Hjemmelaget syltetøy

I dag fikk jeg lyst på noe søtt til frokost, så jeg slengte et proteinrundstykke i stekeovnen, og mens det tinte og varmet seg slengte jeg frosne jordbær, litt fun light-saft og napreen i blenderen som jeg moste til et slags syltetøy. Den ble litt rennende, men smakte deilig. Sparte restene av syltetøyet og tenkte å ha det på semule- eller havregrynsgrøt til kvelds.

I dag har været vært så utrolig ustabilt at vi omtrent har blitt apatiske her hjemme. En liten tur ut mens lillebror sov i vognen, men når de villeste regnbyger kommer omtrent hvert kvarter, har det blitt mest leking og film innendørs.

Ny sveis og arbeidshelg

Når man er slankeoperert mister de fleste mye hår etter en stund, dette er som følge av et raskt vekttap (kroppen eliminerer det minst viktige) og mindre proteiner i kroppen. Jeg har vært gjennom dette to ganger før etter fødsel (hormonforandringer og amming gir nesten alltid en del hårtap i de første månedene etter man har fått barn), så jeg er ikke så bekymret. Jeg har MYE hår, så frisøren min hadde fortsatt en god jobb med å tynne ut håret mitt da jeg satt i stolen hos min gode og dyktige venninne hos Pyramiden frisør i Haugesund.

Jeg kommer til å klippe meg ganske kort når vekta går enda mer ned, men nå ble det en bob-lignende frisyre for å få det noe kortere, unngå at jeg kun går med det i en dult på hodet samt kvitte meg med en del slitte tupper. Og så fornøyd! Ansiktet har blitt en del smalere etter nesten 25 kilo vektnedgang, så en kortere frisyre fikk meg til å føle meg så fresh.

Denne helga har jeg arbeidshelg, min første på lengre tider på grunn av sykemelding, tilrettelegging og arbeidsutprøving, og jeg har det så kjekt. Deilig at sykepleieprosedyrer, rutiner og annen kunnskap bare kommer til meg når jeg begynner å bruke det igjen.

Pro Pud

Som slankeoperert er det svært viktig med nok proteiner i kosten. Jeg sliter fortsatt en del med middag, og må derfor passe på at jeg får i meg nok gjennom frokost, kvelds og mellommåltider. Det er begrenset hvor mye skyr, yoghurt og kvarg man kan spise før man blir dritalei, så jeg bestilte derfor ProPud i vanilje, sjokolade og karamell. Et beger inneholder 20 gram proteiner, og det kickstarter dagens proteininntak. Smaken er helt ok, og spesielt vanilje kan brukes til dessert for eksempel blandet med bær.

Andre måter for å sikre proteininntaket er proteinrikt pålegg, proteinrundstykker (kan også lage proteinpannekaker eller proteinbrød), proteinpulver som blandes i mat og drikke, kvarg og skyr- produkter, styrk-melk og rent kjøtt for å nevne noe. Man må lese seg litt opp på de ulike matvarene som inneholder mye protein, og hvordan man kan integrere det i den daglige kosten.

I Sverige er proteinprodukt generelt billigere, så blir nok litt hamstring når vi skal på husfrueturen i september.

Proteinrundstykker

Siden brødmat og de fleste typer knekkebrød utgår for tiden, da det fyller minimagen så opp at jeg blir uggen eller kaster opp, skal jeg gi proteinrundstykker en sjanse. Oppskriften har jeg fått fra en lukket Facebook-side, men et kjapt Googlesøk vitner om at denne oppskriften er det mange som har publisert før meg.

Dette trenger du:

4 egg

En klype salt

2 ts bakepulver

400 gram havregryn

En stor boks cottage cheese

Slik gjør du:

Bland cottage cheese, egg og bakepulver i en bolle og rør sammen med stavmikser til røren er klumpfri.

Ha i havregryn og en klype salt (man kan selvsagt ha andre krydderier i røren om man ønsker smak på rundstykkene) og rør alt sammen.

Form til rundstykker og stek på 220 grader i 20 minutter- gjerne varmluft.

