. Jeg hater ubesluttsomhet. Når noen sier "det kan vi sikkert", "kanskje det" istedenfor å bare si nei når vi begge vet at den som blir spurt ikke kommer til å bli med, da blir jeg sur. Jeg tåler et nei, men jeg hater når folk ikke bare kan si det istedenfor dårlige unnskyldninger som kommer like før avtalen. 

 

20. Jeg er skråsikker på at jeg en dag vinner mye penger i Lotto. 

 



 

 

 

                                                      

 

 

Frokosttips

Egg har mye proteiner og er en gullfin måte å starte dagen på. Jeg forsøker og få i meg minst et egg til dagen, og da må man variere det litt slik at man ikke blir lei. Jeg har egg i smudi, steker det, lager eggerøre, omelett, kokt på skive, kokt med skinke, speilegg- ja de fleste måter man kan se for seg. I dag var frokosten speilegg med røkelaks, en kombinasjon jeg liker godt. Og selvsagt syns også lillebror det var stor stas med mammas mat- som vanlig. 

 

 

 




 

Blogg-utfordring 30 dager

Min kusine Rona har startet en 30 dagers bloggutfordring, og da mine dager er relativt like for tiden, så hiver jeg meg på.

Bloggnavnet:

Jeg har hatt en del blogger tidligere, og alltid hatt et slit med å finne navn. En gang kalte jeg bloggen opp etter fargen på gardinene i stuen jeg satt i da jeg opprettet den- jeg er lite kreativ skal vite. Men da jeg opprettet denne var det enklere, jeg skulle konstatere med et helt nytt liv i form av vektreduksjon og en sunnere livsstil. Kanskje litt klisje navn, men hallo- null prosent kreativ som jeg er, funker det.

Blodprøver og deilig lunsj

Neste uke skal jeg på tre måneders kontroll etter operasjonen, og i dag tok jeg blodprøvene, for å spare litt tid neste uke. Blir spennende å se hvilke verdier jeg har, om jeg får i meg nok av alt jeg trenger.

Mens jeg leser til eksamen, måtte jeg ha litt hjerneføde, så dagens lunsj ble mango, jordbær, spekeskinke (har helt dilla) med ristede pinjekjerner og balsamico eddik. NAM!

Barnehagestart

I går startet barnehageåret, og mange barn hadde sin første dag i barnehagen. Store- og lillebror har gått i barnehagen en stund, men jeg husker fortsatt hvor nervepirrende det var å skulle overlate det kjæreste i verden til noen andre. Et par tre tips har jeg til de som enten er midt opp i barnehagestart eller som skal starte om ikke så lenge.

 

Lytt til erfarne barnehageansatte: Vi gjorde en kardinaltabbe med storebror og det var at vi ikke gikk da vi sa hadet og han begynte å gråte. Det er hjerteskjærende og strider mot morsinstinktet å gå fra sitt gråtende barn, men som vi ble forklart: barnet gråter ikke lenge (om det skulle skje ringer de en av foreldrene slik at de kan komme tilbake), og det blir veldig forvirret av at man noen ganger går med en gang etter å ha sagt hadet og andre ganger ikke. Siden vi syns dette var så grusomt fikk vi sms/mms når storebror hadde sluttet å gråte- ofte var vi ikke kommet lenger enn til bilen. Dersom du lurer på noe, syns noe høres rart ut- spør. Det er ofte gjennomtenkte og pedagogiske forklaringer bak handlingene til de som arbeider i barnehage, og det blir mye mer forståelig når man får en forklaring. 

 

Merk alt: Merk alle barnets eiendeler. Man kan ikke forvente at barnet tar vare på tingene sine, og man kan helle rikke forvente at de ansatte husker hvilke eiendeler som tilhører hvert eneste barn. Vi bruker klistrelapper med navn og nummer fra nordicprint.no og er veldig fornøyde med både kvalitet, pris og leveringstid. Til og med tutt og koseklut er navnet her i huset, og *bank i bordet* det er ikke mye vi har opplevd som har forsvunnet disse årene. 

