Hvorfor er det s vanskelig spise sunt ute?

Den siste tiden har jeg bemerket meg at det er vanskelig spise sunt nr man skal spise p cafe eller restaurant. En skulle jo kanskje tro at i et Norge hvor flere og flere er opptatt av et sunt kosthold, og hvor- paradoksalt nok- det stadig ker med antal overvektige, ville vre et marked for sunnere alternativ nr man skal kose seg ute.

Ofte er salatene dekket i dressing, full i brdkrutonger eller pasta, pommes frittes er standard tilbehr og det er skjelden smretter som inneholder fisk, med mindre du vil ha "fish and chips" da. Jeg har noen ganger forskt med moderering av eksisterende retter, spurt om jeg kan f salat i stedet for pommes frites, f dressing ved siden av eller om det er mulig f en halv voksenmeny til eldstemann, men ofte oppleves det som om servitrene syns du er passe kravstor da. Noen ganger har jeg til og med ftt nei, fordi "kokken liker ikke bingo-bonger". Ogs barnemenyer er full av frityrstekt mat, hamburger eller plse. En skjelden gang kan man oppleve f laks, men det er langt fra standard.

N sitter jeg p en cafe p et kjpesenter i Haugesund, nyter en kaffi mens jeg venter p foreldrene mine. Jeg kunne godt tenkt meg noe bite i, men siden alternativene var noe fra en typisk cafemeny, stsaker som croissant, en smoothie eller en heller begredelig pastasalat. Tenk s deilig om de hadde hatt litt oppskret frukt som jeg kunne kost meg med til kaffien, en lavfett youghurt med litt ntter over, eller til og med noe mrk sjokolade, som er bedre enn ste bakervarer. Smoothie er sunt og godt, men ikke akkurat det jeg har til kaffien.

Selvsagt trenger man ikke noe til kaffien, men det hadde vrt fint med et alternativ om man nsker det.

Hvorfor er jeg overvektig?

Mens jeg venter p innkallelse til sykehuset her i Haugesund, tenker jeg en del p hva de kommer til spr p samtalen jeg antar jeg skal ha der. Har egentlig ftt lite informasjon til n, vet bare at jeg har krav p helsehjelpen jeg har blitt henvist for (vektreduksjon), men lite om hva som skjer fr en eventuell operasjon. Jeg ser for meg alt fra mte overlegen fra helvete som skuler p deg som om du er verdens verste menneske som har blitt s overvektig, til ha lange monologer i hodet mitt hvor jeg forsvarer hvorfor jeg trenger en operasjon.

Samtidig s tenker jeg p hvordan har jeg klart bli s stor som dette? Hvorfor har jeg ikke satt bremsen p for lenge siden? Svaret er at jeg ikke har noe godt svar. Overvekt er mer enn bare for mye kalorier inn og for lite energi ut. Det er mye mer komplekst enn som s, og jeg tror det er derfor det er s vanskelig diskutere overvekt. Bde med den det gjelder, men ogs i et samfunnsperspektiv.

Ofte blir det en diskusjon der vi overvektige stemples som late og stakkarslige, dessverre syns jeg avtroppende leder i foreningen for overvektige, Jrgen Foss, har gjort sitt for at det er en vanlig oppfatting- at vi er stakkarslige. Han har hatt mange gode innslag i debattene, men mer enn en gang har jeg tenkt, selv som overvektig, at vi er vel ikke bare en gjeng med syklinger som ikke skal ta ansvar for vr egen drlige helse? Ja, overvekt er mer sammensatt enn at bare mindre mat og mer mosjon hjelper, men vi m huske at i mange tilfeller hadde vi ikke vrt overvektige om vi kontrollerte inntak og uttak bedre.

Overvekt er forbundet med skam. Mange skammer seg over at de s tydelig viser at de ikke har god helse. Overvekt kan skyldes medisiner og sykdom, men det er resultatet av dette som vises i en stor kropp. Mennesker tenker ikke automatisk at du er et resultat av noen man ikke kan kontrollere nr de ser en overvektig person. Og derfor skammer vi oss, vi er synlige bevis p hva som skjer nr man ikke klarer kontrollere seg.

En av grunnene til at jeg er overvektig tror jeg kommer av at jeg ikke har innsett hvor stor jeg er, fr jeg var s stor at det var blitt et problem. Da jeg var p Grete Roede kurs husker jeg at jeg fikk sjokk da vekten viste 110 kilo. Hvordan blir man 100 kilo uten at man tar tak i det fr? Jeg tror jeg rett og slett har ignorert det, latet som om det ikke brydde meg og tenkt at jeg skal jo slanke meg nr..

Jeg har alltid vrt ?stor for alderen?, og var hyere enn min mor allerede p barneskolen. Jeg var likevel aldri et lubbent eller tykt barn. Overvekten kom frst etter jeg var ferdig videregende. Jeg husker jeg fant ballkjolen min fra da jeg var russ, den var i str.36. Da begynte jeg grte, for tenk at da jeg hadde den strrelsen syns jeg ogs at jeg var for stor. N vet jeg at jeg er overvektig (hallo, jeg kvalifiserer til fedmeoperasjon, og det for mange kilo siden), men tenk at jeg trodde det den gang! Jeg skulle gitt mye for hatt et bedre selvbilde den gang, hvem vet, kanskje hadde det ikke gtt s til helvete med helsa mi da?

Svaret p hvorfor jeg er overvektig er ikke riktig et svar, for jeg kan ikke gi et. Men jeg vet at jeg er ndt tak i min egen livsstil, n og for alltid. Jeg har allerede begynt med mer mosjon og tenker mer over hva vi putter i oss her hjemme. Destruktive tanker hjelper aldri, s selv om jeg vet at jeg m ha hjelp til redusere vekten, gjr jeg mitt for at helsen min bedres fram til jeg fr helsehjelpen jeg kvalifiserer for. Jeg skammer meg ikke over at jeg trenger hjelp, selv om jeg alltid kommer til skamme meg over at jeg mistet kontrollen s til de grader over min egen helse.

Cecilie

Cecilie

34, Haugesund

Veien mot et nytt og lettere liv etter slankeoperasjon / Gastric sleeve mai 2016. Blogger om mye rart, men primrt om livet som overvektig, slankeoperert, kone, karrierekvinne, student og mamma.

Kategorier

Arkiv

hits