Stavanger

I går var det endelig tid for en etterlengtet tur til Stavanger. Min mann og jeg er veldig glad i britisk komedie, så da jeg en stund før bursdagen hans i fjor så at Dara O'Brian (som strengt tatt er irsk) skulle ha show i Stavanger, var bursdagsgaven hans i boks. Jeg fikset billetter, barnevakt og hotell, men selvsagt kunne ikke alt gå etter planen. Hotellet ble tatt ut i streik (helt greit- jeg støtter retten til å streike for bedre arbeidsvilkår), vi var tre stk som kastet opp på torsdag og vi fant ikke billettene. Men det ordner seg for kjekke folk, så i går var det dags for show, og det var helt fantastisk!

Jeg fikk også prøve meg på å være på slank og på kosetur. Det gikk noenlunde greit, og denne turen samt en konfirmasjon på søndag er noe av grunnen til at jeg begynte slankingen en uke før avtalt med ernæringsfysiologen på sykehuset, slik at jeg kunne ha litt slingringsmunn.

Jeg hadde lavt kaloriinntak første del av dagen, i form av To fiber balance-knekkebrød med salat og crabsticks, samt svinefiletsalat til lunsj. Jeg spiste litt blomkålsuppe hos barnevaktene (hvor vi også overnattet), og etter showet hadde jeg en fiberbaguette med skinke på Shell, men spiste bare til jeg ble mett og kastet resten. Litt skuffende at de ikke hadde noe sunnere å tilby, ikke frukt eller noenting.

På ferja spiste resten av familien pølse, mens jeg koste meg med vann og knaskerøtter. Haha, men det gikk faktisk helt greit. Men jeg måtte selvsagt dokumentere mangelen på solidaritet på Snapchat.

Det ble bare et dårlig bilde fra Stavanger konserthus, da komikeren Dara O'Brian er superstreng når det kommer til filming og bilder under showet. Han er kjent for å stoppe opp og gjør vedkommende rimelig flau over oppførselen sin.

Ny vekt og dagens overraskelse

I går kjøpte jeg ny badevekt, da jeg har en fænsi en som har klikka helt. Den viser ikke vekta mi, men om jeg har gått opp eller ned, og evt hvor mye. Da jeg gikk på den i forgårs for å se om det lå noe motivasjon i den (altså om den viste nedgang), påstod den jeg hadde lagt på meg 18,2 kilo på to-tre dager. Selv ikke med verdens verste kosthold klarer man det, så da ble det en billig en fra Jula som blir min gode venn den neste måneden (og sikkert en veldig god venn etter operasjonen).

Likevel er jeg litt skeptisk, da den vekten påstår at jeg har gått ned seks kilo siden jeg var til kirurgisk tilsyn i januar. Og da blir jeg litt usikker, for selv om jeg har vært bevisst har jeg langt fra vært så bevisst, føler jeg iallfall. Litt av problemet med svært høy BMI er at man ikke nødvendigvis merker vektoppgang eller nedgang så veldig i starten, fordi det er så mye på kroppen fra før.

Uansett så skal jeg fortsatt følge slankeregimet siden leveren også skal slankes, formålet er som jeg hat sagt før ikke kun vektreduksjon før operasjonen. Men jeg slipper i det minste å stresse over om jeg når vektkravet fra sykehuset sin side. Og skulle jeg ikke nå målet, har jeg i det minste mitt på det rene når jeg har fulgt sprengslankingen til punkt og prikke. Jeg har også kjøpt ny kjøkkenvekt, da jeg ikke finner vår, sånn at jeg kan være sikker på at jeg ikke overskrider kaloriinntaket.

Dag 2 på slank

Jeg merker allerede at det er prosesser i gang i kroppen, det merkes at jeg er på slank. Jeg drikker mye væske, både shakes, vann og kaffe som selvsagt genererer hyppige toalettbesøk, samtidig er jeg litt uggen, det murrer en begynnende hodepine hele tiden som ikke helt kommer, og det kjennes ut som jeg skal få føling, som hos en diabetiker. Anbefalt daglig kaloriinntak for en kvinne er 2000 kcal., jeg skal ligge på 900-1000 kcal. I tillegg har jeg jo hatt et kalorioverskudd, noe som sier seg selv når jeg er overvektig, så jeg er ganske mange kalorier under mitt vanlige, daglige inntak.

