Vippefin

Da min vanlige vippedame er i barselpermisjon, og jeg ikke har vært heeeeelt superfornøyd med erstatteren hennes, var jeg i går hos VIPPEFIN by Agnethe Jansen. Og jeg er SÅ fornøyd. Hun anbefalte 3D volumvipper, som er lettere enn vanlige klassiske exstensions, og som gir en slags illusjon av man har eyeliner på.

Her er jeg helt sminkefri, men føler meg likevel ganske fresh siden vippene er så fine.

jogge jogge jogge

Hvem skulle trodd at denne hardbarka jogge-heteren skulle kunne bli bitt av basillen? Jeg jogger ikke særlig langt enda, både på grunn av dårlig kondisjon, men også fordi jeg følger appen 5K sine retningslinjer. Jeg kjenner jeg blir rastløs når det er noen dager siden sist jeg var ute og jogget, og det må jo være et positivt tegn? Appen minner meg også på når det er på tide med ny trening, slik at det går nok dager mellom intervalltreningen. Det skal ikke gå for kort tid mellom heller, restituering er en utrolig viktig del av opptrening og vedlikehold. 

 

I går fikk jeg svar fra MR- undersøkelsen jeg var på for noen uker siden. Selv om det ikke var katastrofale funn, så er det nok skade i rygg og bekken til at det legitimerer at jeg har smerter. Heldigvis ingen tegn til inflammasjon, det betyr at jeg ikke har (kroniske) betennelser i ryggsøyle og bekken, men jeg har i lårmuskulaturen i følge kiropraktoren min, noe som ikke er uvanlig når man har kompensert for smerte ved å bruke mukulatur som ikke er ment for ulik aktivitet for å unngå smerter, og når kroppen kompenserer for svak/skadet muskulatur over en lengre periode. Beste behandling pr nå er å fortsette i aktivitet med styrketrening som hovedprioritet, samt å holde smertene i sjakk med å fortsatt ta smertestillende. Det blir ekstra viktig med aktivitet når jeg bytter jobb, og får naturlig mindre bevegelse i arbeidssituasjonen min enn jeg har i dag. Jeg fortsetter også med noe tilrettelegging på min nåværende jobb, som at jeg ikke steller pasienter i seng, ikke løfter eller mobiliserer pasienter f.eks etter fall og at jeg ikke manøvrerer pasientheis alene. Jeg har heldigvis både en forståelsesfull sjef og forståelsesfulle kollegaer som forstår problemstillingen min- og det gjør det lettere å faktisk overholde tilretteleggingen. 

 

Da jeg sitter på skolen og jobber med en presentasjon blir det resirkulering av en snap Rolf tok da jeg øvet meg på planken hjemme i stuen. Genial for å styrke kjernemuskulaturen, men dæven det er tungt. Spesielt med en 17 kilos lillebror på ryggen i tillegg. 

 

Påskens fineste tradisjon

En av påskedagene går vi tur med store deler av slekta til Ryvarden, dette har vi gjort i mange år. Der har vi påskequiz, spiser sjokolade, pølser fra termos og drikker kaffi og påskeharen legger ut påskeegg til barna. I går var det strålende sol og lite vind- perfekt for årets tur.

Påskeharen hadde selvsagt vært på Ryvarden en tur.

Ryvarden

Nevø M, storebror og nevø A ❤

Alene hjemme

I helga har jeg, guttene, lillesøsteren min og nevø M hatt alene hjemme-helg her hos oss. Vi har kost oss skikkelig med god mat, alt for mye digg, turer og lek. Det merkes at jeg er alene med guttene, og inkludert en joggetur lørdag, hadde jeg over 15.000 skritt både lørdag og søndag, for de er ganske aktive disse småkarene. Selv om det har vært en veldig koselig helg, er det ikke til å legge skjul på at det skal bli deilig å få mannen hjem. All ære til foreldre som er alene deler av eller hele tiden de er med barna sine- det er mye travlere enn jeg hadde forestilt meg.

Gutta krutt koser seg med Zootropia og ostepop

På fredag kveld hadde vi besøk av Cathrine, og vi raidet Ebay for kjoler i 50-galla stil, da vi planlegger utkledningsfest i mai. Jeg går for en litt rocka femtitalls-dame med mørk kjole med innsvingt liv, sorte pumps, sort prikkete sjal i halsen og knallrød leppestift. Cathrine går for en litt søtere stil, og er storfornøyd med at hun kan gå ut i Converse uten at undertegnede får spasmer.

