Hjemmelagede fiskepinner

Det er viktig både for voksne og barn å spise nok fisk, men med to små er det ikke alltid like enkelt å oppmuntre de til å spise fiskemiddager. Ferdiglagde fiskepinner har ofte bare en liten prosentandel fisk i seg, så det beste er å lage dem selv. Og når det er så enkelt som det er, trengs ikke ferdigpinnene lengre. Oppskriften har jeg hentet på matprat.no.

Dette trenger du:

400 gram torskefilet

2 ss mel

Pepper

Salt

Egg

Melk

Geriljemel

Potet

Gulrot

Smør

Dette gjør du:

Kok poteter og gulrot.

Del opp torskefileten i stykker på 1-2 cm.

Ha 2 mel, litt salt og pepper i en suppetallerken eller en vid tallerken. Ha ett egg og to ss melk i en annen og 1 dl geriljemel i en tredje.

Vend filetene først i melblandingen, dypp dem i eggeblandingen og til slutt ruller du de i geriljemelet.

Stek på middels varme i stekepannen med en god klatt smør.

Serveres med gulrot, potet og evt smelta smør. Personlig liker jeg godt litt sitron over fisken og gjerne litt remulade til.

Torskefilet fra frysedisken- billig og lettvint.

I skålene er det 1: mel, salt pepper 2: egg og melk 3: geriljemel.

Minstemanns tallerken- han stjal etterhvert både fisk og gulrot fra pappaen.

Min sommer

Det er ikke særlig sommervær å skryte av, men vi har nå en gang ferie. Det er 13 grader ute og det regner, heldigvis har vi ikke pakket vekk alt ull og fleece, og vi er heldigvis er vi vanntette.

Vi reiser til Bergen til uka, før vi skal videre til Ulvik og deretter setter vi snuten over Hardangervidda til Langedrag og Bjørneparken. Etter det har vi ingen plan, men vi kjører gjerne sørlandet hjem og stikker innom en av mine beste venninner og familien, som har kjøpt hytte i Risør. Vi koser oss på veien, og pakker med klær til både regn og solskinn.

Vi skal også begynne med oppussing av hoved- og loftsetasje, så barna skal nok få kose seg litt hos mormor og besten på hytta, og nede hos farmor og farfar. Vi er heldige som har barnevakter som omtrent aldri sier nei når vi trenger det, i ganske umiddelbar nærhet. Vi er likevel forsiktige med å be, for man har ikke lyst å bli en belastning, og vi ønsker jo ikke at noen skal føle seg utnyttet.

Før vi begynner på jobb igjen er det dags for Søskenbarnfest på Brakstad. I min familie står vi hverandre svært nær, og da er det koselig med en liten fest i blant. Vi er like forskrudde alle mann, greit med en likesinnet aften.

I august skal vi ha en uke ferie igjen, da blir det Østlandet og mest sannsynlig Daftø i Sverige, men er fortsatt i planleggingsfasen. Ting kommer litt an på hvor vi ligger i løypa med oppussingen også.

Platå

Jeg veier meg ikke så ofte, men nå har vekten stått stille de tre siste gangene og det er derfor klart at jeg har mitt første platå. Det vil si en periode hvor vekten står stille. Det er svært vanlig å ha sitt første platå når man begynner med moset eller lettfordøyelig kost, siden kroppen er i unntakstilstand. Den holder fast på all næring og forbereder seg selv på sult ved å hamstre. Det er frustrerende, spesielt siden vektnedgangen er såpass stor som den er i starten. Jeg merker godt på klærne mine at vekten er redusert, så selv om vekten ikke har beveget seg, har likevel kroppen mistet noen centimetre.

Dersom dette hadde vært en vanlig slankekur, hadde jeg sikkert klikka og sprukket nå. Spist drittmat for jeg går jo ikke ned likevel, men det er verken et alternativ eller særlig fristende nå. Jeg har mer enn nok med å få i meg nok av vanlig mat og drikke. Og det frister ikke med verken potetgull eller godteri. I går tok jeg en bit av en atkins-sjokolade, og det holdt i massevis. Aller mest har jeg lyst på sushi, men tør ikke spise det enda i tilfelle jeg ikke tåler det for da kommer jeg til å bli så SKUFFA.

Dagens mellommåltid

Laksefilet med soyasaus og potetbåter

Vi spiser en del laks her i huset, og en av favorittene er laks med soyasaus.

Dette trenger du:

Laksefileter

Smør

Grønnsaksbuljong

Poteter

Krydder

Olje

Mel

Grønnsaker/agurk

Poteter

Soyasaus

Slik gjør du:

Sett stekeovnen på 200 grader

Skjær tre- fire poteter opp i båter, pensle de med litt olje og ha over ønsket krydder

Bak potetbåter i ovnen til de er gyldne og myke gjennom

Stek laksen i panne eller bak den i ovnen

Kok opp 5 dl vann og ha i en grønnsaksbuljong, og sett til side

Lag jevning av smør og mel, og spe på med grønnsaksbuljongen til den blir tykk nok. Ha oppi to- tre spiseskeier med soyasaus

Kok opp eller bak grønnsaker i ovnen, eventuelt kan du gjøre som vi gjorde: ha agurkskiver med litt sitronsaft over- friskt og godt.