Første trening på alt for lenge

I dag hadde jeg min første tur på treningssenter på aldri så lenge. Smerter, fatigue, skole og livet generelt kom liksom i veien for de gode treningsvanene jeg hadde i fjor, men nå er kroppen (og hodet) klar for litt mer aktive hverdager.

Jeg startet forsiktig med intervaller på mølle (4x4) som oppvarming, før jeg jobbet med mage, lår og overarmer. Til slutt tøyde jeg godt ut, slik at det stakkars legemet mitt ikke stivner helt i morgen.

Jeg varmer oftest opp med intervaller på mølle, det varmer meg godt opp og får fart på fettforbrenningen.

Denne bruker jeg når jeg skal ta knebøy, satser på at jeg kan forhindre at rompa forsvinner helt når vekta reduseres.

Etter trening ble det tid til en kaffi hos lillesøster som bor like ved treningssenteret, før jeg fylte på vipper og kjørte hjem og lagde deilig wok med svinekjøtt til middag. Kvelden avsluttes med klubbkveld hvor det skal hilses på en nydelig og helt ny liten verdensborger.

Fantastisk helg

For en deilig helg! Vi har vært nede ved naustet både i går og idag, og virkelig kost oss. Vi har vasset, solt oss, grillet, lest i bok (jeg), hatt vannkrig, vært på båttur (storebror og Rolf) og slappet av. Ungene har kost seg maks, spist alt for mye is, brukt opp et års forbruk av solkrem og lekt hele dagen lang.

I dag kom min søster med familien og var med oss noen timer, før vi stakk i 18-års dag til eldste nevø på mannens side.

Skulle gjerne delt en haug med koselige bilder, men siden mine barn springer kliss nakne rundt på stranda (privat) er det veldig få som kan deles på det store internettet. En helg full av gode minner har vi hatt- nesten rett utforbi vår egen husvegg.

B-Young

I dag kjøpte jeg meg et plagg på B-young på første gang på flere år. Jeg har handlet på Zizzi og i plus-size-avdelinger hos kjedebutikker så lenge jeg kan huske. Jeg har ikke tenkt og handle så mye mens jeg går fort ned i vekt, da jeg har masse klær som jeg hadde fra før og ikke har kvittet meg med og jeg har arvet en del. Men denne cardiganen både trengte jeg og ønsket jeg meg, og da den passet- enkelt valg!

Minus 24 kilo

I dag viste vekta minus 24 kilo. Det er jo helt vilt deilig, og elsker at vekten igjen er på vei ned. Siden platået sluttet har jeg gått ned seks kilo! Neste uke begynner jeg å trene igjen, nå kjenner jeg at jeg har overskudd til mer enn å gå tur.

Gleder meg til å få rutiner på treningen igjen, og sammen med en venninne har vi satt mål om Irongirl neste år- det er fem kilometer løp i forbindelse med Ironman (triatlon). Om vi løpet hele veien får tiden vise, men det bør absolutt være overkommelig å oppnå en ok tid i løpet av nesten et år. Jeg begynner med å gå fortere på mølle/tur før jeg begynner med løpeintervall.

Det er ikke så vanskelig å se at det har skjedd en forandring i ansiktet de siste åtte ukene! Selv om kroppen forandrer seg ser jeg det ikke skikkelig før jeg setter bilder sammen som dette over, for selv om vekten går fort nedover så ser jeg meg jo hver dag- og merker derfor mindre til forvandlingen.

Tilbake på jobb

I går hadde jeg min første vakt på Heimen på lenge, og jeg koste meg skikkelig. Var på dagvakt i dag, og selv om det var travelt kjente jeg på hvor kjekt det var å jobbe igjen- jeg er ikke lagd for å gå hjemme, selv om det har vært nødvendig. Tok min første venøse blodprøve på lenge, deilig at det fortsatt var easy peasy.

Har også kjøpt meg ny telefon i dag. Den gamle var knust på fire steder, og siden forsikringens egenandel økte så mye da dette er tredje gang på et år, og skifte av skjerm koster 3000kr hos Easyfiks, kjøpte jeg like greit en ny. Satt på beskyttelsesglass og skal raide E-bay etter deksel.

Fikk også bestillingen min fra X-life. Har bestilt ProPud i tre varianter for å se om jeg liker de, for da skal jeg hamstre på husfrueturen i september siden det er mye billigere, samt en sukkerfri sjokolade og proteinchips. Blir spennende å prøve.