 

Kjøp gode basisklær: I barnehagen er barna mye ute, uansett vær og årstid så det er viktig at barnet har gode basisklær som utedress, regnklær, ull og fleece. Sjekk at det er høy vannsøyle på utedress og regnklær, at støvlene holder føttene tørre og at vintersko tåler en del minus. Det kan fort bli dyrt med barnehagestart, men på facebook og finn.no kan man kjøpe brukt tøy for mye mindre enn hva nytt koster, og jeg har gode erfaringer både med kjøp og salg via facebook. For eksempel kan man spare mye ved å kjøpe vinterdress, jeg solgte nylig to Reima tec dresser til mer enn tusen kroner under kjøpepris per stk., og som den ene kjøperen skrev: den ser jo ny ut. Jeg kjøper mye merkeklær til mine brukt (Nøstebarn, Lillelam, Reima, Memini osv), men ullbodyer, undertrøyer og stilongs kjøper jeg som oftest nytt da det er svært viktig at dette er vasket skikkelig slik at det isolerer som det skal. Lillebror bruker mye bambus innerst, så jeg tråler nettet etter gode tilbud- gjerne lenge før sesongen det skal brukes. Man bruker tre-lags prinsippet om vinteren (ull innerst, så fleece og tilslutt ytterklær), og man må ha en del av de to første. XXL, Sparkjøp og Obs har ofte gode tilbud på både ull og fleece, samt støvler og jogge- eller goretexsko. Ikke minst: OBS- merket Friends vinner ofte prisen for beste vinterdress, og koster halvparten av hva en Reima tec-dress koster. 

 



Lillebrors første barnehagedag- han hadde ikke tid til foreldrene og spesielt ikke tid til å bli tatt bilde av. 

I pleien

Etter forrige fødsel hvor jeg ble alvorlig syk og måtte gjennomgå livreddende operasjoner og i etterkant trene meg opp igjen, har jeg slitt med sterke smerter. Dagene har vært preget av smerter, smertestillende og utmattelse. Jeg har hatt tilrettelegging og arbeidsutprøving på jobb, og har ikke kunne være i stell, faktisk ikke siden før jeg fikk lillebror (da pga alvorlig bekkenløsning).

I dag har jeg hatt min første dag i pleien, og det gikk så bra! Litt rusten og tydelig at jeg ikke er like rutinert som før, men likevel fullt ut i pleien i dag. Dvs at jeg tilrettelegger og bidrar i pasientenes stell- eller dusjesituasjon- også for de sengeliggende, gir medisiner, tilrettelegger matsituasjon, miljøterapi, rene sykepleieprosedyrer og rutiner osv. Og jeg er kun herlig sliten. Kjenner at jeg skal ikke begynne fulltid akkurat nå, for selvsagt merkes det på kroppen at den fortsatt hangler litt, men at alle de kiloene jeg har gått ned nå bidrar til ikke bare et lettere liv, men en bedre arbeidsdag for meg, er helt klart.

Jeg blir bare mer glad og takknemlig for minimagen for hver dag som går- spesielt på sånne dager som dette hvor jeg virkelig får se hvilken positiv innvirkning den har på livet mitt.

Søndagsfrokost: omelett med spekeskinke

I dag ville jeg ha noe ekstra til frokost, og da ble det omelett. Rolf hadde skiver under sin, mens lillebror og jeg spiste den bar.

Hva du trenger:

4 egg

En skvett styrk-melk

En neve revet ost

Pepper

Maldonsalt

Pesto

Creme fraishe

Evt. brødskiver til å ha under omeletten

Slik gjør du:

Kakk eggene i en skål og bland med en skvett melk og pepper

Skjær opp spekeskinken og ha i omelettrøren

Varm en stekepanne med litt olje i og hell over røren

Ha over en god neve med revet ost og noen klatter med pesto

Når omeletten er ferdig stekt serveres den med litt creme fraishe og et lite dryss maldonsalt.

