Funfacts

Alle mennesker har noen rariteter, og jeg er ikke et unntak. Jeg har vel tidligere skrevet noe lignende her, men i litt mangel p noe skrive, tar jeg en ny runde.

1. Jeg liker ikke halve peantter, og om jeg spiser de i lsvekt, tar jeg kun de hele.

2. Apropos peantter: jeg er i flge utredning allergisk mot peantter, men har aldri reagert p de. Men reagerer p hasselntter, som jeg ikke har ftt pvist allergi mot.

3. Jeg elsker og vente p flyplasser, s lenge det er alene eller sammen med andre voksne. Jeg diller rundt og kikker, leser bok, drikker kaffi, ser p alle menneskene. Ja, jeg slapper rett og slett av, og dette er nok en av grunnene til at jeg alltid er tiiiidlig ute nr jeg skal fly.

4. Jeg er patologisk redd for komme for sent. Det er en av de verste flelsene jeg har, at jeg er sent ute. Da stresser jeg, blir sur, fr katastrofetanker og er generelt sett et lite hyggelig menneske. Med unntak av om det kan lse seg (jmf da vi mistet bten til Sverige, men kunne kjre dit) eller om det er til et lavterskel arrangement som middag hos noen (selv om jeg fortsatt hater at vi kommer for sent, s er det ikke verdens undergang). Man skulle tro jeg ristet dette av meg da jeg ble mor, men jeg er ganske striks p planlegge og legge inn tid til at ting tar tid med barn.

5. Jeg har en tatovering, men har planer om minst to til. Har lyst p en p leggen, som skal bli ganske stor/lang og har lyst p en p ryggen eller underarmen. Den minste tar jeg kanskje i London i november, men den store tar jeg nok i byn eller Stavanger slik at jeg lett kan reise tilbake, ofte trenger store tatovering noe etterarbeid- og da blir det dyrt om man skal til London hver gang.

6. Jeg elsker komplimenter som gr p ble jeg kan eller gjr- uansett hvor lite eller bagatellmessig (elsker for eksempel nr jeg prater engelsk og noen lurer p hvor i England jeg bor), eller nr jeg har ftt til noe f.eks i en utfordrende relasjon p jobb. Men jeg misliker mer og mer komplimenter p hvordan jeg ser ut- da fra perifere mennesker selvsagt. Jeg VET at det ikke mens slik, men si til noen s fin du er blitt kan fort tas ille opp, for man indikerer at man ikke var noe pen fra fr. Kompliment som gr p vekt er selvsagt kjekt, men det er et flelsesmessig minefelt samtidig, s jeg kjenner at nr noen sier s godt du ser ut eller noe lignende, blir jeg glad, men s tynn du er blitt (nei, jeg er tynnere enn fr, jeg er ikke tynn- bare spr badevekta mi) eller n var du blitt fin, kjenner jeg at jeg begynner f et ambivalent forhold til.

7. Jeg er ikke redd for bli mislikt. Mange mennesker er opptatt av bli godt likt, og syns det er tft og tungt om det er noen som misliker de. Kanskje er jeg rar, men jeg bryr meg virkelig ikke om mennesker liker meg. N er jeg en veldig sosial, inkluderende og pratsom person, s jeg har jo et generelt innrykk av at jeg er godt likt- for all del, men likevel er det ikke et ml i livet at jeg skal likes. Jeg er direkte og rlig, noe som ofte kan oppfattes som alt fra arrogant, selvhytidelig, frekk og vrang, men dersom man ikke tler f rlige og konstruktive tilbakemeldinger i arbeidslivet eller det daglige liv, s er ikke det mitt problem. Jeg sier selvsagt ikke at noen er stygge p hret eller ppeker fysiske skavanker, ler av mennesker i noe som jeg ser p som noe bagatellmessig eller noe snn (man har da folkeskikk), men jeg kan oppfattes streng nr det kommer til for eksempel jobbsituasjoner.

Jeg brenner veldig for yrket mitt, og dersom noen ikke flger milj- eller pleieplanen, forstr kompleksiteten i den dementes sykdom og slkker i jobben- da er jeg der for se ut av meg- bde p godt og vondt. Vennene mine vet at om de trenger trst er jeg god ha, jeg er sympatisk, varm og god ogs, men de vet likevel at om de ikke vil hre sannheten om en situasjon, br de ikke sprre meg- for jeg er ogs streng, rlig og ikke redd for sette ord p det som mange andre kanskje tier om eller snakker rundt. En venninne sa en gang at det som var s greit med meg, var at selv om jeg "kjeftet" p toskeskapen hennes, var jeg frstemann til forsvare denne toskeskapen overfor andre mennesker utenfor vennegjengen. Lojal til dden- der har du meg, men da m du tle bde kjeft og kos.

8. Dersom du deler den forbanna Facebook-statusen om at eldre kan bytte husvre med de i fengsel, sletter jeg deg fra Facebook. Om du virkelig tror p det tullet der, mangler du erfaring, kunnskap om lovverket og beviser at du har null kritisk sans. At det er mye som ikke fungerer i eldreomsorgen er klart, men den statusen er s hrreisende teit at jeg spyr litt i munnen min bare med tanken.

9. Jeg har lyst bo et r eller flere i et annet land med Rolf og barna, slik at barna (og vi) kan lre oss et annet sprk samt at barna blir gode i engelsk siden de da hadde gtt p en internasjonal skole.

10. Jeg hrer kun p podcast i bilen. N er jeg offisielt s gammel blitt at jeg syns det er for mye mas p radioen. Jeg hrer p Lrdagsrdet, Kroppen (med Trond-Viggo Torgersen), Ekko, Harm&Hegseth og Sykepleiepluss. Jeg hrer av og til p Storytel, jeg m bare huske at jeg m legge inn kortet mitt etter jeg byttet- slik at jeg kan betale abonnementet mitt.

Raring, men ganske hyggelig ass.

Elsker forresten solbriller, uansett rstid.

n kommentar

Iselin Rene

28.02.2017 kl.12:00

Morsomt innlegg :)

Skriv en ny kommentar

Cecilie

Cecilie

34, Haugesund

Veien mot et nytt og lettere liv etter slankeoperasjon / Gastric sleeve mai 2016. Blogger om mye rart, men primrt om livet som overvektig, slankeoperert, kone, karrierekvinne, student og mamma.

Kategorier

Arkiv

hits