Matmuffins

Siden jeg er lei av å tygge ihjel knekkebrød, ikke tåler brød pr nå og ikke bare kan spise yoghurt hele dagen, lagde jeg meg matmuffins. Grunnoppskriften fant jeg i en Facebook-gruppe for slankeopererte, men forandret den etter hva jeg ville ha i, kan ha i og hva jeg hadde i kjøleskapet.

Du trenger:

1-1,5 dl melk- jeg brukte Styrk og ekstra lettmelk

6 egg

1 gulerot

En halv paprika

Tre store cherrytomater

Salt og pepper

Oppskåret skinke

Slik gjør du:

Hakk opp tomater, skinke og paprika i små biter, og bruk rivjern på guleroten.

Surr alt i en panne med litt olje.

Visp sammen egg og melk, tilsett det du ønsker av krydder.

Ha ca en spiseskei med skinke og grønnsaker i bunn av muffinsformen, og ha over melk- og eggeblandingen til formen er nesten full. Jeg hadde røren i et litermål, da ble det lettere å helle oppi formene.

Stek i ovnen på 180 grader i ca 20 min, de skal bli gyldne.

Etterhvert kommer jeg nok til å ha løk, hvitløk og purre opp i røren, men det ble veldig godt med det som jeg hadde.

St.Hans

I dag har vi feiret St.hans i Stemnestaden, ikke langt fra her vi bor. Min søster og hennes familie samt mamma var også med. Vi koste oss med grillmat, ballspill, natursti, bål og før vi reiste hjem med to veldig trøtte gutter, vasset de i sjøen med flere andre barn.

Min grillmat bestod av en kyllingfilet som jeg krydret, delte opp i biter og lagde to kjøttspyd av. Hadde jeg planlagt litt bedre hadde jeg nok hatt litt mer på spydet enn salt og pepper, men det funket. Spiste et spyd og litt coleslaw til.

Nå ligger jeg som et slakt på sofaen og vet at jeg burde spise igjen snart, men det er ingenting som frister om dagen. Skal lage frokostmuffins i morgen tenkte jeg, kanskje det hjelper litt på appetitten.

Kjøttspyd er enkel og grei grillmat.

Litt godsaka i piknikkurven.

Til deg som tror jeg ikke ser

Til deg som tror jeg ikke ser blikket du gir kompisen din, at du himler med øynene og nikker i min retning slik at også han får med seg at her kommer det noe abnormt.

 

Til deg som kaller meg «grunnen til at du går og trener», akkurat så høyt at du vet jeg hører deg.

 

Til deg som ikke tror jeg kjenner blikkene deres i nakken i kantinen på skolen, at jeg i sidesynet ikke ser at dere stirrer og flirer til hverandre.

 

Til deg som ikke tror jeg forstår at dere snakker om meg når jeg ikke er der, om hvor stor jeg er blitt og hvor trist det er siden jeg kunne vært så fin om bare kroppen var mindre.

 

Til deg som tror at overvekt kun handler om latskap, overspising og dårlig disiplin.

 

Jeg ser deg.

Jeg ser blikkene, flirene og dultene.

Jeg hører kommentarene og jeg forstår hintene.

 

Ingen er mer klar over overvekten sin enn den overvektige selv. Man vet at samfunnets oppfattelse av ens kropp er negativt, man vet at man blir dømt ut fra sin størrelse. Mange skammer seg, og skammen blir ikke bedre av at du tror du har noen rett til å gjøre narr av en kropp fordi den er stor. Man er ikke nødvendigvis tykk i hodet selv om man er tykk i kroppen, og dine blikk, råd eller din latterliggjøring gjør ingenting bedre. Mennesker med overvekt er klar over risikoen, langtidskomplikasjonene og tilleggsdiagnosene.

 

Det er bare å spise mindre og bevege seg mer, sier du? Hadde svaret på overvekt vært så enkelt, hadde vi ikke hatt den epidemien vi ser i dag. Det finns nok ikke en eneste overvektig som ikke har prøvd de fleste slankekurene i boka, som har sultet seg, kastet opp all mat, trent, trent og trent. Som har hatet seg selv, og den man er. Som har lengtet etter en normal kropp, et normalt liv. Som unngår sosiale situasjoner for man orker ikke blikkene, kommentarene eller faktum at man er den største personen i rommet.