Jeg har advart min mann om at det kan være humøret svinger, slik at han forstår det om jeg blir litt hysterisk. Da jeg i tillegg holder på med en eksamen (tar mastergrad), kjenner jeg jo at motivasjonen er noe varierende. Men dette skal jeg klare, godt jeg er sta som f**n.

Dagens meny:

Frokost: Allevoshake med sjokoladesmak, blandet med ekstra lettmelk, isbiter og en (sterk) shot kafffi: 210 kcal.

Lunsj: Blandet salat med litt kokt skinke, litt paprika, tre cherrytomater, samt litt vannmelon til «dessert»: 140 kcal.

Mellommåltid: Dobbel 0 yoghurt: 52 kcal.

Middag: 100 gram kyllingfilet med wokgrønnsaker: 176 kcal.

Mellommåltid: 100 g cottage cheese med to jordbær: 84 kcal.

Kvelds: Allevoshake med skogsbærsmak, blandet med vann: 110 kcal.

Dette blir i underkant av 800 kcal., og jeg fyller på resten med en gulrot og litt kålrabi når jeg trenger det.

Ellers går det mye i vann, kaffe og sukkerfri brus, samt sukkerfri tyggegummi og drops. Jeg var kun sulten etter middag i går- jeg fikk litt dårlig tid på grunn av en virtuell skoletime, så middagen ble nok litt for sen og litt for lite. Som bildet under viser var middagen blandet salat med 70 g svinekjøtt og to spiseskeier fullkornspasta, og siden jeg ble så fort sulten igjen, tok jeg 100 g cottage cheese med to oppkuttede jordbær etter en times tid, og så var magen fornøyd.

Første dag på slank

I går begynte jeg slankekuren, men det er idag det er fire uker til operasjon. Det ble en overdose sushi likevel i går, da jeg hadde en date med fine folk jeg ikke har sett på en stund. Sushi inneholder

I dag startet dagen med en sjokoladeshake fra Allevo, som jeg pimpet opp med isbiter og en sterk shot espresso- tanken var at det skulle smake litt som en iskaffe. Vel, det var ikke akkurat Starbucks, men den gikk ned i bilen mens jeg kjørte til jobb. Den var 210 kcal. Til mellommåltid har jeg kun hatt meg en håndfull jordbær, men har ikke vært noe sulten egentlig (ca.34 kcal). Lunsj blir en liten blandet salat med ca en halv stekt kyllingfilet, ett egg samt tre cherrytomater, litt rødløk og rød paprika. Det skal bli cirka 149 kcal. Middag blir 70-100 g stekt svinefilet med litt grønnsaker og blandet salat (ca.184 kcal). En boks med mager cottage cheese blir mellommåltid (110 kcal), før dagen avsluttes med en Allevo-Shake blandet med vann (110 kcal).

Dette blir i underkant av 800 kcal, men da har jeg litt slingringsmunn til å spise f.eks litt gulrot eller annet mellom om jeg trenger det. Planen er en halvtime gåtur eller på tredemølla i kjelleren etter at barna er lagt ikveld. Deilig med en tur en lys vårkveld.

Søndagstur

I dag gikk vi tur i Kolstøskogen på Karmøy. Et deilig vær og hyggelig selskap veide opp for treåringens trassanfall og ett åringen som aldri kunne bestemme seg om han ville sitte i vogn, bæremeis eller å gå. Fitbit-klokken viser godt over 10.000 skritt og og nærmere åtte kilometer, så da kan man virkelig si man har hatt en fin tur.

Kom mai du skjønne milde

Med en uke igjen til mai hadde jeg ikke regnet med at huset skulle våkne til snø i dag. Jeg og minstemann var oppe grytidlig, da var det sol og vi måtte lukke gardinene igjen for mini ble rasende når han fikk sola i øynene mens han lekte. Dagens planer om en svipptur til Stord utgår, da vi har sommerdekk på bilen. Men litt utelek skal vi nok få kledd oss til, kanskje fyre i bålpanna om det slutter og snø i løpet av formiddagen.

Endelig helg

Denne uka har på mange måter rast avgårde, og jeg kjenner at det skal bli veldig deilig med helg. Den skal inneholde mye frisk luft, telltur på Karmøy og kanskje en liten tur til Stord idag hvor far i huset skal spille volleyballturnering. Ellers så skal jeg nok mentalt forberede meg på eksamen som vi får utlevert på mandag- seks ukers hjemmeeksamen mikset med fulltidsjobbing og operasjon- snakk om timing. Tror vi går for bestått på den, og ikke en toppkarakter.

