Jævla homo

Mange har nok sett de siste dagers bilder i sosiale medier hvor man spiller på kjærlighet mellom samme kjønn som reklame for NRK-programmet Jævla homo. Selvsagt får bilder av to kvinner eller to menn all slags tilbakemelding, selvsagt (og heldigvis) mest positive, men noe surmaga oppgulp kommer selvsagt i kommentarfelt rundt om. Noen stiller spørsmålstegn om vi i 2017 trenger en serie om at det er vanskelig å være homofil. Jeg tenker at man trenger bare lese kommentarfelt som omhandler denne serien, eller homofili generelt, viser at man kan svare JA! på akkurat den påstanden.

Å være en del av en minoritetsgruppe er utfordrende, stigmatiserende og vanskelig. Man stemples ut fra stereotyper, antagelser og usikkerhet. Hvor mange har ikke hørt argumentet mor homofili som går på type: "han kan bare prøve å legge seg etter meg den j*vla homoen eller de p*ler hverandre i r*va". Altså, seksuelle preferanser er nok like variert hos homofile som hos alle andre seksualiteter, og det er heldigvis få homofile med så dårlig gaydar at de prøver seg heterofile. Og om man blir sjangset på av en av samme kjønn, hva så? Med mindre man ikke får en beklager eller vedkommende ikke gir seg, ser jeg ikke helt problemet. Alle kan ta feil.

Som overvektig opplever man også blikk, kommentarer og det kan være vondt å lese folks holdninger mot overvektige i kommentarfelt eller media. Da jeg var ekstremt overvektig i fjor ( og årene før), var det vondt å oppleve hvordan folk forholdt seg til meg som overvektig, hvordan ukjente ikke bare er ufin mot deg, men den generelle holdningen samfunnet (rettere sagt: deler av samfunnet) har mot mennesker som er eller ser annerledes ut. Jeg skal absolutt ikke sidestille det å oppleve hat som homofil mot hva vi som utsettes for fatshaming opplever, men jeg vil var påpeke at man kan relatere når man selv var, og fortsatt er, en del av en gruppe som stigmatiseres, stereotypes og latterliggjøres.

Det er dessverre ikke bare i andre land mennesker får juling, trakasseres eller voldtas for sin seksualitet. Det er ikke bare i andre land mennesker mobbes, tar selvmord eller kastes ut av familien på grunn av sin seksualitet. Det skjer også her i Norge. Et lite land som på mange måter har vært tidlig ute med rettigheter for homofile, som liker å se på seg selv som åpent og inkluderende og hvor man faktisk skal kunne gå trygt i gatene uansett seksualitet, religion, opprinnelse eller kjønnsidentitet. Og derfor er program som Jævla homo så uendelig viktig.

Har vi mistet medmenneskeligheten vår?

I dag leste jeg denne artikkelen om at når en person falt om på Oslo S, virket det som om noen mennesker var mer opptatt av å filme situasjonen enn å hjelpe. Selvsagt kan noen ha ville ringe ambulanse eller av andre grunner stod med telefonen løftet mot den skadde, men erfaring tilsier at en del her filmet. Jeg kjenner personer som jobber akuttmedisinsk som har opplevd at folk sender tips til ulike aviser før nødetatene er på plass, at bilder legges på sosiale medier med identifiserbar informasjon synlig og at bilder tas av mennesker enten i en sårbar situasjon ( den skadde) eller mennesker fra nødetatene som skal utføre jobben sin.

Som helsepersonell får slik oppførsel meg til å koke! Vi har alle en plikt til å hjelpe mennesker som trenger det, og om ikke førstehjelpskunnskapene er på topp eller man helt husker hvor mange meter borte man skal plassere varseltrekanten, så kan de fleste gjøre noe i en slik situasjon. Om det er å varsle, stoppe eller dirigere trafikk, trøste pårørende eller utføre direkte førstehjelp, så gjør man noe. Er det mennesker som allerede hjelper den skadde og de rundt, så trekker man seg bort. Man begynner ikke å filme eller ta bilde av det som skjer, for det er bare rett og slett respektløst! Å unnlate å hjelpe og heller filme/ta bilder er ikke bare respektløst, det er ondt. Man viser seg ganske uintelligent om man lar noen som trenger hjelp bli liggende, bare for et bilde eller en filmsnutt.