 

Jeg sier ikke at vi skal hylle overvekt, applaudere de overvektige eller ikke fordre til et sunt legeme. Men vi må innse at overvekt også har, for veldig mange, et psykisk aspekt som ikke lar seg kurere av lavere kroppsmasse eller fem turer i uka til nærmeste treningssenter. Vi må innse at et samfunn hvor mennesker hver dag opplever mobbing, trakassering eller forskjellsbehandling på grunn av vekta si, er et samfunn som må endre holdningen sin. Vi må innse at man kan ikke på magisk vis kurere overvektige, vi må innse at alle mennesker har sine kamper- for mange overvektige er det bare så jævlig synlig hva man kjemper mot. Å kommentere noens kropp, uansett fasong og størrelse, er et minefelt. Så jeg anbefaler deg at neste gang du ser en kropp som er utenom samfunnets etablerte norm for hva som er en normal kropp, så ber jeg deg tenke deg om før du flirer, kommenterer eller stirrer.

 

For jeg ser deg.

Jeg ser blikkene, flirene og dultene.

Jeg hører kommentarene og jeg forstår hintene.

 

 

 

    

Bildet er hentet fra Pinterest

 

PS: Dette er mine betraktninger og tanker basert på mine opplevelser og erfaringer. Jeg sier ikke på noen måte at alle mennesker med overvekt er psykisk syke, selvhatende eller har som sin største drøm å bli 58 kilo. Jeg følger fetmenfattet på Instagram og i bloggverdenen, og elsker kroppspositivismen, men det er ingen hemmelighet at man går ofte en lang vei før man godtar og omfavner seg selv som dette. Jeg tror, og håper, at ikke bare overvektige får litt selvtillitsboost av fet, men fattet, men at også mennesker som er negativt innstilt til store kropper forstår at mennesker er vakre, uansett.

25 spørsmål

Jeg syns det kan bli litt ensformig på bloggen om dagen, så kjører på med noen spørsmål hentet fra diverse andre blogger:

1. Hva er din sivilstatus? Jeg er gift med Rolf, og sammen har vi to herlige gutter som er 3,5 og 1,5 år.

2. Hvem er din beste venn? Jeg har ikke bare en bestevenn, jeg har mange veldig gode venner som jeg stoler på, som jeg forteller alt til og som jeg digger.

3. Hva gjør du om fem år? Mye det samme som nå tenker jeg; er mye med familien, kjører guttene til ulike aktiviteter og hjelper til med lekser, forsøker å knø inn litt alenetid med mannen og vinkvelder med jentene. Kanskje har vi fått en hund, og jeg håper jeg ikke arbeider turnus lengre. Og forhåpentligvis er jeg sunn og har holdt trivselsvekten min.

4. Hvem er du i gjengen? Jeg er nok litt hønemor, litt (!) detaljfriken som planlegger i månedsvis før noe skal skje og litt dramaqueen. Jeg er ærlig, så man spør ikke meg om råd med mindre man vil ha helt ærlige svar- selv om det kanskje ikke er det man vil høre. Og så er jeg voldsomt lojal; jeg kan gjerne kjefte på en venninne for noe, men prøver noen andre å gi tyn for akkurat samme sak, så beskytter jeg mine med hud og hår.

5. Favorittfag da du gikk på skolen? Åh, mange. Jeg er en av de som har likt å gå på skole, kanskje derfor jeg er evig student? Likte veldig godt norsk, engelsk, historie, religion, samfunnsfag og gymnastikk. Hatet matte, naturfag og tysk. Det kan karakterene mine vitne om også, alltid de beste karakterene i de fagene jeg likte, dårlige karakterer i de jeg mislikte.

6. Har du noen hobbyer? Nja, teller lese krimbøker? Jeg har alltid vært en lesehest, og til med i dag har jeg omtrent alltid en bok jeg leser. Nå for tiden leser jeg to bøker pluss jeg hører på Stalker av Kepner på lydbok i bilen. Ellers har jeg jo som mål at trening skal bli hobby, og jeg ønsket meg en strikkebok til bursdagen i fjor for jeg vil så gjerne kunne strikke (men blir aldri noe med meg). Denne bloggen er jo en slags hobby, har alltid likt å skrive. For mange år siden var jeg sikker på at jeg en vakker dag skulle gi ut bok, en ambisjon jeg dog ikke har lengre.

7. Drømmereisen går hvor? Så mange plasser! New York, San Francisco, New Orleans, Island, Svalbard, Karibien, Barcelona, Italia osv. Er en globetrotter i hjertet, så mine barn skal då bli med på mange turer i årene som kommer, samt noen jenteturer må det også ryddes plass til.

8. Har du noen gang gjort noe kriminelt? Ehm, ja har dessverre det. Ingenting av grov karakter, men har noen fyllehistorier hvor man ikke alltid har oppført seg som man bør.

9. Den beste boken du har lest? Oi, mange gode bøker, men 'De velvillige' er kanskje en av de bøkene som har gjort mest inntrykk. Elsker dessuten Harry Hole-serien, samt Harry Potter- bøkene selv om de kanskje ikke er litterære mesterverk. Jeg har dog lidd meg gjennom flere av de bøkene man liksom MÅ ha lest, de er som oftest kjedelige og langtekkelige.