Fredag reiste Rolf på guttetur til London sammen med nevø A og svogeren vår. Og ikke lenge etter de satt seg på flyet kom meldinger om terroren i Stockholm. Det er ikke mange ukene siden en lik terrorhendelse i London, og selv om jeg er veldig bestemt på at vi ikke skal la oss skremme av terror, blir man selvsagt litt ekkel i magen. Dessverre kommer disse hendelsene nærmere og nærmere vår egen dør, og PST har uttalt at det er sannsynlig med terroranslag mot Norge de neste to månedene.

Jeg kjenner at jeg blir både redd og sint av slike nyheter. Mest for barna mine selvsagt, for dessverre er ikke alder noe som helst hindring når terroren slår til. Samtidig er jeg ganske bastant på at vi kan ikke la redselen ta overhånd.

Kosehelg

I dag reiser Rolf til London med nevø A og mannen til søsteren min (de er ikke gift, men har vært sammen i typ 15 år, så jeg kaller han alltid mannen hennes). De skal på Tottehamkamp, som er svogeren min sitt favorittlag i Premier League. I den anledning flytter søsteren min inn for helga, sammen med nevø M slik at vi kan være gressenker sammen.

Været som er meldt er så som så, men satser på lek i hagen, kanskje mat ute i naturen, en tur i klatrepark eller en stripe i byen med besøk på cafe for en is og litt risengrynsgrøt. Vi får se. Ungene er ganske nære i alder, så de aktiviserer seg sammen ganske lett, og da er det min mening at vi voksne ikke skal forstyrre for mye, selvsagt om de slår hverandre eller noe. Da kan vi voksne sitte litt på avstand og følge med, mens vi sladrer over en av en million kaffikopper som kommer til å drikkes i helgen. Pappa påstår at kaffibudsjettet hans ryker om jeg og min søster kommer på besøk samtidig. En annen venninne som også er gressenker i helgen kommer også innom, slik at ungene kan herje litt med tante Trine også.

Nå er det bare 2,5 uke til jeg selv skal på reise, gleder meg stort. Nå har dessverre en trukket seg pga minste jenta hennes skal opereres, men om vi skal kose oss uansett. Vi har lagt fra oss dagstur til Roma, og tar et nærmere alternativ i Venezia eller Firenze tenker jeg. Italia har så mye fantastisk å tilby uansett, så vi tar det når vi kommer ned.

Nå får jeg spise opp frokosten min, før husvasken står for tur. Kan se litt ok ut når besøket kommer, selv om jeg aldri er særlig hysterisk på slikt- litt syøv tåler alle.

Siden jeg ser ut som et troll nå like etter jeg har stått opp og sendt mann og barn avgårde, får du et vakkert bilde av frokosten min (fra i går) bestående av proteinbrød, paprika og hvitost.

Platå

Jeg har tidligere skrevet at vi som er slankeopererte ikke går ned i vekt hele tiden, og at etter seks måneder til to år må vi arbeide hardt som alle andre for å holde vekten stabil. De periodene inni mellom hvor vekten stopper opp, kalles platå. Jeg antar at grunnen til at jeg ikke går ned i vekt, og ikke har gjort det siden juletider, er at jeg er i et slikt platå. Jeg går innover i centimeter, sakte, men det skjer selv om vekten står stille. Jeg krysser fingrene for at det løsner etter hvert, siden jeg selvsagt vil vise til gode resultat på et års-kontrollen på sykehuset i mai. Jeg vet jeg drikker for lite vann, og det er noen som mener at det kan påvirke vektnedgangen, jeg antar det er fordi man sikkert spiser når man egentlig er tørst.

 

Nå er det mer gang på treningen også, med tanke på målet mitt om å kunne jogge 5 kilometer en dag, samt jeg trener styrke og spinning 3-4 ganger i uken. Styrkeprogramet er lagt av fysioterapeuten, og går på kjernemuskulatur og mobilisering av skulderen som er helt ubrukelig etter operasjonene og forflytting i forbindelse med fødselen til lillebror. 