Omelett med røkelaks

Her en kveld fikk jeg akutt lyst på røkelaks, og smalt derfor sammen en omelett.

Dette trenger du:

5 egg

Salt og pepper

En neve revet ost

Litt melk

75 gram røkelaks

Litt purreløk

Slik gjør du:

Pisk egg sammen med melk

Ha oppi litt salt og pepper

Ha en neve revet ost oppi blandingen

Skjær røkelaksen i mindre biter

Stek i en romslig panne på middels varme- gjerne med lokk, da slipper du å snu omeletten

Mot slutten av steketiden (mens omeletten fortsatt er litt fuktig) ha over kuttet purre og røkelaks i skiver. Dersom du skal snu omeletten, bør du ha over laks og purreløk før den snus.

Kan med fordel ha mye mer godsaker i omeletten, men siden kjøleskapet var noe skralt på alternativer ble den litt plane, men den smakte godt.

Mannen min spiste halve omeletten oppå brødskiver, jeg spiste den "bar", og delte min fjerdedel med lillebror, som tydeligvis også liker røkelaks.

Ei stripa i Haraldsgata

I dag møtte jeg og barna min søster og hennes to barn i byn (Haugesund), og tok oss en stripe i handlegata etter gammelt. Siden det endelig var opplett noen timer, var det herlig å kikke litt i butikker, de to største barna spiste softis på hattacafeen (kallenavn i vår familie for et bakeri som "alltid" har eksistert), fikk kjøpt nye barnehagesko til lillebror og storebror (Goretex joggesko er et must når det er så vekslende vær her på Vestlandet) og hu mor sjøl kjøpte to Sandnes-garn og noen pinner hun fikk beskjed om, siden jeg nå endelig skal lære meg å strikke, samt fikk hun lurt til seg et par brune ankelboots (for jeg har jo et par svarte..).

Dessverre overskygges gleden av å gå en stripe i Haraldsgaten av at det kryr av veldedige organisasjoner som tigger etter pengene dine. Jeg er stor fan av arbeidet ulike organsisasjoner gjør for en bedre verden, men jeg hater måten de pågåande opererer når de skal verve deg. For eksempel å gi deg flasker med vann som kan redde et liv i et u-land, skal håndhilse for å skape en relasjon, spotter deg på titalls meters avstand og stenger veien for deg, antyder at du lyver når du sier du allerede støtter organisasjonen, går etter barna for å sanke poeng.

Nei, vi lever i 2016 og dersom man ønsker å støtte en organisasjon klarer man fint å fikse det på egenhånd. Min søster påpekte at det må da være billigere å sende ut sms'er til folk enn å betale disse ungdommene som står på gata? Da kan folk i ro og mak bestemme om de ønsker å støtte den enkelte saken- uten å føle seg presset.

Jeg støtter allerede både Redd barna, Amnesty og kirkens bymisjon månedlig, samt luftambulansen årlig. Jeg donerer ofte penger til "hjelp oss å hjelpe Rogaland", kjøper Asfalt PG gir når jeg ser Frelsesarmeens soldater står med kjelen sin. Da flyktningkrisen stod på som verst i fjor samlet jeg inn ulltøy, fleece, bleier, barnemat og hygieneartikler nok til å fylle opp et helt lasteplan på en pickup og fikk sendt til Hellas. Jeg donerer nesten alle klær som er for store eller for små til Fretex, og gir barneklær til mennesker jeg personlig kjenner med lav inntekt. Og det betyr ikke at jeg ser på seg selv som noe supermenneske eller at alle skal følge mitt eksempel. Jeg er laget sånn at jeg vil hjelpe (er tross alt sykepleier), og mener man skal vise medmenneskelighet når man er så privilegert at man kan hjelpe andre mennesker eller organisasjoner. Men jeg har valgt det selv, jeg har funnet organisasjoner som jobber for saker jeg mener er viktige, og har støttet de siden jeg var student og "bare" kunne donere den lavest mulige satsen hver måned.