At man kan miste hodet i en akuttsituasjon er normalt, og kan skje både de med mye førstehjelpserfaring og de uten slike kunnskaper. Men logisk sett tar man vel ikke frem mobilen for å sikre seg fotobevis om man ikke vet hva man skal gjøre for å hjelpe den skadde? Jeg har, selv med utdannelse innen helse, lite trening i akutte situasjoner og førstehjelp. Sistnevnte er man innom på sykepleieutdannelsen, men man lærer ikke mer enn hva man lærer på et førstehjelpskurs hos f.eks Røde kors. Da jeg var en av de første til en motorsykkelulykke i fjor, gjorde jeg langt fra alt rett, selv om det meste klaffet, både pga at vi var to sykepleiere på stedet, men også fordi de andre som hjalp til både hadde kunnskaper, samt vett til å gjøre det jeg som ledet skadestedet ba om. Det som var trist med denne situasjonen var at da jeg kom springende til så jeg noen sol holdt oppe mobilen og på grunn av alt jeg har hørt var min første tanke at personen ville ta bilder- ikke at hun ringte AMK, som hun faktisk gjorde. Trist at det jeg først antok var at noen ville sikre seg fotobevis fordi jeg har hørt så mange historier, men heldigvis var det ikke slik da.

Selv om du ikke kan førstehjelp, eller om det er nok personer i situasjonen slik at du blir overflødig, skal du aldri begynne å filme eller ta bilde- spesielt ikke dersom personer eller gjenstander som er involvert kan identifiseres. Og man gjør det i allefall ikke i stedenfor å hjelpe. Det er faktisk din plikt å hjelpe, uansett!

Fant ikke noe bilde på mobilen som passa, så her er et bilde av blomsten jeg fikk av lillebror i sommer.

Litt av en forskjell

Da jeg skiftet profilbilde på Facebook i helgen fikk jeg kommentar om at jeg var blitt så smal i ansiktet. En av mine store frykter før operasjonen var at jeg skulle få et "gammelt" ansikt som resultat av vekttapet, noe jeg er veldig fornøyd med at jeg ikke har fått. Hvor smal jeg er i ansiktet nå i forhold til tidligere, blir mest synlig når jeg sammenligner bilder.

Dette bildet er tatt bare noen uker før operasjonen

Dette er fra fredag (usminket og i treningstøy).

Selv om det er fortsatt en vei å gå før jeg er vektmessig i mål, kan jeg glatt innrømme at jeg er ganske fornøyd. Ikke bare fordi jeg syns jeg ser bedre ut, men fordi helsa er bedre. Aldri om jeg hadde syklet åtte kilometer til strikkedate en fredagskveld før operasjonen, jeg hadde sikkert ikke giddet- og hadde jeg faktisk gjort det hadde det vært knallhardt. Nå er det gøy, gøy at kroppen spiller mer på lag, at kondisen er bedre og at jeg har glede av trening på en helt annen måte enn tidligere.

Ankers trøje- my size

I helgen fullførte jeg min første genser, og gjett om jeg er stolt. Mønsteret er fra Petiteknit og heter Ankers trøje- my size, og er strikketi Drops meriono ekstra fine i fargen sennep. Min søster likte fargen og genseren så godt at hun strikker lik, og mamma ville også ha en til jul, men jeg ba henne se på andre farge. Tre like gensere i sennepsgult blir kanskje litt mye, tenker jeg. Så da er mammas julegave i boks, eller det vil si at jeg må stikke den først da. 

 

Såååååå stolt!

 

 

 

Nå holder jeg på med en Theodorgenser til storebror fra den nye Klompelompe-boka, og etter det skal lillebror få en Ankers trøje i barnestørrelse. Er flere av vennene mine som er bitt av strikkebasillen, så nå møtes vi til strikkedates og sladrer, drikker kaffi og strikker- skikkelig koselig. 