 

Det er selvsagt frustrerende at vekte står i ro når man er vant med en ganske drastisk vektnedgang, men jeg forsøker å bare la det passere. Jeg er strålende fornøyd med vekttapet pr nå, og det er kanskje like greit med litt pause slik at kroppen (huden) og hodet henger med i prosessen. Allerede nå er både mage og overarmer så affisert av vekttapet at jeg sikkert hadde fått innvilget fjerning umiddelbart, men man må både ha lavere BMI enn jeg har nå, samt vært vektstabil i et år. Så der må jeg bare smøre meg med tålmodighet, og enten ha klær som dekker galskapen, eller skite i det og la vingene flakse. 

 

 

 



Svettfest på trening i fjor en gang

 

Fem kilometer jogg innen oktober?

Jeg har alltid hatet og jogge. Så lenge jeg kan huske har det vært et ork, lenge før jeg kan skylde på dårlig kondisjon, og jeg har derfor aldri fått noen rutine på eller glede i jogging. Likevel, spesielt de siste årene, har jeg fått et ønske om å like denne aktiviteten. Ikke bare er det god kondisjonstrening, men den kan utføres overalt, man kan gjøre det unna på kort tid og den trenger fint lite planlegging. Det er noen ganger slik at treningssenter utgår, gjerne pga at spinningtimen er på et ugunstig tidspunkt (feks mens jeg er på jobb eller når mannen skal på volleyball), at jeg har litt knapt med tid fordi jeg skal noe annet, og når jeg da må medregne tiden det tar å kjøre til Yes!, så får jeg ikke tid eller at dørstokkmila rett og slett blir for krevende denne dagen. Da hadde det vært så greit å kunne hive joggeskoene på, og ta seg en løperunde. Jeg hadde store planer om å løpe Irongirl og 5 km under KK-mila dette året, men tror nok jeg er for sent i gang til Irongirl. Når bekkensmertene kom tilbake for fullt var det meste av bevegelse vondt, og løping utelukket. Nå satser jeg på at trening og opptrening med kiropraktor og fysioterapeut er verdt pengene og at kroppen spiller på lag.

Jeg kjenner mange som jogger, og av de jeg kjenner som har startet på mye det samme nivået som meg, har ikke brukt lang tid før de jogger flere kilometer. Derfor søkte jeg råd i en Facebook-gruppe for slankeopererte i går, og fikk tips om en app som mange hadde brukt for å finne joggeformen. Selve opptreningen til å jogge er ikke avansert, men det å ha noen som pusher deg litt og som har opptreningen satt i system hjelper på. Og første runde i går gikk overraskende greit, jeg hadde fem minutts oppvarming, før 15 minutt med intervall (1 min jogg og 1,5 min gange) og deretter fem minutter nedkjøling og tøying. Og selv med 45 minutt spinning på formiddagen og denne intervalltreningen om kvelden, kjennes kroppen fin i dag. Ikke gangsperr, bekkenet er ikke verre enn det vanligvis er og jeg kjenner energien er på plass.

I oktober er det Rosa sløyfe-løp i Haugesund, og mamma ville gjerne at vi samlet en gjeng og deltar. Man betaler 400kr, halvparten går uavkortet til brystkreftsaken. Man kan både gå og løpe, og selv om jeg var innstilt på å gå- krysser jeg fingrene for at jeg løper fem kilometer i et greit tempo innen oktober.

Eneste treningsrelaterte bildet jeg hadde fra nylig- mamma i planken og lillebror er med på leken.

Matkasse

Forrige uke tok mannen en sjefsavgjørelse og bestilte matkasse. Vi hadde det fast tidligere, men da jeg ble syk avbestilte vi, siden jeg knapt spiste og det da ble veldig mye restemat, og mye matsvinn.

Som sagt før er det travle dager, og nå som våren banker på, er vi sugne på mer tid ute etter jobb, ikke stå inne over grytene. Derfor bestilte Rolf "ekspress-kassen", der skal middagene ikke ta stort mer enn 20 minutt. Vi har testet den før, og den er en av våre favoritter. Den inneholder sunne og gode middager, men en del av arbeidet, som skrelle og kutte grønnsakene, er gjort på forhånd og vakumpakket.