10. Har du søsken? Jeg har en lillesøster og en lillebror, samt to kusiner som jeg ser på omtrent som søstre.

11. Er du hissig? Ja, men med årene har jeg lært meg å kontrollere det bedre. Kollegaene mine fikk sjokk første gang jeg virkelig eksploderte på jobb, da hadde jeg arbeidet der i mange år. Selv om jeg var kjent både som bestemt, sta og pedant hadde de ikke sett temperamentet mitt som mine nærmeste vet jeg har. Jeg holder meg mest i sjakk ute blant folk, og har lært meg at det vinnes sjelden noe dersom man raser avgårde i villt raseri. Og ofte er det slik at folk tror jeg er hissig helt til de møter lillesøsteren min.

12. Hva hadde du gjort om du vant 20 millioner? Ringt Lånekassen og spurt hvilket kontonummer studielånet skulle cashes inn på, kjøpt hver sin ny bil til meg og mannen, spart masse til ungene og pensjonstiden, reist på drømmeferien, spandert tidenes venninnetur på jentene, pusset opp huset og ansatt vaskehjelp.

13. Hva er din favorittrett? Sushi, pinnekjøtt, taco i den rekkefølgen.

14. Yndlingsdrikke? Iskaldt vann, pepsi max, prosecco, øl og gin Russian.

15. Hva ser du på tv? Alt for mye dritt. Elsker krimserier og matprogram.

16. Den kuleste plassen du har vært? New York, Barcelona, Glascow, Dobrovnik og Bologna.

17. Hva har du alltid med deg? Lommebok, mobil, hårstrikk, nøkler og åndedrepende (pastiller eller tyggis).

18. Hva hadde du jobbet med om du ikke var sykepleier? Jeg tror kanskje jeg hadde vært lærer eller sosionom. Mest sannsynlig arbeidet med mennesker på en eller annen måte. Jeg angrer fortsatt litt på at jeg ikke forfulgte drømmen om å bli journalist.

19. Noe du angrer på? Masse, men man skal ha anger i livet, for det betyr at man har forsøkt, feilet og levd. Jeg angrer på at jeg var så usikker på kroppen min da jeg var normalvektig, jeg angrer på sjangser jeg har hatt som jeg ikke turde slå til på, jeg angrer på at jeg ikke fullførte studiene i Bergen, jeg angrer på hvordan jeg har behandlet visse mennesker jeg har møtt underveis i livet og jeg angrer på at jeg har brukt for mye tid og energi på feile mennesker.

20. Hva var russenavnet ditt? Faukstad. Av den enkle grunn at min forfyllede religionslærer på vgs trodde jeg var en slektning av en forfatter i nærområdet. Han kalte tre personer i klassen med etternavn, så hver gang jeg skulle svare på noe, tordnet det med høy nordlandsdialekt gjennom klasserommet: FAUKSTAD!! Det tok litt tid før jeg skjønte det var meg.

21. Favorittfargen? Digger farger generelt jeg, men blått og rødt er kanskje favorittene.

22. Stjernetegn? Tyr, og leser du om karaktertrekk ved de som er tyr, stemmer det rimelig godt med undertegnede.

23. Planer for sommeren? Vi skal til Bergen, kose oss på VilVite-senteret, akvariet og ta Fløibanen. Vi skal en tur innom Voss og så en dag til i Mikkelparken. I august skal vi på bilferie tenkte vi. Ellers har vi det ganske fint her hjemme med eget naust og strandlinje (svigers sitt, men vi disponerer det fritt), planlegge oppussing av loftet, kjøkkenet og lage trapp mellom etasjene. Ellers bruke tid til å bli vant til denne minimagen, og begynne på jobb igjen etter sykemelding.

24. Hvem fortjener et kyss? Mannen min. Han er enestående, tålmodig og verdens beste pappa.

25. Hvem fortjener en kaktus? Nettroll, homofober, fyllekjørere og personer som ikke evner å være kildekritiske og derfor sluker for eksempel sensasjonsnyheter, rått.

Fra stranda "vår", elsker at vi bare kan stikke til sjøen med badebukse, grillpølser og solkrem akkurat når det måtte passe og helt uten planlegging.

Hjemmelaget blomkålsuppe

I går lagde jeg blomkålsuppe til middag, ungene elsker det og selv om jeg nå lager den sunnere enn tidligere, spiste hele familien godt.

Du trenger:

2 blomkålhoder

2 terninger med grønnsaksbuljong

Litt smør

Litt mel

Melk (jeg brukte ekstra lett)

Creme fraishe (lett)

En pakke bacon

Slik gjør du:

Vask blomkålhodene godt mens du deler det opp i buketter med hendene.

