Fem kilometer jogg innen oktober?

Jeg har alltid hatet og jogge. Så lenge jeg kan huske har det vært et ork, lenge før jeg kan skylde på dårlig kondisjon, og jeg har derfor aldri fått noen rutine på eller glede i jogging. Likevel, spesielt de siste årene, har jeg fått et ønske om å like denne aktiviteten. Ikke bare er det god kondisjonstrening, men den kan utføres overalt, man kan gjøre det unna på kort tid og den trenger fint lite planlegging. Det er noen ganger slik at treningssenter utgår, gjerne pga at spinningtimen er på et ugunstig tidspunkt (feks mens jeg er på jobb eller når mannen skal på volleyball), at jeg har litt knapt med tid fordi jeg skal noe annet, og når jeg da må medregne tiden det tar å kjøre til Yes!, så får jeg ikke tid eller at dørstokkmila rett og slett blir for krevende denne dagen. Da hadde det vært så greit å kunne hive joggeskoene på, og ta seg en løperunde. Jeg hadde store planer om å løpe Irongirl og 5 km under KK-mila dette året, men tror nok jeg er for sent i gang til Irongirl. Når bekkensmertene kom tilbake for fullt var det meste av bevegelse vondt, og løping utelukket. Nå satser jeg på at trening og opptrening med kiropraktor og fysioterapeut er verdt pengene og at kroppen spiller på lag.

Jeg kjenner mange som jogger, og av de jeg kjenner som har startet på mye det samme nivået som meg, har ikke brukt lang tid før de jogger flere kilometer. Derfor søkte jeg råd i en Facebook-gruppe for slankeopererte i går, og fikk tips om en app som mange hadde brukt for å finne joggeformen. Selve opptreningen til å jogge er ikke avansert, men det å ha noen som pusher deg litt og som har opptreningen satt i system hjelper på. Og første runde i går gikk overraskende greit, jeg hadde fem minutts oppvarming, før 15 minutt med intervall (1 min jogg og 1,5 min gange) og deretter fem minutter nedkjøling og tøying. Og selv med 45 minutt spinning på formiddagen og denne intervalltreningen om kvelden, kjennes kroppen fin i dag. Ikke gangsperr, bekkenet er ikke verre enn det vanligvis er og jeg kjenner energien er på plass.

I oktober er det Rosa sløyfe-løp i Haugesund, og mamma ville gjerne at vi samlet en gjeng og deltar. Man betaler 400kr, halvparten går uavkortet til brystkreftsaken. Man kan både gå og løpe, og selv om jeg var innstilt på å gå- krysser jeg fingrene for at jeg løper fem kilometer i et greit tempo innen oktober.

Eneste treningsrelaterte bildet jeg hadde fra nylig- mamma i planken og lillebror er med på leken.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Cecilie

Cecilie

34, Haugesund

Veien mot et nytt og lettere liv etter slankeoperasjon / Gastric sleeve mai 2016. Blogger om mye rart, men primært om livet som overvektig, slankeoperert, kone, karrierekvinne, student og mamma.

Kategorier

Arkiv

hits