Bildet er tatt før jeg hadde creme fraishe på og pestoen er på den siden som vender ned (ikke akkurat matblogg-materiale, me det smakte veldig godt).

Hårtap

Jeg har tidligere nevnt at de fleste slankeopererte opplever hårtap etter en tid, både på grunn av mindre proteiner i kosten, men også som en mekanisme kroppen bruker for å kvitte seg med unødvendigheter nå som kroppen er i unntakstilstand. Jeg har alltid mistet mye hår, og det toppet seg da jeg fikk barn- trodde jeg. De siste ukene har det bare tatt helt av! Sluket i dusjen går tett kontinuerlig, jeg må støvsuge på badet etter å ha fønet eller strittet håret og min mann sier det ser ut som han bor med Chewbacca fra Star Wars. 

 

 

Jeg har heldigvis ganske tykt hår, så jeg bekymrer meg ikke så veldig. Frisøren min er også en god venninne, så hun har allerede klippet meg og tynnet det en del ut, og hun sier jeg fortsatt har tykkere hår enn de aller fleste. Håper bare ikke jeg får viker eller fjon, det er jo strengt tatt ikke noe kledelig. 

 


 

Mitt liv som hamster

Torsdag opererte jeg ut en visdomstann hos oralkirurg. Han advarte mot smerter og hevelse, men siden jeg allerede har trekt en visdomstann tenkte jeg at dette ble sikkert ikke så mye verre. Så feil kan man ta! Jeg er så hoven i høyre del av ansiktet og har faktisk blåmerke. Jeg kan ikke åpne munnen skikkelig og tygger smertestillende med livets lyst.

Godt det er en måned til neste tann skal opereres ut.. Og godt jeg er trygg nok på meg selv til å legge ut et så fælt bilde av meg selv :-)

Ut å handle ull

I dag viser kalenderen 12.august, det høljregner ute og gradestokken viser knappe 10 varmegrader. Barna har gått mer i ull, bambus og fleece denne sommeren enn de har hatt badebukse og solkrem på, og denne uka kom til og med vinterposen tilbake i lillebrors vogn da han skulle ha formiddagsluren sin ute. Jeg har allerede handlet inn ankelboots til høsten og tatt frem mine elskede skinnboots fra skoskapet, sandalene får stå enn så lenge i et ørlite håp om en indian summer eller noe i september. I går var det sol, men det ble aldri knallvarmt, så kveldens antrekk ble en hverdagskjole med god strømpebukse under og en ullcardigan. Det er en håpløs sommer. Heldigvis kan jeg se frem til husmorferie i september, jeg ser frem til å avsløre bryllupsdagspresangen til Rolf slik at jeg kan bruke bloggen til planlegging og jeg-gleder-meg-innlegg og ikke minst er hver dag en dag nærmere jentetur til Italia i april. 

 

I går skulle vi ha planleggingsmøte om bobilturen, men vi fem jentene som møttes hadde det så gøy på kaien og på kino at vi regelrett glemte ut å planlegge. Da en av husfruene har måttet avlyse turen (bu-huu) har vi invitert med en ny husfrue som vi møtte i går. Og hun sklei rett inn i vår finurlige humor og oppførsel, så det lover bra for husfrueturen dette. Med fare for å høres skytete ut, men jeg og mine venner er enkle å komme i kontakt med og å like. Vi er morsomme, lager liv og er inkluderende, så vi ender nesten alltid opp med nye bekjentskaper hvor enn vi ferdes fordi vi trekker til oss oppmerksomhet. Ikke fordi vi er så vakre og delikate, men fordi det alltid er liv og røre rundt oss. 