Selv om jeg forsøker å være obs på hva jeg spiser om dagen (har dog gått på NOEN smeller der, gitt), bestilte jeg bruschetta av min kjære ektefelle i går. Det er noe av den beste helgekosen vi kan ha, og siden den utgår de neste månedene, ville jeg ha det en siste gang før operasjonen. Bruchetta er små sprø skiver av baguetter som man har deilig pålegg på; vi pleier å ha mozarella, pesto, spekeskinke, røkelaks, snøfrisk og tomater og så tar vi og mikser det vi liker på (jeg har pesto, spekeskinke, mozzarella og tomat på en og snøfrisk med røkelaks og litt pesto på den andre).

Det ble også deilig musserende prosecco til, siden alkohol blir en ikke-sak i tiden før og i en lengre periode etter operasjonen. Det gledes!

Opplysninger

Mens jeg vurderte operasjon, og spesielt etter jeg bestemte meg for å søke om fedmekirurgi, har jeg savnet god informasjon. Det er selvsagt informasjon rundt om på internett, men en tråd på Kvinneguiden hvor halvparten av innleggene er om hvor lettvint en slankeoperasjon er, og at det er bare å gjøre ditt eller datt så går man ned i vekt, eller noen halvhjertede blogger er ikke helt hva jeg så for meg. Det kan godt være flere gode bloggere der ute, men når man ikke har nettadressen, og de ikke kommer frem i søk, er det ikke så himla enkelt å lete de frem. Det er etter hvert komt en lokal blogger på banen, så det er kjekt å lese om noen som er foran meg i løypa.

Et forum har jeg likevel funnet, men til min store frustrasjon er det ikke særlig aktivt. Jeg har forsøkt med noen innlegg, men det er jaggu ikke mye respons. Noen ivrige sjeler er det der likevel, heldigvis, samt at det er ganske greit å lese gjennom eldre innlegg for informasjon likevel. En ting jeg lærte der inne var at hos noen ender underlivet med å se ut som en ballong lufta har sivet ut av! Jeg døde litt da jeg leste det, og holdt på å le meg i hjel av ansiktsuttrykket til min mann da jeg høytidelig deklamerte at han måtte si farvel til musemor i tiden etter operasjonen og heller si hei til den slaskete ballongen. La oss bare si at nettbanken min fikk opprettet seg nok en sparekonto den kvelden, den kalles rekonstruksjon.

Dette sier meg jo at det er kanskje behov for en blogg som min, som forklarer om prosessen, forventninger og forhåpentligvis etter hvert om prosessen det er å gå ned i vekt etter fedmekirurgi. Som ikke kommer til å legge skjul på nedturene, deler oppturene og som kan gi et nyansert bilde av veien det er å gå før man blir operert, og tiden etter.

Snart på slankings

Nå er det fem uker til jeg skal operere, og tankene rundt pre-slankingen som kreves før operasjonen begynner å bli mange. Jeg skal ned en del kilo, som er et krav for å få gjennomføre operasjonen. Man skal vise at man er klar for livsendringen fedmekirurgi er, samtidig som leveren skal slankes for å bedre kunne unngå komplikasjoner. Ved «sjokkslanking» forsvinner fettet rundt organene relativt hurtig, og da overvektige oftest har forstørret lever er det viktig at den får mulighet til å trekke seg sammen. Om leveren er for stor når de åpner pasienten, kan kirurgene bestemme seg for å avbryte operasjonen da man ikke tar sjansen på at det kan oppstå (store) komplikasjoner.

Jeg har denne uken begynt med en mer bevisst kaloritelling, selv om jeg ikke har begynt sjokkslankingen enda- den skal man starte med tre uker før operasjonen. Tanken er at kroppen skal være litt mer forberedt på det lave kaloriinntaket som kommer om to uker. 1000 kcal for en voksen kvinne er lite uansett om man er overvektig eller ikke. Jeg har lagt min elsk på mager cottage cheese, en boks inneholder kun 111 kcal, så den er en utmerket frokost eller som mellommåltid. Oppdelte grønnsaker hjelper også som vomfyll, noe som også blir aktuelt som knask når den store slankekuren starte, grønnsaker har på det jevne ganske få kalorier.

Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal ta den såkalte knekkebrøddietten eller om jeg skal shake (drikke shakes fra Allevo, Nutrilett eller lignende), eller ta en kombinasjon av dette. Jeg heller mot det siste, da jeg vet av erfaring at det å bare drikke shakes i flere uker går utover konsentrasjon, energinivå, samt at jeg blir litt sprø av å ikke tygge noe på flere uker.