Kok opp 1-1,5 liter vann med grønnsaksbuljong oppi, og ha blomkålen i. Kokes til blomkålene er myke og lette å kutte gjennom med kniv.

Lag jevning av smør og melk, og spe på med ca 7 dl melk. Ha på lav varme, etter et oppkok. Ha i creme fraishen.

Sprøstek bacon, legg det til tørk på tørkepapir slik at det blir sprøtt. Når det er tørt kan du gjerne grovhakke det litt, slik at du får små og sprø baconbiter.

Tøm vannet av blomkålen, men ta vare på vannet.

Ha blomkålbitene i melkejevningen, og mos med stavmikser. Spe på med buljongvann til du får en deilig kremet konsistens. Du kan godt ta halvparten av blomkålene ut av før du moser, slik at du får biter av blomkål, men vi foretrekker den jevnet- spesielt for barnas del.

Serveres med godt brød eller baguetter, og sprøstekt bacon. Ha gjerne salt og pepper på bordet slik at den enkelte kan krydre suppen selv. Vi bruker sjelden salt i selve middagsmatlagingen da vi har små barn og høyt blodtrykk i familien.

Baconet er kun for bildets del, da min mage ikke tåler bacon så godt nå.

Kveldstur

Siden energinivået ikke har tatt seg helt opp enda, utsetter jeg treningsstart til neste uke, og satser på kveldsturer denne uken. I dag gikk jeg den sedvanlige turen som er hytteveien, rundt Grindafjord camping og hjem igjen. Cirka 2,5 kilometer, ikke så veldig langt, men en start. På onsdag skal jeg og en venninne gå langs Bongsatjønn, en flott turløype i Aksdal- da slår vi to fluer i en smekk: sosialt samvær og trim.

Nå skal jeg dusje, spise blomkålsuppe-rester (oppskrift kommer i morgen) til kvelds, og legge meg og se noen episoder med sesong 4 av Orange is the New black, har sett tre episoder og er (nok en gang) helt hekta.

Denne ukens

Ukens opptur: Jeg kjøpte fire bh'er på Triumph som i anledning prikkedagene hadde 50% på undertøy, i en størrelse jeg ikke har brukt på flere år. Jeg sammenlignet også to bilder tatt tre uker før og tre uker eter operasjon- det har skjedd mye!

Ukens nedtur: Storebror ble litt ivrig under sommerfesten i barnehagen og brant seg inni håndflaten. Det ble retur til hjemmet og han sovnet av utmattelse siden det ble en del gråt mens det stod på. Alt ble bedre når mamma la på skikkelig bandasje, både hvit og rosa.

Ukens tur: Storebror og jeg tok en tur på jobben min som hadde sommermarkering, en kurvfest med sjokoladekake (til storebrors enorme glede), og jeg spiste litt kylling, litt potetsalat og eggerøre med røkelaks. Etterpå var vi innom mormor på Triumph hvor han fikk være butikkmedarbeider og scanne mammas kjøp inn i kassen, før vi raidet Hus i Nord for fine designerkupp.

Ukens beste måltid: Ingen, men maten går bedre fra dag til dag. Har dessverre hatt halsbetennelse, så det har begrenset seg med mat og blitt mye suppe.

Ukens tanke: Jeg har tenkt mye på jobbsituasjonen om dagen, jeg har alltid ønsket meg en dagjobb, men nå savner jeg pleien. Burde fått meg en poliklinisk stilling, men de vokser dessverre ikke på trær.

Ukens fine: Lillebror og storebror krangler tidvis som busta fyker, og i et forsøk på å glatte over stryker lillebror storebror over håret. Da kommer det hylende i panikk fra storebror: "Mammaaaaaa, han koser med meg!!!! ". Livet med barn asså <3

I går var disse to fine på tivoli for første gang.

Tydelig at det har skjedd noe de siste seks ukene.

Smaksforandringer

Etter en slankeoperasjon kan man oppleve at smaken på ulike matvarer endrer seg. Såvidt jeg har forstått er det en hormonell greie som oppstår når magesekken reduseres. Hos meg har jeg merket at Pepsi Max smaker helt rart, så etter noen små slurker av det frister det ikke lengre for smaken er så ekkel. Jeg glemte meg ut og tok en slurk av sjokolademelken til storebror, og den smakte også py. Merkelig at en mindre magesekk kan forårsake dette.

Etter operasjon er det mange som opplever at de ikke tåler ulike matvarer så godt, og det er ikke bare fett og sukker man reagerer på. Mange blir mer eller mindre laktoseintolerante, og noen kan oppleve dumping (reaksjon som kan gi mellom annet hjertebank, skjelvinger, trøtthet, smerter i magen) av noe så enkelt som vann. Jeg har ikke smakt så mye enda siden jeg fortsatt er på most kost til og med i morgen fredag, men jeg merker at jeg tåler egg i liten grad. Det er akkurat som det vokser i magen, selv de minste biter, og jeg må jobbe hardt for å holde maten nede. Håper det snur, for egg er godt, sunt og har proteiner i seg som jeg trenger.