 

Nå skal jeg og storebror ut å handle litt ull på Aksdalssenteret, kan like greit begynne å fylle opp i høst- og vintergarderoben til barna, de har jo brukt den hele sommeren og det er tydelig at de vokser og strekker seg. Jeg må sjekke hvordan ull-tøyet kjennes ut, da begge mine har atopisk eksem. Mange med eksem tåler ikke ull, men spesielt storebror har tålt det godt. Lillebror har jeg helst viskose av bambus på innerst, men han tåler å ha ull så lenge den er myk og fin, og han tåler å ha ullgensere ytterst (mange barn med atopisk eksem kan ikke ha ull nær hals og ansikt da de reagerer på det). Sånt sett har vi vært heldige, for selv om barna har atopisk eksem er de ikke alvorlig rammet på huden (lillebror hadde et stort utbrudd i fjor sommer, men har holdt seg i sjakk etter det med bare noen få flekker inni mellom). Ikke alle er like heldige, mange får både sår og infeksjoner av eksemet sitt. Vi får også god oppfølging fra hud.pol ved sykehuset hvor vi går til kontroll og undersøker om medisinene gjør jobben sin. 

 

 

 

 



I dag har mine foreldre 28års bryllupsdag- HURRA! Til venstre ser du Cecilie 6 år og stolt brudepike. 

Pytt i panne for proteinene sin del

Som slankeoperert, spesielt for meg som fortsatt er ganske ny i gamet, er det et evig jag å få i seg nok proteiner. Proteiner er helt nødvendige for oppbygging av nye celler i kroppen, både mens man vokser (som barn) og som vedlikehold av kroppen. Proteiner bruker man også som energikilde, og for oss som har minimage erstatter den i stor grad de to større energikildene som er fett og karbohydrater. Man trenger proteiner for musklene sin del også, og nå skal jo mye av mitt fett omdannes til muskler gjennom kosthold, vekttap og trening.

 

Jeg er ikke særlig begeistret for proteinshaker og pulver, og må derfor få i meg proteiner gjennom kosten slik at jeg ikke får proteinmangel. I perioder er det et ork å spise proteinene først, for hos meg kommer de helst fra kjøtt og fisk, og man blir litt lei. I det siste har jeg cravet, av alle ting, bogskinke. Jeg har hatt så lyst på en skive med bogskinke og majones, men siden brødmat utgår for tiden, måtte jeg ty til pytt i panne, slik at jeg fikk både proteiner og tilfredsstilt behovet for bogskinke. Pytt i panne er jo egentlig bare å steke forskjellige ingredienser, sammen med krydder og serveres enkelt, gjerne med ferskt brød. Jeg stekte bogskinke sammen med ett egg, ovnstekte grønnsaker fra frysedisken og oppkuttet brokkoli. Jeg krydret med soyasaus og litt pepper. Både lillebror og jeg spiste godt av dette. 

 

 



 

 

Visdomstann, manglende smertestilling og kino

I går fikk jeg telefon fra Tannhelsehuset sin spesialistavdeling i Haugesund som lurte på om jeg hadde mulighet til å stille klokka 08:15 i dag. Siden vi har ferie og jeg har ventet ganske lenge, sa jeg selvsagt ja. Jeg har noen trøblete visdomstenner, og de i nedre kjeve må opereres ut. Heldigvis ble jeg mottatt av verdens hyggeligste oralkirurg og tannpleieren hans, og selv om det var en merkelig følelse når de holdt på, var det ikke vondt. Oralkirurgen stoppet ofte og spurte om det var vondt, bedøvde meg rikelig og var så kjapt ferdig at jeg fikk bakoversveis. Jeg fikk med meg en resept på Paralgin forte, som dessverre ikke funker på meg.

