Funfacts

Alle mennesker har noen rariteter, og jeg er ikke et unntak. Jeg har vel tidligere skrevet noe lignende her, men i litt mangel på noe å skrive, tar jeg en ny runde.

1. Jeg liker ikke halve peanøtter, og om jeg spiser de i løsvekt, tar jeg kun de hele.

2. Apropos peanøtter: jeg er i følge utredning allergisk mot peanøtter, men har aldri reagert på de. Men reagerer på hasselnøtter, som jeg ikke har fått påvist allergi mot.

3. Jeg elsker og vente på flyplasser, så lenge det er alene eller sammen med andre voksne. Jeg diller rundt og kikker, leser bok, drikker kaffi, ser på alle menneskene. Ja, jeg slapper rett og slett av, og dette er nok en av grunnene til at jeg alltid er tiiiidlig ute når jeg skal fly.

4. Jeg er patologisk redd for å komme for sent. Det er en av de verste følelsene jeg har, at jeg er sent ute. Da stresser jeg, blir sur, får katastrofetanker og er generelt sett et lite hyggelig menneske. Med unntak av om det kan løse seg (jmf da vi mistet båten til Sverige, men kunne kjøre dit) eller om det er til et lavterskel arrangement som middag hos noen (selv om jeg fortsatt hater at vi kommer for sent, så er det ikke verdens undergang). Man skulle tro jeg ristet dette av meg da jeg ble mor, men jeg er ganske striks på å planlegge og legge inn tid til at ting tar tid med barn.

5. Jeg har en tatovering, men har planer om minst to til. Har lyst på en på leggen, som skal bli ganske stor/lang og har lyst på en på ryggen eller underarmen. Den minste tar jeg kanskje i London i november, men den store tar jeg nok i byn eller Stavanger slik at jeg lett kan reise tilbake, ofte trenger store tatovering noe etterarbeid- og da blir det dyrt om man skal til London hver gang.

6. Jeg elsker komplimenter som går på ble jeg kan eller gjør- uansett hvor lite eller bagatellmessig (elsker for eksempel når jeg prater engelsk og noen lurer på hvor i England jeg bor), eller når jeg har fått til noe f.eks i en utfordrende relasjon på jobb. Men jeg misliker mer og mer komplimenter på hvordan jeg ser ut- da fra perifere mennesker selvsagt. Jeg VET at det ikke mens slik, men å si til noen så fin du er blitt kan fort tas ille opp, for man indikerer at man ikke var noe pen fra før. Kompliment som går på vekt er selvsagt kjekt, men det er et følelsesmessig minefelt samtidig, så jeg kjenner at når noen sier så godt du ser ut eller noe lignende, blir jeg glad, men så tynn du er blitt (nei, jeg er tynnere enn før, jeg er ikke tynn- bare spør badevekta mi) eller nå var du blitt fin, kjenner jeg at jeg begynner å få et ambivalent forhold til.

7. Jeg er ikke redd for å bli mislikt. Mange mennesker er opptatt av å bli godt likt, og syns det er tøft og tungt om det er noen som misliker de. Kanskje er jeg rar, men jeg bryr meg virkelig ikke om mennesker liker meg. Nå er jeg en veldig sosial, inkluderende og pratsom person, så jeg har jo et generelt innrykk av at jeg er godt likt- for all del, men likevel er det ikke et mål i livet at jeg skal likes. Jeg er direkte og ærlig, noe som ofte kan oppfattes som alt fra arrogant, selvhøytidelig, frekk og vrang, men dersom man ikke tåler å få ærlige og konstruktive tilbakemeldinger i arbeidslivet eller det daglige liv, så er ikke det mitt problem. Jeg sier selvsagt ikke at noen er stygge på håret eller påpeker fysiske skavanker, ler av mennesker i noe som jeg ser på som noe bagatellmessig eller noe sånn (man har da folkeskikk), men jeg kan oppfattes streng når det kommer til for eksempel jobbsituasjoner.

Jeg brenner veldig for yrket mitt, og dersom noen ikke følger miljø- eller pleieplanen, forstår kompleksiteten i den dementes sykdom og slækker i jobben- da er jeg der for å øse ut av meg- både på godt og vondt. Vennene mine vet at om de trenger trøst er jeg god å ha, jeg er sympatisk, varm og god også, men de vet likevel at om de ikke vil høre sannheten om en situasjon, bør de ikke spørre meg- for jeg er også streng, ærlig og ikke redd for å sette ord på det som mange andre kanskje tier om eller snakker rundt. En venninne sa en gang at det som var så greit med meg, var at selv om jeg "kjeftet" på toskeskapen hennes, var jeg førstemann til å forsvare denne toskeskapen overfor andre mennesker utenfor vennegjengen. Lojal til døden- der har du meg, men da må du tåle både kjeft og kos.

8. Dersom du deler den forbanna Facebook-statusen om at eldre kan bytte husvære med de i fengsel, sletter jeg deg fra Facebook. Om du virkelig tror på det tullet der, mangler du erfaring, kunnskap om lovverket og beviser at du har null kritisk sans. At det er mye som ikke fungerer i eldreomsorgen er klart, men den statusen er så hårreisende teit at jeg spyr litt i munnen min bare med tanken.

9. Jeg har lyst å bo et år eller flere i et annet land med Rolf og barna, slik at barna (og vi) kan lære oss et annet språk samt at barna blir gode i engelsk siden de da hadde gått på en internasjonal skole.

10. Jeg hører kun på podcast i bilen. Nå er jeg offisielt så gammel blitt at jeg syns det er for mye mas på radioen. Jeg hører på Lørdagsrådet, Kroppen (med Trond-Viggo Torgersen), Ekko, Harm&Hegseth og Sykepleiepluss. Jeg hører av og til på Storytel, jeg må bare huske at jeg må legge inn kortet mitt etter jeg byttet- slik at jeg kan betale abonnementet mitt.

Raring, men ganske hyggelig asså.

Elsker forresten solbriller, uansett årstid.

Én kommentar

Iselin Renée

28.02.2017 kl.12:00

Morsomt innlegg :)

Skriv en ny kommentar

Cecilie

Cecilie

34, Haugesund

Veien mot et nytt og lettere liv etter slankeoperasjon / Gastric sleeve mai 2016. Blogger om mye rart, men primært om livet som overvektig, slankeoperert, kone, karrierekvinne, student og mamma.

Kategorier

Arkiv

hits