Q&A del 2

Gruer du deg til operasjonen og den første tiden etter?

 

Både ja og nei. Jeg forstår jo at det er noen som tenker at det er galskap å frivillig la seg operere når man knapt nok overlevde forrige gang man var under kniven, men for meg har det med resten av livet å gjøre. Jeg måtte bare innse at jeg ville ikke klare denne type vektreduksjon på egenhånd, spesielt ikke på en sunn og varig måte. Faren for et forkortet livsløp er høyst til stede ved overvekt, så sannsynligheten er større for at jeg dør av komplikasjoner av overvekt enn av en operasjon som er rutine på Haugesund sykehus- de utfører flere i uka. Jeg følges godt opp, både generelt som fedmepasient , men også spesielt på bakgrunn av min sykehistorie. Selvsagt gruer jeg meg, men jeg er ikke redd- og det er en vesentlig forskjell.

 

Jeg gruer meg egentlig ikke til noe i tiden etter operasjonen, da jeg har lest og spurt mye om forventet smerte- og den skal være helt håndterbar for en kronisk smertepasient. Jeg tenker også at en lapraskopisk (kikkhulls) operasjon gir mye mindre postoperativ smerte enn åpen. Sist gang jeg opererte måtte jeg trene meg opp til å gå igjen, gikk på sterke smertestillende i lang tid etter på- jeg må fremdeles ta reseptbelagte smertestillende nå, 1,5 år senere, så jeg vet at jeg kan håndtere smerter. Likevel blir det en utfordring med en kropp som forandrer seg i forrykende tempo, en uke med flytende kost, to uker med myk kost og noen måneder med lett fordøyelig kost. Jeg har lest at det er flere som sliter med å få i seg nok, og jeg tenker at jeg skal tross alt være kone og mor oppi alt dette- i tillegg til arbeidsjern når sykemeldingen er over. Jeg gruer meg også litt til regimet som er etterpå med tanke på væskeinntaket, må nok lage meg noen signeringsskjema som kan sikre at jeg får i meg nok av det jeg skal ha den første tiden.

 

Jeg gruer meg faktisk til oppmerksomheten det helt sikkert genererer når man mister så mye vekt som jeg tar sikte på. Jeg syns det er forkastelig når folk sier ?så fin du er blitt? når noen har slanket seg- det indikerer at personen ikke var fin tidligere, og det er en stor fornærmelse av et menneske. Jeg regner med mange spørsmål om hvor mye jeg har tatt av, hvor mye jeg veide før osv., spørsmål som jeg ser på som høyst private, men som jeg vet kommer. Kommenterer om at du går for fort eller for sakte ned i vekt. Et stort vekttap er jo det jeg ønsker, og jeg forstår at det blir et samtaleemne, men jeg håper også at menneskene rundt meg kan respektere at jeg er mer enn bare "Cecilie- slankeoperert", og at jeg av og til, ganske ofte faktisk, ønsker å prate om noe annet enn meg selv. 

 

 



 

Q & A

Ettersom operasjonen nærmer seg har jeg blitt mer og mer åpen om at jeg skal operere meg. I starten sa jeg det kun til noen få, og blant de første var to venninner som begge har tatt gastric bypass. Greit å snakke med noen som har vært igjennom denne prosessen- både før og etter en operasjon. I den anledning dukker det opp spørsmål som nok ikke er uvanlige for en som skal opereres får, så jeg tenkte å samle de jeg kommer på her, både personlige og praktiske. Jeg ser det blir mye tekst, så da velger jeg å dele disse innleggene opp i flere. 

 

Hvordan går man fram for å søke fedmekirurgi? 

Jeg tok overvekten min opp med fastlegen min, og sa rett ut at jeg ønsker operasjon. Da fylte legen ut noen skjema, hvor jeg måtte svare på sykdommer, hvor lenge jeg har vært overvektig, tiltak tidligere for vektreduksjon osv. Jeg måtte veie meg og hun regnet ut BMI, og det var egentlig det. Etter hva jeg har forstått er BMI over 35 med tilleggs diagnose (for eksempel diabetes) eller BMI over 40 med eller uten tilleggsdiagnose indikasjon for operasjon. 

 

Hvor lang tid tar det før man får operasjon? 