Kjapt og forenklet forklart inneholder PF kodein som skal omdannes til morfin i kroppen, altså et preparat som brukes til smertelindring av moderat til sterke smerter. Opp mot 70% av befolkningen har ikke denne evnen, og derfor fungerer ikke PF optimalt. Jeg er da en av disse, og merket knapt at jeg tok tabletten, mistenker at det er innholdet av paracetamol i PF som lindret litt. Heldigvis har jeg en kompis som er et vandrende medisinsk leksikon, så ble enig med han om å bruke den smertestillende jeg har for smertene etter komplikasjonene, og vips så var jeg menneske igjen. 

 

Nå sitter jeg nysminket i sofaen og chiller med lillebror, mens storebror og Rolf er på Lekeland med min søster, svoger, to nevøer og to søskenbarn fra min svogers side. Jeg er pyntet fordi jeg skal på Indrekai med en fin bukett venninner litt senere før vi skal på kino og se BAD MOMS. Det er Sildajazz i byn, sol og sikkert masse folkeliv. Satser på ei stripe på kaien etter kinoen, bare for å kikke litt på livet før vi pent og pyntelig kjører hjem igjen. Jeg hadde jo en plan om å ha med nøtteblanding, farris og sukkerfri sjokolade på kinoen (har tenkt mye på hvilken kos jeg kunne ha på kino), men siden jeg må spise myk mat de neste dagene på grunn av sting og hevelse etter operasjonen, blir det sukkerfri iskaffi, farris og kanskje en skyr som bli med i veska. 

 

 

                                                       


 

Skolefrøken

I januar 2015 tok jeg et masteremne på høgskolen hvor fokuset var på eldre med alvorlig svikt i vitale funksjoner (ex. hjertesvikt), og det ga mersmak på videre studier. Jeg er jo en slags evig student med fag fra universitet, bachelor og videreutdannelse og nå 1/3 mastergrad under beltet, uten at noen er særlig overrasket da jeg er litt geek akkurat der. Under sist eksamen måtte jeg få legeerklæring, for den kom midt opp i forkur og operasjon, noe som ikke lot seg kombinere særlig bra. Derfor skal jeg ta den nå i august, samtidig som jeg begynner med nye emner. Blir nok en tøff start, men har heldigvis god erfaring i multitasking. Sist gikk macbooken til grunne også, men har ordnet meg en ny nå, slik at jeg er klar for både eksamen og forelesninger.

 

 



 

 

I desember skal jeg ha skoleeksamen for første gang siden 2008, det blir den største utfordringen i år. Jeg er et barn av kvalitetsreformen, og elsker hjemmeeksamen. Jeg er ikke god på å spy ut all info jeg kan om et emne på 5 timer, men satser på at studiegruppe og en god del egeninnsats gjør at jeg i det minste består. Dagen etter eksamen skal jeg ut på eventyr men det avsløres ikke før etter 1.års bryllupsdag nå i slutten av august hva det er. Mange som vet det, men siden mannen min skal få det som gave, vil jeg ikke skrive det her på bloggen før han har fått den. 

 

Så fra 15.august blir nok blogg nedprioritert, men nye erfaringer kommer til- min første eksamensperiode med minimage. 

 

 

au- dumping

Selv om man som sleeveoperert ikke får dumpin (ubehag i forbindelse med mat, enten fo raye, spiser for fort eller spiser noe man ikke tåler så godt lengre), fikk jeg en skikkelig ubehagelig opplevelse i dag, og det fordi jeg var så utrolig korttenkt. Jeg har hatt lyst på hjemmelagede kjøttkaker lenge, så i dag lagde jeg fra bunnen både kjøttkaker, kålstuing og brun saus. Vi hadde også poteter og tyttebærsyltetøy til. Men jeg hadde glemt ut en viktig detalj; jeg tåler jo ikke blandet kjøtt så godt lenger, og så spiser jeg en hel kjøttkake laget av karbonadedeig? Jeg klarte ikke ligge i sengen en gang, for jeg hadde så vondt i magen, det kom masse luft opp fra magesekken og jeg følte jeg skulle kaste opp hele tiden. Det gikk over på en ti minutters tid, men det var vonde minutter, gitt. 

