Jentetur 2017

I morgen er det april, og det nærmer seg jentetur til Italia med stormskritt. Jeg gleder meg sånn, jeg er blitt en sånn irriterende person som knytter reisen inn i alle samtaler (omtrent). De som kjenner meg vet om mitt forhold til Italia, og at jeg virkelig elsker landet. Jeg elsker den dårlige engelsken med kraftig italiensk aksent, å vandre gatelangs blant historiske (og vakre) bygninger, sitte i solen og høre på det vakre språket, at jeg alltid bli litt satt ut av at italienere kysser deg på begge kinn når de hilser på deg. Stemningen. At mange av klisjeene er ekte; som at de faktisk sier "mamma mia", at det er Vespaer over alt og at du faktisk risikerer at noen synger opera midt under middagen i den familiedrevne restauranten. 

 

Italiensk mat er et kapittel for seg selv, og jeg gleder med til å se venninnene mine spise autentisk pixxa for første gang, spise gelato og panini. Selv om jeg ikke kan spise alt lengre, blant annet kan pasta fort bli heftig for mini-magen, men vi har en plan om å dele matretter i bordet. Med det mener jeg at vi f.eks bestiller tre-fire retter som vi alle fem deler. Vi har felles reisekasse, som vi bruker til å betale fellesmåltider, drosje osv. Da slipper vi at jeg får spørsmål hver eneste gang vi spiser om jeg ikke likte maten (ja, italienere spør deg gjerne rett ut: YOU DID NOT LIKE?), at jeg er kjip og bare smaker på noen andres mat siden jeg bare spiser litt om gangen, og jeg slipper betale full pris for å spise kanskje 1/3 av det jeg får servert. 

 

Jeg gleder meg til å hilse på de som arbeider på og henger ved MiniBar, vår faste cafe da vi bodde der nede. Vise og fortelle små historier mens vi vandrer i Bologna, dagstur til Roma sammen med fine frøkner som ikke har vært der før. Jeg gleder meg til sene kvelder på uterestauranter før vi sikkert havner på en bar vi forlater med alt for mange drinker innabords. Frokost på takterassen i leiligheten, med sol i øynene og en kopp espresso. Shopping. Vin før klokka er 12 om formiddagen. Savne mann og barn bittelitt. Ta fine bilder. Sende Snapchat selv om jeg vet det er irriterende å få når man sitter på skolen eller jobb. 

 

Jeg virker kanskje litt gal nå, men kofferten står faktisk fremme allerede, og pakkelisten er klar. Reisepapirene er printet ut, og ligger sammen med passet i reise-lommeboken. Jeg har laget en plan over turen til Stavanger, hvilken bil vi skal kjøre, hvem vi henter når og avtalt med utleier om at hun forhåndsbestiller drosje til oss når vi skal hjem igjen siden vi må reise til flyplassen midt på natta. Jeg har googlet plasser vi kan spise, drikke og booket bord til lunsj på en restaurant med takterasse i Roma. 

 

Nevnte jeg at jeg gleder meg?!?

 



Klar for å fylles opp
 

 

 

2 kommentarer

Kristine

31.03.2017 kl.15:51

God tur! :D

Cecilie

31.03.2017 kl.16:11

Kristine: Tusen takk :-)

Skriv en ny kommentar

Cecilie

Cecilie

34, Haugesund

Veien mot et nytt og lettere liv etter slankeoperasjon / Gastric sleeve mai 2016. Blogger om mye rart, men primært om livet som overvektig, slankeoperert, kone, karrierekvinne, student og mamma.

Kategorier

Arkiv

hits