Denne uken er jeg hjemme fra jobb, fastlegen min sykemeldte meg etter to alvorlige allergiske reaksjoner på jobb på få dager. Så nå er jeg enda mer medisinert, har fått en ekstra epipenn, er henvist til spesialist og arbeidsgiver må vise til tiltak for å sikre at jeg ikke blir syk på jobb igjen. Heldigvis (og selvsagt) har de tatt tak i det, slik at jeg slipper å være borte særlig lenge.

Ellers er det nok en travel uke for meg, med oppgaveskriving, møter, MR, trening og så videre.

På toppen av det hele har lillesøster utfordret meg til å strikke kort Fana-kofte til meg selv. Jada, alt må vel prøves.

Tørketid

Det er travle dager, og da er det denne stakkars bloggen som blir bortprioritert først. Jeg sjonglerer fulltidsjobb, familieliv, masteroppgave, opptrening og trening, og samtidig forsøker jeg å ha et, om noe lite, sosialt liv. Heldigvis er internettet fullt av inspirasjon til hva man kan skrive om når hjernen er litt tom og tiden litt knapp. 

 

VÅREN ER HER- ting jeg gleder meg til 

- Kaffi på terassen i sola.

- Varmere dager med barna som leker i hagen.

- Slenge vinterskoene ned i skoskap-hyllene.

- Solbrillevær- best i kombinasjon med bilkjøring og høy musikk, eller kombinert med utepils på Indrekai.

- Jentetur til Italia.

- Grille ved sjøen.

- Bursdag- snart fyller jeg 35 år, det kjennes både rart og fint ut egentlig. I år skal jeg til og med feire den, dog noen dager etter den egentlige dagen. 

- 17.mai- en av de kjekkeste dagene i året spør du meg. Ekstra kjekt at i år kan jeg ha bunaden på igjen. 

- Min siste arbeidshelg i turnus på gamleheimen. I juni begynner jeg i ny jobb, som foreløpig ikke er i turnus, men kun dagtid. 

- Påsketur til Ryvarden med familien. 

- Hyttetur. Mamma og pappa har hytte på Bjoalandet, mens et vennepar har kjøpt seg i Sveio- vi gleder oss til fine vårdager på besøk.  

- Kjærestetur til Barcelona.

- Årets første grilling. 

 



Middag på bålpanne 

 

 


17.mai med de fineste guttene i verden
 

 

Velkommen april

Endelig er april her, og denne måneden gleder jeg meg sånn til! I april skal jeg:

- I bryllupsfest. Et vennepar giftet seg for et år siden, og skal ha fest for venner og familie denne helgen.

- Ta MR-undersøkelse. Som en del av utredningen relatert til smertene etter alt som skjedde i forbindelse med lillebrors fødsel, skal jeg få sjekket ut om det er noen skader som fører til smertene. Jeg går også til kiropraktor og fysioterapeut, det er mye rart som ikke stemmer i kjernemuskulaturen, bekken og rygg.

- Endelig lese den nye Harry Hole- boka. Jeg har spart den, for av og til må man bare prioritere ting som er viktigere (les: skole).

- Få godkjent prosjektplanen til masteren (forhåpentligvis). Da må jeg bestemme meg for hvilken type oppgave jeg vil skrive, og begynne den evinnelige datasamlingen.

- Ha en dag påskeferie(!). 2.påskedag er det tid for den årlige familieturen til Ryvarden i Sveio, og det er den eneste dagen jeg har fri i påsken. Neste år har jeg fri hele påsken pga den nye jobben- hurra!

- Reise på jentetur til Italia.

- Prøve aeriel-yoga. En venninne er veldig glad i yoga, og har invitert meg og en venninne med på galskapen. Ser for meg dette kan bli morsomt og flaut.

- Ha alene-hjemme-helg med barna mens mannen er på fotballtur. Tipper vi pakker kofferten og reiser til besteforeldrene.

Tur rundt Ådlandsvatnet på Stord

Cecilie

Cecilie

34, Haugesund

Veien mot et nytt og lettere liv etter slankeoperasjon / Gastric sleeve mai 2016. Blogger om mye rart, men primært om livet som overvektig, slankeoperert, kone, karrierekvinne, student og mamma.

Kategorier

Arkiv

hits