Matmonsen vår

Lillebror her i huset er et matvrak av dimensjoner, han spiser alt fra brokkoli til sushi. Han spiser også ganske godt til middag, noe som skapte litt morro rundt middagsbordet her en dag da vi sammenlignet hans porsjon med fiskekaker mot min. 

 



Dette er min porsjon med saus og søtpotet, en halv fiskekake. 

 

 

 

Dette er lillebrors. Han spise opp alt, samt han forsynte seg med ekstra gulerot- som han elsker. 
 

Nacho

Selv om mor i huset er inne i en ny livsstil, og passer godt på hva jeg spiser, må man finne en middelvei. Dette året skal jeg etablere gode rutiner vedrørende mat og trening, men aller mest skal jeg legge grunnlaget for varig vekttap når operasjonens virkning avtar. Og man kan ikke bare spise sunt og grønt hele tiden, man må bare begrense hvor ofte og hvor mye av det mindre sunne man spiser. Vi er glad i taco i alle varianter her i familien, og denne nachooppskriften som jeg fikk av en nær venninne for mange år siden, går ned på høykant. 

 

Du trenger: 

Nachochips med ønsket smak (salt, cheese e.l.)

En karbonadedeig

Tacokrydder

En boks creme fraishe *

Majones *

En philadelfia- ost * 

Revet ost

Mais

Løk

 

Slik gjør du: 

Sett ovnen på 180 grader

Brun karbonadedeig og bland inn tacopulver, mais og kuttet løk

Bland creme fraise, Philadelfiaost og en god del majones sammen og smør i bunn av en ildfast form

Ha karbonadedeigblandingen over osteblandingen, og ha over en neve og to med revet ost til slutt

Varm nacho-chipsen i ovnen mens kjøtt- og osteblandingen varmes til osten er gratinert. 

 

 

 



 

 

Ferieuke

Denne uken har vi fjerde ferieuken, som rett og slett måtte tas siden barna skal ha fire uker ferie i løpet av barnehageåret. Vi var inne på tanken om en ferietur, kanskje Sverige eller Danmark, men når drittværet er omtrent likt over alt nå, bestemte vi oss for en uke her hjemme heller. Orker ikke planlegge mye kjekt for å sitte i en hytte eller på et hotellrom med aktive barn, mens regnet høljer ned utforbi. Da er det bedre å være hjemme, og heller stikke til sjøen om det blir opplett. 

 

Litt får vi ut av uken likevel. I dag er Rolf og storebror på Leos lekeland, med cirka halve haugalandet. I følge snaps ser det ut som storebror virkelig koser seg. Lillebror hviler (i vinterposen!), han har snudd litt mer opp ned på døgnet enn vanlig, så hu mor måtte opp kl.01:40 i natt for å roe han ned. Han sovnet til slutt, men det ble ikke særlig kvalitetssøvn på meg etterpå. I kveld skal jeg på strikkedate og lære meg perlestrikk hos en god venninne, regner med litt sladder og løsning av verdensproblemer også. I morgen skal jeg dessverre i begravelse til en tidligere kollega som døde av kreft forrige uke, har vært i for mange begravelser på grunn av den jæ**a kreften de siste årene. Torsdag får jeg besøk av kollega jeg ikke har sett på lenge, og om kvelden skal jeg i planleggingsmøte ang bobilferien som nærmer seg og vi skal se Bad Moms på kino. Fredag skal vi mest sannsynlig til Kongeparken, og en liiiiten tur innom Norwegian outlet.  helga har jeg store planer om at Besten skal ha en, kanskje to av barna på hytta, men det vet han ikke enda. har også en løs avtale om at jeg og barna skal besøke hunden vi passet for noen helger siden, spesielt storebror savner Maya og spør etter henne hyppig. 