Frokosten i går var eggerøre laget av ett egg med to ss Styrk-melk og en liten neve med revet ost.

Siste uke på most mat

Jeg er nå inne i siste uken på most mat, og det merkes at jeg er litt lei. Selv om måltidene går bedre, spiser lite, men litt kjappere enn forrige uke. Gleder meg til ikke all mat må følge diettplanen, og at ikke all mat må være most. Man skal spise lett fordøyelig mat de første månedene, men så lenge man får tygget godt og ikke spiser for fort eller for mye, er det ingenting man absolutt ikke kan spise.

Jeg må også få petet meg til å kjøpe ny vekt, det er jo unektelig litt spennende hvor mye jeg har gått ned. De aller fleste møter et platå når de begynner med most eller lett fordøyelig kost, det vil si at vekten stagnerer for en kortere eller lengre periode. Kroppen er tross alt i en slags krisetilstand på grunn av den mister mye vekt, og vil holde på kiloene selv om de ikke er nødvendige. Det viktigste er å spise sunt og proteinrikt, være i bevegelse og bli kjent med denne nye kroppen.

I delta var vi ved sjøen bare noen hundre meter fra huset vårt, og hadde besøk av søster med familie, pluss en kompis av eldste nevøen. Vi koste oss med grilling, båtliv og sol.

Smoothie

Jeg sliter med å nå væske- og matinntaket om dagen, så da er smoothie et godt alternativ. Jeg skal ha i meg 2-3 dl frukt/bær, 3-4 dl magre meieriprodukter, samt middagsmat og grøt fordelt på to måltider hver. De to første mikser jeg nå i en smoothie, så er jeg nærmere kravet. Det er middagen jeg sliter mest med, siden jeg må spise så saaaaakte for å ikke få smerter. Men det kommer seg litt for hver dag.

I denne smoothien hadde jeg ekstra lettmelk, en vaniljeyoghurt og en bringebæryoghurt dobbel 0 fra Yoplait og frosne bringebær. Etterhvert lager jeg den nok med ett egg og av Styrk-melk for å få i meg mer proteiner. Har også handlet proteinpulver på apoteket, da proteiner er superviktige i denne prosessen.

Akk og ve

Av og til er jeg en dårlig sykepleier for meg selv. Som en del av medisineringen etter en operasjon skal man ta jerntabletter. Jern kan gi forstoppelse. Andre faktorer for å bli forstoppet er mindre aktivitet og lite væske, noe som ikke er uvanlig etter en gastric sleeve. Vel, for å si det pent har jeg nå lært leksa mi, og drikker Lactulose for hva det er verdt, og prøver å få i meg så mye væske jeg bare klarer (må ha væske i systemet for at Lactulose skal hjelpe).

Au, au sier jeg bare. Det var et sørgelig syn tirsdag og onsdag der jeg sang og gråt meg gjennom toalettbesøkene, tre Microlax miniklyster, noen engangshansker og myyyye olje senere måtte jeg sende jubel-snapchat til mannen min (alt han må i gjennom asså) for da var endelig helvetet over. Da var jeg så sliten at jeg sov i to timer!

ALDRI IGJEN, sier jeg bare. Så tips fra meg: drikk væske, beveg deg og det ingen skam å bruke apotekets forebyggende remedier.

Dessverre (eller heldigvis) har jeg ingen bilder som kan illustrere min smerte de siste dagene :-)

Hermegås: ting du kanskje ikke visste om meg

I går postet min kusine Rona (mafiaqueen.blogg.no) et innlegg med litt faktaopplysninger om seg selv, og siden det er litt tørketid i hodet, hermer jeg og gjør det samme.

Here it goes:

Jeg har mye utdannelse, er en slags evig student. Jeg har flere fag fra Universitetet i Bergen og Århus Universitetet (Danmark), blant annet religionsvitenskap, filosofi, kulturvitenskap, teosofi og litteraturvitenskap. Jeg er utdannet sykepleier med geriatrisk videreutdannelse, har videreutdannelse i eldre med alvorlig svikt i vitale funksjoner, pluss at jeg nå tar master i klinisk helse- og omsorgsvitenskap.

Jeg elsker organisering. Om det er bursdagsfest, bryllup, ferietur eller jentehelg. Jeg lager på lister, snuser på nettet og sjekker Pinterest. Jeg er selvutnevnt detaljfrik og reiseleder, og har vel kun bomma grovt to ganger. En gang kom vi en dag for sent (!) til båten hjem fra Danmark med familien, og i fjor reiste vi på polferd til Sverige (storhandel til bryllupet mitt), men da vi kom frem var det nasjonaldag og stengt systembolag. Jeg har allerede handlet flere julegaver (og pakket de inn), og jeg har kjøpt barselgave til alle jeg kjenner som er gravide. Jeg liker best å ha kontroll når det er noe som skjer, så kan tro det er tortur når det er andre som skal arrangere årets husfruetur eller da jeg visste det var et utdrikkingslag på gang i fjor. Til og med mobilen min er organisert i lister!