Planer for høsten

September nærmer seg med stormskritt, og det er mye jeg ser frem til. 

 

  • Kalde dager der lufta er sånn deilig høst-crispy, hvor man ikke trenger tykk jakke, men kan ha tykk cardigan eller skinnjakke med et deilig skjerf. Jeg har alltid likt høsten, det er noe med høstlyset, fargene og lukta. 
  • Flere interessante kurs i forbindelse med jobben. Gleder meg spesielt til kurs i palliasjon, som er et av temaene i masteroppgaven. 
  • Familieferie til Grand Canaria i november. Selv om jeg liker høsten, kan den fort bli langdryg og regntung, så da er det deilig med en uke på resort med all-inclusive sammen med de fineste gutta i verden. 
  • Jeg har strikket min første genser, og siden den er i merinoull kan jeg begynne å bruke den i løpet av høsten når det blir kaldere i lufta.  
  • Fine turer i helgene med familie og venner. Vi har planlagt en del turer, men "sommer"været har satt en stopper for hver eneste en, så nå håper jeg søndagene fremover kan innebære turer i skog og mark- akkurat som vi liker det. 
  • Bursdager. Både mann og barn har bursdag om høsten, og glad som jeg er i å stelle i stand til fest, koser jeg med litt planlegging allerede. 
  • Jentetur til London i november. Dagen etter returen fra GrandCan reiser jeg til London med to venninner. Søster og en venninne til smaker litt på om de skal slenge seg med også. London er uansett topp om vi blir tre eller flere. Gleder meg til shopping, øl og sightseeing (de to jeg reiser med har ikke vært i London før). 
  • Komme inn i gode rutiner nå som jeg kun går dagtid. Jeg sliter fortsatt litt med at jeg ikke lengre har fri noen formiddager i uka. Tidligere ble disse brukt til skolearbeid, husarbeid, sosialisering, trening og egenpleie. Nå skal alt dette gjøres om ettermiddagen når hele familien er hjemme. Jeg merker det er en overgang, så satser på at i løpet av høsten finner vi en balanse mellom hjemme- og familieliv, trening, skole, husarbeid og sosialt samvær. Og litt kjærestetid oppi det hele er jo også noe som skal prioriteres. 
  • Allergiutredning. Jeg skal legges inn på Haukeland i november da de kun fant en kryssallergi under utredningen her i Haugesund. På Haukeland kan de ta grundigere tester, og jeg håper at jeg kan gå adventstiden i møte i år uten gjentatte besøk på legevakten med allergisk sjokk. 

Med andre ord har jeg en kjekk høst i møte, og det som er enda kjekkere å tenke på er jo alt gøy som skal skje som ikke er planlagt enda <3 

 

Lillebror, storebror, mamma,mormor og Besten på tur rundt Ådlandsvatnet på Stord. En tur vi gleder oss til å gå igjen. 

Lenge siden sist

Det har vært sommerferie, oppstart av ny jobb, nye strikkeprosjekter og alt for lite jobbing med masteroppgaven de siste månedene. Jeg kom over en søt sak på bloggen til Pilotfrue, så jeg kickstarter blogghøsten med en aldri så liten kopiering- som seg hør og bør i Blogglandia. 

 

På Snapchat er jeg: Noen dager veldig aktiv, andre ingenting. Jeg får ofte pes for at jeg snapper lite fra kjekke opplevelser, men jeg glemmer ofte ut hele telefonen når jeg er ute på farten- spesielt i festlig lag. Det går mest i barna, teite (les: dårlige) selfies, dårlig humor og periodevis mat på min snapchat, pluss en haug med sladder på chattefunksjonen da. Liker ta snap er lavterskel, man kan snappe mer tull og tøys enn hva som er akseptabelt å legge ut på Instagram eller Facebook. Liker også at jeg får tatt del i så mye av livet til venner og familie, samt en og annen kjendis som jeg følger. 

 

På Instagram er jeg: Som på snap, mer aktiv i noen perioder enn andre. Er jeg på ferie legger jeg ut et bilde eller tre, ellers går det i familieliv og andre hygglige ting der også. 