 

Barna våre er heldigvis fortsatt så små at utelek, sykling, en spasertur, være ved sjøen eller fyr i bålpanna er kjempestas. Vi er ikke foreldre av typen som må ha en plan hver eneste dag for at ungene skal ha det gøy, vi har stor tro på at barn selv kan skape magi ut av små forutsetninger. Selvsagt planlegger vi også kjekke ting som Kongeparken eller en tur i Tysværtunet for å bade, men ikke hver dag, selv om vi har ferie. Med dette været må vi utnytte de få lukene med opplett for å kunne leke ute, så det har blitt mer innelek enn både barna og vi setter pris på, heldigvis har vi litt boltreplass og det finnes Ipad når både foreldre og barn trenger en pause. 

 

 

 




 

 

 

 

 

 

Syk

I går ble jeg skikkelig syk for første gang etter operasjonen. Jeg ble så kveld og uvel på jobb at jeg måtte gå hjem, jeg kaldsvettet og brakk meg. Vek hjemme viste det seg jeg hadde over 39 i temperatur og jeg stupte i seng. Og der har jeg holdt meg frem til for noen timer siden. Har drukket minimalt, kun spist noen få flak med potetgull i et desperat forsøk på å roe ned magen. Feberen går ikke skikkelig ned selv med 1 gram Paracet, så føler meg bare elendig.

Oppi det hele organiserer jeg begravelsesblomster fra arbeidsplassen og transport for flere til begravelsen til en tidligere kollega som dessverre tapte kampen mot kreften denne uken. Vi har gravlagt så alt for mange kollegaer de siste årene på grunn av den helv***s kreften. Og da tenker jeg at selv om det er fælt når det står på med forkjølelse og influensa, så er jeg stort sett frisk og kan ikke klage over noen få dårlige dager tilbrakt i sengen mens mannen min steller for meg og ungene tidvis konmer hoppende oppi sengen for å gi mamma kos og kyss.

Nå tar vi en ferieuke neste uke, satser på litt sommervær, en tur til kongeparken, kino, barselklubb og fine dager ved sjøen med min fine familie.

Drømmer vilt om Italia om dagen, selv om det er åtte mnd til jenteturen. Dette bildet er fra Markusplassen i Venezia i 2007, da min reisevenninne og jeg betalte 32 Euro for to øl der.

Strikkedama

Jeg har alltid hatt en drøm om å kunne være mer kreativ. Jeg elsker å skrive, men har dessverre alt for dårlig fantasi til å utnytte det til mer enn å skrive blogg og være relativt god til skriftlig fremstilling på skolen. Strikkedilla har virkelig tatt over hos mange av mine venner og kollegaer de siste årene, så da kan jeg utnytte mine venners ekspertise til å lære meg å strikke.

Jeg fikk strikkebok av mamma i fjor, har kjøpt den første Klonpelompe-boka og er godt på vei med mitt første Noah-pannebånd. Dessverre har jeg glemt alt jeg en gang kunne om strikking, så nå skal jeg i opplæring hos en kollega, min lillesøster og en venninne. Jeg kan kun strikke rettstrikk, og jeg har glemt ut hvordan man feller av. Men jeg er ved godt mot. Jeg har også en svigermor som er en racer med pinnene, og en av mine barselklubb-venninner er en ren magiker når det kommer til å strikke, så hjelpen er aldri langt unna. Etter pannebånd skal jeg prøve meg på en Tøffing-bukse, genialt med ullbukser under vinterdressen i barnehagen når kulda setter inn.

Cecilie

Cecilie

34, Haugesund

Veien mot et nytt og lettere liv etter slankeoperasjon / Gastric sleeve mai 2016. Blogger om mye rart, men primært om livet som overvektig, slankeoperert, kone, karrierekvinne, student og mamma.

Kategorier

Arkiv

hits