Det varierer fra det ene behandlingsstedet til det neste, så jeg kan kun snakke for min personlige opplevelse i Helse Fonna. Så fremt operasjonsdatoen min består blir jeg operert omtrent på datoen ett år etter jeg tok opp operasjon med fastlegen min. Det anslås åtte uker fra kirurgisk tilsyn, men jeg har ventet cirka 16 når operasjonen gjennomføres. Jeg er usikker på hvorfor det har blitt sånn, men det kan være pga et mer komplisert sykdomsbilde hos meg eller om det har blitt lengre ventetid mens jeg har vært i prosessen vet jeg ikke. Man kan søke opp hvor lang ventetid de ulike helseforetakene har på internett: helsenorge.no, og generelt er det kortere ventetid om man tar operasjonen privat, og hvordan det er om man tar i utlandet er jeg usikker på. 

 

Hvor mye kommer du til å gå å ned?

I beste fall sies det at man kan gå ned 80 prosent av overvekten, men dette varierer selvsagt. Jeg håper på, og skal jobbe for, minus 67 kilo, alt over det blir en eventuell bonus. Det er jo et sinnsykt tall, jeg kjenner mange som veier mindre enn det, så det setter virkelig overvekten i perspektiv. Det blir en like stor mental prestasjon dette som en fysisk, hodet skal henge med i forandringen også, så det kan fort bli tøffere enn jeg tror. Heldigvis har jeg mange fine folk å lene meg på, så dette skal gå veien. 

 

                                              

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg bruker helst ikke ordet slankeoperasjon, for det høres, for meg, ut som slanking er det eneste målet med operasjonen. Selvsagt er å bli slankere et av de viktigste elementene med operasjon, men det er så mye mer. Slankeoperasjon, mener jeg, høres ut som en lett utvei og en betegnelse media bruker. 

Operasjonsdato

I dag fikk jeg operasjonsdato, og i slutten av mai blir det endelig operasjon- faktisk nesten på dagen ett år etter jeg søkte. Jeg fikk vite datoen nå fordi jeg er i en arbeidssituasjon som krever litt planlegging om dagen, så da fikk jeg beskjed over telefon og ikke i form av brev eller varsel på Vestlandspasienten. Det er en risiko for at jeg våkner uten at noen operasjon gjennomført, siden det er ingen som vet hvordan situasjonen min er på innsiden etter noen kritiske og livreddende operasjoner jeg måtte ta i forbindelse med sist fødsel (mer om dette siden). Ved operasjoner, spesielt bukoperasjoner er det vanlig at man får sammenvoksninger  etterpå, og det er disse som avgjør om jeg får gastric sleeve, bypass eller ingenting. Kjennes litt spesielt for verdens verste kontrollfrik å ikke ha kontroll, men samtidig er det ikke noe jeg kan ta kontroll over heller. Min oppgave blir å gå ned nok i vekt, innstille meg mentalt på operasjon og glede meg til et lettere liv. 

 

 

 

 

             

 

Limbo..

Om dagen kjennes det ut som jeg er i limbo; jeg vet operasjonen nærmer seg, men har enda ikke fått noen dato. Jeg sjekker vestlandspasienten hver dag, selv om jeg får beskjed på e-post om forandringer der. Jeg planlegger sjokk-slanking, gleder meg, gruer meg. Åh, jeg klikker snart!

Satser på at jeg får dato neste uke, siden jeg ble forespeilet operasjon i slutten av april, starten av mai. Må ha noen uker på meg til å slanke leveren, og virkelig forberede meg mentalt. Sist jeg ble operert holdt jeg på å stryke med, gjentatte ganger, så jeg regner med det blir en del tankekjør, enten jeg vil eller ikke, den siste tiden fram mot operasjon.

Jeg har meldt meg inn i vektoperasjon.no, veldig greit med noe ren subjektiv informasjon fra mennesker som var vært i gjennom fedmekirurgi, ikke bare lese fakta.

Nå er det heldigvis helg, og jeg vet jeg ikke får noen operasjonsdato da, så da kan jeg slappe litt av i ventingen. God helg!

Legger med et bilde fra Ryvarden, et av flere telltur-mål i distriktet vi satser på å gå i løpet av året. Fin måte å få litt mosjon i helgene, og mate konkurranseinstinktet litt.

Cecilie

Cecilie

34, Haugesund

Veien mot et nytt og lettere liv etter slankeoperasjon / Gastric sleeve mai 2016. Blogger om mye rart, men primært om livet som overvektig, slankeoperert, kone, karrierekvinne, student og mamma.

Kategorier

Arkiv

hits