Jeg er så redd for edderkopper (takket være min mor), at dersom jeg tørr drepe en føler jeg meg som Xena- the warrior princess eller en annen kvinnelig superhelt, må sende Snapchat til mannen min med bildebevis og snakker som om jeg har drept en zombie, og ikke et lite insekt.

Jeg har bodd i Danmark (Århus 2004) og i Italia (Bologna 2007), samt på Stord og i Sveio som barn, og Voss, Haugesund og Bergen som vgs-elev og student. Både Danmark og Italia er land jeg elsker nettopp fordi jeg har hatt muligheten til å bo der, ikke bare være turist. Da min daværende kjæreste, nå ektemann fortalte han aldri hadde vært i København ble bursdagsgaven hans fort en langweekend i den dejlige byen, for København må faktisk alle besøke en gang. Jeg dro han også med på en 16 dagers rundreise i Italia slik at han også ble forelsket i landet.

Jeg er ganske morsom, men har en skarp humor (og tunge), i tillegg til null filter, så mange syns nok jeg blir litt mye inni mellom. Det legges ikke skjul på så mye, og galgenhumoren er stor. Jeg elsker stand-up, men jeg er ikke den type morsom selv. Dara O' Brian og Eddie Izzart er store favoritter, og har sett begge live, Dara nå sist i april i Stavanger.

Jeg har en sær hukommelse. Jeg kan glemme de rareste ting, er klassisk som går inn i et rom uten å huske hva jeg skal der og jeg må notere de mest banale ting ned, men samtidig kan jeg huske detaljer som er helt syke, situasjoner som alle andre har glemt og hva folk har sagt for årevis siden. Mange av mine venninner gruer seg til runde bursdager og bryllup nettopp på grunn av denne hukommelsen min. Men så langt har de vært snille med meg (for det er nok av historier fra mitt liv også), så da holder jeg meg snill også.

Jeg skriver egentlig nynorsk.

Jeg syns dialekten min er grusom å høre på i media, elsker dialekter fra Hardanger, Sogn og nordnorske dialekter. Og dansk. Og selvsagt italiensk.

Etter operasjonen er det fire ting jeg håper jeg tåler: sushi, øl, pinnekjøtt og prosecco. Jeg drikker sjelden, men er glad i alkohol til kos og til mat, og håper jeg kan fortsette med den gleden de få gangene vi unner oss litt alkohol hjemme eller i festlige lag. Sushi elsker jeg, så selv om to-tre biter alltid kommer til å være nok på grunn av minimagen, håper jeg sånn at jeg tåler det. Og pinnekjøtt er julaften mer enn gavene for min del.

Jeg var selfiedronningen i gjengen før, og var veldig nøye på hvordan poseringen var på bilder. Nå om dagen er det null stress med sminkefrie bilder som over her. Med alderen kommer både drit-i-det-holdningen og selvsikkerheten til å ikke være så himla nøye.

Forrige uke

Det ble ingen ukeoppdatering sist, da jeg ikke helt var i form etter operasjonen, men nå begynner legemet og ligne mer på seg selv igjen.

Ukens opptur: Kunne spise uten smerter, og jeg merker jeg kam drikke litt mer av gangen uten å bli dårlig eller får vondt. Hvem skulle trodd at det å drikke kunne være så smertefullt?

Ukens nedtur: Jeg gledet meg så utrolig til å begynne med most mat på lørdag. Snakket om det hele tiden, og kjøpte inn egg siden første rett skulle være eggerøre. Vel, uten krydder eller andre godsaker i- vi var på leiehytte i Kinsarvik uten krydder, og ville ikke lage den for tung etter lang tid på flytende kost, smakte det ingenting. Og jeg fikk dritvondt i magen selv om jeg bare spiste noen få pittesmå munnfuller.

Ukens tur: Det har ikke blitt så mye tur, men hadde noen koselige turer på hyttestien her vi bor, og selvsagt noen turer til butikken i Kinsarvik for å kjøpe is til ungene.

Ukens beste måltid: Ingen.

Ukens tanke: Jeg går med et blogginnlegg i hodet som jeg forfatter som jeg tror kan bli bra, men må komme meg på en pc, klarer ikke så lange innlegg på mobilen.

Ukens fine: I helga var vi i Kinsarvik med to andre familier, og bare koste oss i nydelig sommervær, i Mikkelparken, grilling (jeg spiste knødd potet og litt mosa kjøtt), glade barn og sene kvelder. Og da Storebror ved leggetid i går deklamerte at han elsket mamma, pappa, lillebror og Mikkelparken viste jeg at denne helgen har vi skapt gode minner.