Da er det synd at man skal føle seg presset og uglesett av mennesker som skal selge sin sak. De har vel press på seg til å verve et visst antall, og jeg håper jo at de også vil hjelpe saken de brenner for. For mange, jeg har diskutert dette med mange i årenes løp, sier nei nesten av prinsipp for det provoserer når man får noe trødd nedover ørene. Personlig sluttet jeg å gå på en nærbutikk da jeg bodde i byn, rett og slett fordi det hver uke stod en ny (evt den samme) organisasjonen som pågående skulle ha tak i deg. En venninne fikk slengt etter seg i Bergen at for den ene av de halvliterne hun skulle drikke i helga kunne hun ha reddet et barn i Afrika! Stakkar han, for venninna mi lekset sånn opp for han at han med tårene i øynene ba om unnskyldning og innrømmet at det var lavmåls å si det. Jeg har opplevd, som brukt som eksempel tidligere, at veien sperres av en selger slik at du ikke kommer deg forbi uten at det blir en latterlig "dans" for å unngå personen, jeg har opplevd at selgere slenger kommentarer som "har ikke tid til de mindre privilegerte" etter meg og jeg har opplevd mer enn en gang at en selger ikke gir seg selv om man sier nei. Med noen få unntak er det kun Asfalt-selgere jeg har god erfaring med (dessverre ett og to dårlige egg i den kurven også), men jeg kjøper alltid av den samme hyggelige mannen som pleier å stå ved en butikk jeg bruker ofte.

Jeg forstår at det er viktig å verve nye medlemer for organisasjonene, men de burde ha klare retningslinjer for hva som er grei oppførsel og for hvilke triks de kan benytte seg av. Forsøker en av ververne å vinne meg ved å prate til et av mine barn, kommer jeg til å ta navnet på vedkommende og klage h*n inn til organisasjonen. Det samme om jeg igjen møter noen som ikke tar et neitakk for et nei eller som impliserer at jeg lyver.

Det var dagens utblåsning det! God helg.

Storebror med fetteren sin- hans store helt

Ei stripa i Haraldsgata

I dag møtte jeg og barna min søster og hennes to barn i byn (Haugesund), og tok oss en stripe i handlegata etter gammelt. Siden det endelig var opplett noen timer, var det herlig å kikke litt i butikker, de to største barna spiste softis på hattacafeen (kallenavn i vår familie for et bakeri som "alltid" har eksistert), fikk kjøpt nye barnehagesko til lillebror og storebror (Goretex joggesko er et must når det er så vekslende vær her på Vestlandet) og hu mor sjøl kjøpte to Sandnes-garn og noen pinner hun fikk beskjed om, siden jeg nå endelig skal lære meg å strikke, samt fikk hun lurt til seg et par brune ankelboots (for jeg har jo et par svarte..).

Dessverre overskygges gleden av å gå en stripe i Haraldsgaten av at det kryr av veldedige organisasjoner som tigger etter pengene dine. Jeg er stor fan av arbeidet ulike organsisasjoner gjør for en bedre verden, men jeg hater måten de pågåande opererer når de skal verve deg. For eksempel å gi deg flasker med vann som kan redde et liv i et u-land, skal håndhilse for å skape en relasjon, spotter deg på titalls meters avstand og stenger veien for deg, antyder at du lyver når du sier du allerede støtter organisasjonen, går etter barna for å sanke poeng.

Nei, vi lever i 2016 og dersom man ønsker å støtte en organisasjon klarer man fint å fikse det på egenhånd. Min søster påpekte at det må da være billigere å sende ut sms'er til folk enn å betale disse ungdommene som står på gata? Da kan folk i ro og mak bestemme om de ønsker å støtte den enkelte saken- uten å føle seg presset.

Jeg støtter allerede både Redd barna, Amnesty, norsk luftambulanse og kirkens bymisjon. Jeg donerer ofte penger til "hjelp oss å hjelpe Rogaland", kjøper Asfalt, da flyktingekrisen stod på som verst i fjor samlet jeg inn ulltøy, fleece, bleier, barnemat og hygieneartikler nok til å fylle opp et helt lasteplan på en pickup. Jeg donerer nesten alle klær til Fretex, og gir barneklær til mennesker jeg personlig kjenner med lav inntekt. Og det betyr ikke at jeg ser på seg selv som noe supermenneske, men jeg er lagt sånn at jeg vil hjelpe (er tross alt sykepleier), og man skal vise medmenneskelighet når man er så privilegert at man kan hjelpe andre mennesker eller organisasjoner. Men jeg har valgt det selv, jeg har funnet organisasjoner som jobber for saker jeg mener er viktige, og har støttet de siden jeg var student og "bare" kunne donere den lavest mulige satsen hver måned.

