Innkomstjournal og slikt

I dag var jeg på sykehuset i Haugesund for å ta blodprøver, røntgen av lungene, ta ekg og innkomstjournal. Det gikk noen timer, men jeg ble nok tatt uten om en fast poliklinisk dag siden jeg måtte avlyse timen på mandag da vi stod kolonnefast på fjellet. I morgen skal jeg til anestesivurdering og møte ernæringsfysiolog, og satser på jeg vet operasjonsdato etter dette.

Og som en liten boost til meg selv hadde jeg gått ned en kilo- og det før den obligatoriske slankingen har begynt. High five!

Ventetiden blir fort lang på sykehuset, ta med lesestoff og ha batteri på mobilen.

Det blir operasjon!

Etter jeg var hos kirurg og fikk klarsignal for operasjon føles alt så utolig mer reelt. Jeg har tenkt på operasjonen daglig siden, før dette har jeg holdt den litt på avstand i tilfelle jeg ikke fikk gjennomslag. Det er krav til hvor mange kilo jeg må gå ned før inngrepet, men det har aldri vært en tanke for meg at det skal kunne stoppe meg. Jeg har vært gjennom både shakediett og ekstreme lavkaloridietter før, og noen siste uker med dette før livet skal forandres til det bedre ser jeg ikke på som noe problem. Selvsagt blir det tøft med jobb, familie og en lavkaloridiett av det ekstreme slaget, men dette er siste gang, og tanken på alt godt som kommer ut av denne operasjonen blir guleroten mens jeg mest sannsynlig forbanner shaker, overvekt og livet generelt i de tøffe ukene forut.

 

Utgangspunktet for å søke operasjonen var selvsagt et ønske om vektreduksjon, bedre helse og livskvalitet. Men nå som det nærmer seg tenker jeg på alt slags småting som jeg gleder meg til. For eksempel kjøpe klær i vanlige butikker, kle meg som jeg ønsker i stedenfor klær som kommer i min størrelse. Jeg gleder meg til å ikke grue meg til å hente barna i barnehagen, i tilfelle et av barna snakker om overvekten min (eller mobber en av ungene mine- min store, store frykt!), slippe å unngå å møte på gamle kjente fordi jeg skammer meg over vektoppgangen siden sist. Kunne glede meg til sosiale sammenkomster uten å hele tiden ha vekten min i bakhodet. Gå fjellturer, skiturer og svømme uten å ødelegge meg helt, eller ikke finne utstyr i rett størrelse. Slippe spørsmål fra barn om hvorfor jeg har så stor mage. Slippe blikk og kommentarer fra unggutter om at å se meg minner de på hvorfor de trener. Kunne spise ute uten at jeg føler alle ser på meg og tenker at jeg burde spise noe annet, eller kanskje ikke i det hele tatt. Få mer energi og overskudd, kunne leke mer med barna, være en aktiv mor og venninne. Melde meg på KK-mila, sykle turer med ungene og kanskje en dag til og med gå til Preikestolen.

 

For meg handler fedmekirurgi om å bli sunn, få bedre livskvalitet, bli en bedre mor og en bedre kone- en bedre meg! Være den jeg har lyst å være når vekten ikke hemmer meg. Og jeg gleder med sånn til denne reisen. Selvsagt blir det tøft, både fysisk og psykisk. Men jeg er så klar, og heldigvis har jeg mange med meg på laget av venner og familie. Og ikke minst, jeg er innstilt, jeg er KLAR!

 

                                                  
 

Cecilie

Cecilie

34, Haugesund

Veien mot et nytt og lettere liv etter slankeoperasjon / Gastric sleeve mai 2016. Blogger om mye rart, men primært om livet som overvektig, slankeoperert, kone, karrierekvinne, student og mamma.

Kategorier

Arkiv

hits