 

På matbutikken er jeg: Hun som alltid handler mye mer enn planen var. Jeg blir ofte inspirert og skal lage den middagen og bake det brødet, så ender vi med at noe reddes ved å legges i frysen før det går ut på dato, mens annet blir kastet. Tror kanskje høstens mål må være mindre matsvinn, for vi kaster virkelig penger ut vinduet nå. Vi kastet mye mindre mat da vi hadde Adams matkasse, men jeg vil forsøke å ha et strengere regime på handling og en bedre plan over middager før vi evt går tilbake til matkasse. Både fordi jeg egentlig er ganske god på å komme på gode, sunne retter via inspo på nett og fra sist vi hadde matkasse, men også fordi jeg bør ha fokus på sunn og næringstett mat mtp operasjonen- og det bør jeg kunne klare selv når jeg faktisk valgte å operere meg. 

 

På kjøkkenet er jeg: Noen ganger veldig inspirert og lager ny, spennende mat eller mer kjente matretter fra bunnen av, andre ganger blir det potetmos fra pose og pølser etter en travel dag. Vi har noen signaturretter som alltid er bankers, og som vi lager med jevne mellomrom som hjemmelaget blomkålsuppe med sprøstekt bacon, kyllingburger med maisstuing, nachos, laks med søtpotetmos og soyasaus, kyllingsuppe osv. Vi er matglade i familien, og selv om det er jeg som lager mat oftest, har Rolf noen retter han er best på, og han er ikke ukjent med å svinge seg på kjøkkenet han heller. 

 

På badet er jeg: Sjelden alene. Slik er småbarnslivet, og det er helt greit. Da nyter jeg virkelig de få stundene i dusjen eller på toalettet jeg får alene. Ellers er jeg ganske kjapp på badet om morgenen, da jeg dusjer om kvelden pga allergi (få pollen og slikt ut av håret og bort fra kroppen før jeg legger meg). Jeg bruker lite sminke i det daglige, så det er å rense ansiktet, få på øyenbrynene og mascara, få håret på plass, pusse tennene før jeg stikker avgårde på jobb. Skal jeg ut på fest eller noe, så bruker jeg lengre tid, men da skal både sparkel og hår være på G. 

 

På treningsstudioet er jeg: Kjapt inn og kjapt ut igjen. Jeg trener helst spinnig eller styrke, og har musikk på ørene når jeg trener styrke og er i min egen boble. På spinningen er det svett-fest av dimensjoner, og jeg digger å forsvinne i pust og musikk mens kroppen jobber. 

 

På jobb er jeg: Hardtarbeidende, sosial og ny. Haha, det er fortsatt nytt å jobbe en ny plass, i en ny stilling og med nye kollegaer og sjefer. Men jeg trives veldig veldig godt, og er veldig glad for at jeg tok drømmejobben da den kom, selv om jeg savner kollegaene mine på forrige arbeidsplass- hvor jeg arbeidet i 11 år. Jeg har lamg erfaring, masse utdannelse og forsøker å være såkalt streng, men rettferdig. Jeg tar til meg tips og råd, men samtidig tenker jeg at jeg skal gjøre meg mine erfaringer. Jeg er fortsatt så ny at jeg ikke er helt varm i trøya enda, men har blitt tatt så godt i mot og hatt såpass med utfordringer allerede, at jeg føler de ansatte har fått et (lite) inntrykk av hvem jeg er, og hvordan jeg jobber. Mitt mål er ikke å bli likt av alle, men at jeg skal anses som en kollega med gode faglige kunnskaper, og som kan det jeg driver med. Så får de som evt. vil slenge med leppa bare gjøre det, for man vil nok aldri oppleve at noen ikke vil eller kan "ta" deg på noe. 