Da er det synd at man skal føle seg presset og uglesett av mennesker som skal selge sin sak. De har vel press på seg til å verve et visst antall, og jeg håper jo at de også vil hjelpe saken de brenner for. For mange, jeg har diskutert dette med mange i årenes løp, sier nei nesten av prinsipp for det provoserer når man får noe trødd nedover ørene. Personlig sluttet jeg å gå på en nærbutikk da jeg bodde i byn, rett og slett fordi det hver uke stod en ny (evt den samme) organisasjonen som pågående skulle ha tak i deg. En venninne fikk slengt etter seg i Bergen at for den ene av de halvliterne hun skulle drikke i helga kunne hun ha reddet et barn i Afrika! Stakkar han, for venninna mi lekset sånn opp for han at han med tårene i øynene ba om unnskyldning og innrømmet at det var lavmåls å si det.

Jeg forstår at det er viktig å verve nye medlemer for organisasjonene, men de burde ha klare retningslinjer for hva som er grei oppførsel og for hvilke triks de kan benytte seg av. Forsøker en av ververne å vinne meg ved å prate til et av mine barn, kommer jeg til å ta navnet på vedkommende og klage h*n inn til organisasjonen. Det samme om jeg igjen møter noen som ikke tar et neitakk for et nei eller som impliserer at jeg lyver.

Storebror med fetteren sin- hans store helt

Halleluja

Jeg tåler sushi!

Endelig turde jeg forsøke, jeg har egentlig utsatt det i tilfelle jeg ikke skulle tåle det- da kunne jeg leve i trua litt lengre. Det sier kanskje litt om hvor høyt jeg elsker sushi?

Jeg delte med lillebror som også digger sushi (storebror må vente til han blir voksen før han liker sushi, sier han), og han hev innpå fire biter tempura scampi og seks biter maki spicy laks avokado, og jeg spiste to biter av hver.

Vanligvis ville jeg ha spist hver maki-bit i et jafs, men delte de i to, samt at jeg tørket den sterke sausen av tempuraen, da jeg fortsatt er litt følsom overfor sterke smaker og krydder. Og selvsagt piste jeg sakte og nøøøøøøt hver en bit.

Snakk om gladnyhet!

Nå går vekta endelig nedover igjen

For litt siden skrev jeg at jeg har hatt et såkalt platå etter jeg begynte med normal kost. Vekten har stått stille, og selv om det er aldri så normalt, er det frustrerende når alt man ønsker er at overvekten skal bort-bort-bort.

Mens vi var på ferie sjekket jeg ikke vekta en eneste gang, badevekt er ikke normalt inventar på hotellrom akkurat, og da jeg gikk på vekta tirsdag hadde jeg gått ned nesten 5 kilo på en uke. Bare for å sjekke gikk jeg på vekta igjen onsdagen, minus tre hundre gram til. Det vil si at jeg nå har en vektnedgang på 22 kilo! Det er jo helt sykt. Det er fortsatt maaaange kilo som skal bort, men det er så motiverende når man ser resultater både på vekta, men også kjenner det på kroppen og merker det på klær som sitter bedre, er blitt løsere- eller aller best: de er blitt for store.

God helg, det skal jeg ha :-)

Litt kos ble det i går kveld, noen jordbær og litt kaffi. Jeg tok, etter gammel vane- litt krem på jordbærene, men det gjør jeg ikke igjen for jeg ble litt uggen av alt fettet.

Ferie med minimage

Jeg skal ikke pårope meg noen ekspertise på å feriere med minimage, men noen erfaringer rikere er jeg etter ferien min.

