Å ta en slankeoperasjon

Både før og etter jeg tok operasjon har det kommet både spørsmål og kommentarer- både positive og negative, om valget om å ta en slankeoperasjon. De fleste kommentarene som er av skeptisk eller negativ karakter går ofte på at det er en lettvint løsning, faren for komplikasjoner og alle utfordringene man får resten av livet. Derfor vil jeg gjerne ta for meg noen av disse påstandene og forklare de, sett i fra mitt ståsted, mine erfaringer og erfaringer jeg er blitt fortalt.

 

En enkel løsning

For de aller fleste som tar valget om å søke en slankeoperasjon, er det ikke fordi det er den enkleste utveien, men fordi det er den eneste veien ut av ekstrem overvekt. Med overvekt kommer det mye skamfølelse, og for meg personlig var det rett ut helt grusomt å måtte innse at jeg hadde så lite kontroll på helsen min, på min egen kroppsvekt at jeg ikke hadde en sjanse til å redusere den alene. Jeg skammet meg når jeg sa til min fastlege at jeg ville søkes til operasjon, og gikk mange ganger fra en legetime hvor jeg hadde feiget ut å spørre om å bli henvist. I årenes løp har jeg forsøkt alt av slankekurer, trening, livsstilsendring- you name it. Noen ganger til og med i skjul, for det var flaut å være den som måtte på diett. Det er mange grunner til overvekt, og jeg har mange- og flere av de er for private til å deles her, men aldri tro at den som er overvektig ikke er fullstendig klar over overvekten sin, og at mange har vonde følelser rundt sin egen (store) kropp. Alle har hørt om noen som har "lurt" seg til en operasjon, men man opereres ikke for overvekt i det offentlige om man ikke har kriteriene til det, selv om man lyver aldri så mye om antall år på slankekur før man henvises. Selv om noen kanskje bruker en slankeoperasjon som en "enkel løsning", stemmer ikke det med flertallet av oss som tar dette valget. For oss handler det om helse, selvfølelse og livskvalitet. 

 

Etter en operasjon er det ikke slik at hverdagen er rosenrød bare fordi man går ned i vekt. Mange ser bare vektreduksjonen uten å forstå hvor stor del av hverdagen som er endret, og hvor hardt man faktisk jobber- spesielt med psyken. Det er ikke enkelt å plutselig ikke kunne spise som før, man kan ikke "sprekke" som ved en vanlig slankekur, da blir man skikkelig syk og dårlig. Maten smaker ikke nødvendigvis som før, man kan bli dårlig av de minste mengder av mat som for eksempel pasta eller brød. Kroppen endrer seg, hodet henger ikke med, man møter mange meninger og man har kanskje ikke helt forstått hvilken stor endring man har utsatt seg for. Selvsagt har man gjort det dette mot seg selv fordi man ønsker det og fordi man må, men det betyr ikke at det er enkelt. Det er ikke uvanlig at noen slankeopererte utvikler spiseforstyrrelser, får rusproblemer, samlivsproblemer eller psykiske symptom. For det er ikke enkelt, ikke for de som ikke opplever slike negative sider ved operasjonen i ettertid. 

 

Komplikasjoner

Som ved alle kirurgiske inngrep er det også fare for komplikasjoner ved fedmekirurgi. Fistler, tarmslyng, underernæring, gallesten osv er ikke uhørt, men i forhold til antall operasjoner som utføres er ikke antallet komplikasjoner høyt. Selvsagt er det tragisk for de som får komplikasjoner, men komplikasjoner er ikke vanlige nok til at det er farefullt å la seg operere. Dersom man ikke følger retningslinjer for slankeopererte etter inngrepet, kan det være med på å skape uheldige situasjoner. Vi må være strenge med hva vi spiser nok av slik at vi ikke får proteinmangel eller underernæring, vi må konstant jobbe med holdningen vår til mat- for den gjorde oss overvektige i utgangspunktet, man må passe seg for å trøste seg med for eksempel alkohol i stedet for mat, man må følge en streng matplan de første dagene, ukene og månedene etter inngrepet. En slankeoperasjon er kontinuerlig arbeid. 

 

Hengehud og gammal i tryne

På en fest jeg var på var det en som uttalte seg veldig negativt om slankeopererte, og det store argumentet var at de som opererer seg etterhvert ser "så gamle ut i trynet". Etter nesten 50 kilo av ser jeg overhodet ikke eldre ut enn mine 34 år, jeg ser bedre ut enn noen gang. Og selv om noen kanskje blir veldig smale i  ansiktet, får kalkunhals eller kanskje ser eldre ut enn sine år, er det virkelig ikke et argument for å ikke foreta en operasjon. Jeg har ikke først og fremst tatt operasjon for å bli tynn og vakker, men for min egen helses del. Overvekt er, uansett hvordan man vrir og vender på det, forbundet med stor helserisiko, som kreft, karsykdom, slag, demenssykdom, diabetes og skjelettsykdommer. At jeg forandrer utseende er det dere ser, men ingen av dere ser helsegevinsten min.

Før operasjonen gikk jeg på sterke, reseptbelagte smertestillende hver eneste dag, på skikkelig vonde dager måtte jeg til og med ha sterke morfinpreparater bare for å kunne fungere. Dette var relatert til komplikasjonene jeg fikk da lillebror kom til verden, men selvsagt hjalp ikke overvekten på problemene. Det sliter på kroppen å bære de ekstra kiloene. Hadde noen gitt meg en sekk lik antall kilo jeg har gått ned nå, hadde jeg ikke klart å ære den- og det er kiloer mitt skjelett har holdt oppe over mange år. Jeg hadde svangerskapsdiabetes i begge graviditetene, jeg hadde jernmangel, lite overskudd og et forjævelig selvbilde. Nå har jeg ikke tatt smertestillende daglig på flere måneder, jeg er snart friskmeldt til å jobbe heltid igjen, jeg blir ikke andpusten av å gå opp trapper, jeg digger trening, jeg går med hodet høyt hevet og føler meg som meg selv igjen. Jeg unngår ikke sosiale sammenkomster lengre, jeg føler ikke at alle snakker om vekten min (i negativ forstand) og jeg har ne kropp som fungerer nesten optimalt. Ungene mine har en gladere mamma med overskudd, og mannen min har e kone som kan være med i stedenfor å ligge i sengen med sterke smerter og tunge tanker. 

 

Man skal tenke seg godt om før man tar en operasjon, og derfor er det nok ikke så dumt at ventetiden på å bli operert er lang. Ventetiden er en prøvelse når man er så klar for å ta dette steget, men man må jobbe med hodet hele veien. Man går ikke ned i vekt for alltid, og man må endre livet og livsstilen også med en slankeoperasjon, for det er ingen garantier for at vekttapet blir som du ønsker eller at man ikke legger på seg igjen. Man må endre vanene sine, tankegangen og livet, for man har denne sjansen til å bli kvitt ekstrem overvekt, og den sjansen må man utnytte. Og det er langt fra enkelt arbeid, men det er heller ikke umulig.



Det sier seg vel selv at livet er enklere på den høyre siden av bildene? 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Cecilie

Cecilie

34, Haugesund

Veien mot et nytt og lettere liv etter slankeoperasjon / Gastric sleeve mai 2016. Blogger om mye rart, men primært om livet som overvektig, slankeoperert, kone, karrierekvinne, student og mamma.

Kategorier

Arkiv

hits