Øverst: storebror kjørte båt leeeenge, og koste seg sånn.

Nederst: mitt første måltid. Spiste ikke agurken, den var bare til pynt.

Nye vipper og sommerklare ben

Siden 2014 har jeg hatt vippeextensions, kun med ett eller to. korte opphold. Jeg elsker det! Jeg har veldig korte øyevipper, og med exstensions får jeg fyldige og lange vipper, som ser helt naturlige ut. I dag var det på tide med påfyll, og siden jeg fikk gavekort av guttaboys til bursdagen, ble det forbehandling med shellac i tillegg- fransk manikyr blir flott i sandaler.

Jeg går til Estetica i Førresfjorden, og er så fornøyd. Har prøvd vipper flere plasser, og det er virkelig forskjell både i pris og kvalitet rundt om.

Min uke på sykehus- gastric sleeve

Mandag: Møtte på sykehuset kl.8:30, ble veid og hadde samtale med sykepleier. Deretter var det blodprøver på laboratoriet. Siden legevisitt ikke var før ut på dagen, fikk vi permisjon frem til møte med fysioterapeut kl.13. Vi kunne spise en lett lunsj, der etter kun flytende føde. Jeg kjørte hjem, spiste kyllingsalat med litt tatziki og var tilbake i god tid.

Fysioterapeuten informerte om viktigheten av bevegelse, vi fikk hver sin PEF-fløyte som brukes i starten for å hjelpe oss å unngå lungebetennelse pga slimdannelse i lungene som ikke kommer opp, og noen tips til mobilisering når man er sydd i buken.

Etter et lite møte med kirurgen hvor han kjapt gikk gjennom operasjonssalen og hva som var planlagt, fikk vi værelsene våre. Innen kl.20:00 måtte vi være nydusjet og i sykehusklær da anestesi skulle komme for å legge inn to venefloner. Selvsagt var det kun en som gikk inn (til slutt), så neste måtte de legge inn på operasjonsstua. Fra midnatt var det full faste, derfor ingen væske, tyggis, drops og selvsagt ingen fast føde.

Tirsdag: Jeg var førstemann ut, og ble trillet ned i halv åtte tiden. Jeg fikk premedisinering på avdelinga kl.06:00, og enda mer knask da jeg kom ned på stua. Jeg ble ganske satt ut da det nærmet seg, så spesielt den beroligende medisinen ble satt pris på. Jeg måtte oppi operasjonsstolen på egenhånd, og etter det husker jeg kun bruddstykker av dagen.

Jeg måtte gå fra seng til en stol på intensiv, at jeg hadde vondt og at jeg var SÅ.TØRST! Men fikk ikke lov til å drikke noe denne dagen, kun intravenøsvæske og var oppe og gikk litt for å få gang på alle system. Rolf kom på besøk i kveldinga, jeg var ganske sløv og smertepåvirka, men tror han syns det var ok å se at det hadde gått bedre med konemor denne gangen.

Onsdag: Denne dagen gikk i opp i å bevege seg mest mulig, få smerte-og kvalmestillende, begynne forsiktig med litt vann og kaste opp. MYE OPPKAST. Jeg var sliten, litt redd for at noe kunne skje i operasjonssåret når jeg brekte meg og litt utafor meg selv. Av 3 dl anbefalt væske fikk jeg ikke i meg en desiliter en gang. Så dårlig form.

Torsdag: Jeg var i litt bedre form om torsdagen, men fortsatt mye brekninger, kvalmestillende og litt nedfor i stemningsleie. Egentlig skulle jeg skrives ut denne dagen, men siden jeg fortsatt bare fikk i meg noen få munnslurker i slengen og brakk meg hver gang fikk jeg innvilget nok et døgn hos Helse Fonna. Utover dagen ble jeg litt bedre, men på grunn av min nye romvenninnes sykdom ble jeg fortsatt kvalm på grunn av lukter i det nye værelset. Jeg gikk og gikk denne dagen, og sov litt inn i mellom.

Den siste veneflonen min gikk fløyten, og jeg måtte ned til operasjonsavdelingen og få satt inn en ekstra lang veneflon ved hjelp av en overlege og en ultralydmaskin.

Fredag: Hjemreisedag! Selv om væskeinntaket fortsatt gikk tregt, fikk jeg reise hjem. Halleluja.

Summasummarum så gikk den første uken greit nok, men jeg var langt fra forberedt på at jeg skulle bli så urolig kvalm og dårlig etter på. Jeg tåler smerte veldig bra, men kvalme er jeg desto dårligere på. Nå går alt så meget bedre, og jeg er klar for most mat fra lørdag av.

Cecilie

Cecilie

34, Haugesund

Veien mot et nytt og lettere liv etter slankeoperasjon / Gastric sleeve mai 2016. Blogger om mye rart, men primært om livet som overvektig, slankeoperert, kone, karrierekvinne, student og mamma.

Kategorier

Arkiv

hits