Planlegg godt: Man skal spise og drikke jevnlig når man er slankeoperert, og når man er på farten er det fort gjort å glemme seg ut- og da kan man bli både dårlig og ute av lage. Ha med skyr og kvarg i kjølebag (vi har en elektrisk vi kan bruke både i bil og i vanlige stikkontakter), smør niste eller ha med energibarer, ferdigsmurte knekkebrød som man kan kjøpe i to-pakning eller proteinbarer. Da har du alltid tilgang på mat. Ha også med en drikkeflaske slik at du får i deg nok væske gjennom dagen.

Spør servitøren: Det er ikke uvanlig at man spiser ute på restaurant når man er på ferie, og det kan være utfordrende når man spiser mindre enn de aller fleste. Spør servitøren om muligheten for å bestille fra barnemenyen, ha forrett som hovedrett, bestille halv porsjon eller dele en rett med partner eller barn.

Personlig spiser jeg sjelden fra barnemenyen, men det er fordi det oftest er kjøttdeig, pølse eller nuggets på menyen- selvsagt med pommes frittes som tilbehør- og jeg spiser ikke noe av det lengre. Jeg har spist litt for mye kylling den siste tiden, men ofte blir det alternativet når man ikke tåler så mye blandet kjøtt lengre, i tillegg er det en del matvarer jeg ikke har prøvd, for jeg ønsker ikke å bli dårlig på restaurant. Man kan ikke kreve å få noen "goder" bare fordi man er slankeoperert, men erfaringsmessig er de fleste restauranter såpass serviceorienterte at de tillater en av tipsene ovenfor.

Play it safe: Spesielt i starten er man i en periode hvor man må prøve ut de ulike drikke- og matvarene som man tidligere tålte, da det ofte er mange vanlige matvarer man ikke lengre tåler. Man kan få dumping i form av smerter, hjertebank, svettetokter, skjelvinger eller ekstrem trøtthet.

Selv om jeg som sleeveoperert etter retten ikke får dumping i den grad som en bypass-pasient gjør, har jeg blitt så dårlig at jeg har kastet opp (som oftes fordi jeg har drukket for fort etter et måltid), jeg ble- spesielt i starten- ekstremt trøtt etter varmmat, og jeg får smerter når jeg forsøker noe jeg ikke tåler/ må være forsiktig med.

Derfor kan det være en ide at man ikke prøver seg på eksempelvis svært tungt fordøyelig mat, alkohol eller brødmat når man sitter på restaurant. Dersom man vet man tåler kylling, kan det være greit å holde seg til kylling. Eventuelt heller smake litt av maten til de andre- sharing is caring.

Fiskesuppen på Akvariet i Bergen var magisk god! Det syns også lillebror som overtok den og til nød delte litt med meg.

Hotellfrokost er ikke lenger det samme, men eggerøre med røkelaks og litt yoghurt med frukt gir en god start på dagen.

Hjem, kjære hjem

God morgon! Endelig hjemme igjen! Det har vært en deilig ferie, men kjenner at det skal bli godt for både store og små med mer hverdag igjen. Det er noe eget å komme hjem til sitt eget hus, sin egen seng og sine egne rutiner. Spesielt for meg som fortsatt har mye å lære om meg selv og mat etter operasjonen. Litt senere kommer det innlegg om minimage på ferie, hva jeg har lært og kanskje noen tips?

I går gikk vi tur på Klepp, på Frøylandsvannet har de laget en bro formet som den mytologiske midgardsormen over vannet.

Ferie- litt ork og mye kos

Nå er vi på ferie, og det er både stressende og koselig. Ferie på barnas premisser er krevende, og det er mye som skal klaffe for at alle er fornøyde. Personlig har jeg nok ikke planlagt godt nok med tanke på at jeg ikke kjenner kroppen min godt nok som sleeve-operert. Det har blitt en del nødløsninger med maten, og siden jeg tåler lite av det som finnes når man er på bilferie, kan man trygt si jeg er mektig lei av skyr, eplejuice og kylling.

Det ser ut til at finværet endelig er kommet- så håper vi drar det med oss hjemover, slik at siste uke før arbeid kan nytes og litt mer brunfarge erverves.

Fysj!

I dag hadde jeg min første skikkelige negative opplevelse i forbindelse med mat. Vi som er sleeveoperert får ikke dumping på samme måte som de med gastric bypass, men kan fortsatt reagere på ulike matsorter. Spesielt er det når man spiser eller drikker for fort man merker at minimagen protesterer.

Lillebror i huset elsker mat, og aller helst skal han ha mamma sin. Om han akkurat har spist bryr han seg ikke om så lenge han kan få smake mat av noen andre. I dag sov jeg litt frempå, så var rimelig klar for mat da jeg våknet. Siden jeg må vente 30-60 minutter etter morgenmedisinene med mat var jeg helt hol da jeg endelig kunne sette tennene i knekkebrødet mitt. Lillebror oppdaget meg, og for å slippe å ende opp med at han, nok en gang, spiste min frokost, spiste jeg nok for fort.

Jeg ble skikkelig kvalm og uvel, og gikk å la meg i senga. Etter hvert kastet jeg opp også, noe som hjalp på presset jeg følte i magen. Aldri igjen sier jeg bare, fra nå av lager jeg heller dobbelt opp med mat når lillebror er i nærheten, så får vi bare dele broderlig.

Lillebror utforsker mens mamma smugspiser Skyr.

Min favoritt

Jeg elsker kaffi. Tidligere drakk jeg flere kopper dagen, hele dagen. Nå har jeg ikke drukket en kopp med kaffi siden dagen før operasjon i mai. Jeg smakte litt i et selskap, men det smakte ikke godt. I butikken gikk jeg forbi iskaffiene, og så en zero-variant. Den måtte jeg selvsagt prøve, og nå er jeg hekta. Heldigvis begrenser jo minimagen inntaket, men det er litt deilig å ha noe å kose seg med nå som kafffitørsten ser ut til å være borte for godt.

Feriepress..?

Jeg har lest mange artikler om sommerferie den siste tiden. Feriepress, luksusferie, campingferie, hjemmeferie og charterferie. Mange gir visstnok uttrykk for at de føler press fra nærmiljøet sitt til å reise på ferieturer, det er ikke godt nok med hjemmeferie eller lignende. Da sier jeg: HVA?! Legger virkelig våre naboer, foreldrene i barnehagen, kollegaer og vennene våre seg opp i hvordan man ferierer? Og dersom det skjer, bryr voksne mennesker seg om at noen rynker på nesen av ferievalget?

Jeg skal ikke bagatellisere opplevelsen av gruppepress, men har ikke voksne mennesker mer å ta seg til? Er man redd barna skal mobbes fordi man ikke solte seg på Kreta eller kjørte vannscooter på gran canaria i sommerferien? Skal man ikke få prate om ferien i klasserommet i august, for det er ikke alle som har dratt noen plass? Da må vi ta et blikk i speilet og tenke over hvilke verdier vi har, og hvordan de videreføres til våre barn.

Min respons når noen sier: vi skal bare være hjemme i ferien pleier å være: så deilig! Tanken på at noen som skal ha hjemmeferie har dårlig råd eller hva nå man er redd folk skal tro når man ikke skal noen plass, har aldri slått meg en gang. Av og til er ferie mer stress enn kos, og jeg har faktisk ikke tenkt over at dette er et samtaleemne en gang. Når vi er hjemme og har fri kan vi ha alt fra en skikkelig lat dag med for mye ostepop og iPad, eller vi går på en spennende tur- kanskje i en skog eller til et vann hvor man kan vasse eller leke Elias. Man kan sove ute på terrassen en natt, eller sette opp lavvoen (vår er allerede etterlyst av en nevø), man kan ha fotballkamp i hagen, vannkrig eller ha venner på besøk. Eller, om man vil, man kan bare la hver dag være som den er, la barna aktivisere seg selv og alle kan slappe av hjemme.

Ferie er å ha tid til familien, uansett om tiden tilbringes på hytta, i syden, på fjellet eller hjemme. Vi må slutte å måle vellykkethet i hva man har råd, eller ikke råd til, hva man ønsker eller ikke ønsker.

Sommer ved sjøen- 300 meter fra huset, minner kan også skapes rett rundt hushjørnet.

Cecilie

Cecilie

34, Haugesund

Veien mot et nytt og lettere liv etter slankeoperasjon / Gastric sleeve mai 2016. Blogger om mye rart, men primært om livet som overvektig, slankeoperert, kone, karrierekvinne, student og mamma.

Kategorier

Arkiv

hits