 

På ferie er jeg: Reiseleder, både før og under ferien. Jeg planlegger, lager lister og googler. Jeg tar ansvar for flybilletter, overnatting og skyss fra flyplassen. Mange kan nok få inntrykk av at jeg er litt Monica Geller før en tur (dette er en Friends referanse om å være litt i overkant detaljorientert), men når jeg er fremme på flyplassen (selvsagt alt for lang tid i forveien i forhold til når flyet går) da slapper jeg helt av, tar meg en øl og en ferierøyk og tenker at så lenge jeg har pass og VISA-kort så løser alt seg. På selve ferien er jeg glad i å kose meg med god mat, slappe av og ha rolige morgener, drikke øl når jeg vil (ikke når barna er med), shoppe og ta livet litt som det kommer. Jeg er svak for sightseeing-buss da jeg er glad i å se både de typiske turistattraksjonene, men samtidig ha god tid til strandliv, lunsj og shopping.

 

På fest er jeg: Åh, jeg best på fest! Jeg er den som prater masse, forteller historier, er (litt for) drøy, drikker mye og oppfordrer andre til å følget etter. Jeg synger mer enn gjerne med på musikken, og jeg kan småprate med hvem som helst. 

 

På narch er jeg: Svært sjelden. Men jeg er fortsatt ganske lik som på narch nå som jeg var før i tiden. Jeg drikker, roter etter noe mat på kjøkkenet (jeg er ikke så glad i den maten man får ute nattestid her i Haugesund), skåler, drikker mer og er gjerne med på allsang. Haha, ser nå at jeg er over gjennomsnittet glad i å synge på fylla. 

 

På internett er jeg: Mest via mobilen. Jeg leser blogger, nettaviser og sjekker Facebook, Instagram og Snapchat ganske ofte. 

 

På kino er jeg: Alt for sjelden. Før var jeg ofte på kino, og forsøker å ta en tur innimellom enda, men det forsvinner fort i en travel hverdag. Jeg liker ikke småprat på kino, og gjør ofte de jeg er med skikkelig flaue fordi jeg gir andre beskjed. Jeg spiser alltid popcorn på kino, jeg ler alt for høyt og skriker som om jeg er i livsfare om det skjer noe skummelt på lerretet. 

 

På Netflix er jeg: Nesten aldri, men ungene er der inni mellom. Tidligere når jeg har hatt permisjon, gikk turnus eller har vært sykemeldt så jeg gjerne serier der, men det blir prioritert bort nå om dagen. Anbefaler The Fall, som er den siste serien jeg så der. Men skal du se den må du noir- sjangeren hvor det er mer psykologisk nervepirrende enn action og bilbranner. 

 

På stranda er jeg: Vi er så heldige at vi har egen strandlinje 300 meter fra huset, der er vi ofte når været tillater det. Før jeg fikk barn var jeg den typiske strandløven som tilbragte timer med en bok, øl, potetgull og bading. Jeg kunne ligge time etter time på en solseng i Norge, Barcelona (<3) eller hvor som helst med sol og strand. Nå er det helst å passe på at ungene ikke stikker av eller hiver seg på sjøen, men sitter gjerne med en lettlest bok eller strikketøyet dersom Rolf også er med, slik at vi begge ser etter barna. Vi skal til GrandCan i november, da skal barna i bamseklubb slik at vi kan få to timer hver dag med avslapping, slik at vi har overskudd til å fokusere på barna de resterende 22 timene i døgnet. 

 

Bak rattet er jeg: Haha, verdensmester i mitt eget hode, lett antennelig og hissig i følge alle andre. Jeg er den klassiske som syns alle andre som kjører bil er idioter. Jeg er uredd, og har ingen problemer med å hoppe inn i en bil jeg aldri har kjørt før, eller kjøre steder hvor jeg ikke er kjent. Jeg har til dags dato kun fått parkeringsbot og rygget i en parkert bil, noe som mange mener er utrolig med tanke på kjørestilen min. Jeg kjører selvsagt alltid mer forsiktig med barna bak i bilen, og jeg må passe på hva som kommer ut munnen av eder og galle da de fort kan herme- og det er ingenting søtt med ett barn som banner eller sier andre ufine uttrykk. 

 

I diskusjoner er jeg: Engasjert. Jeg er gjerne den som starter diskusjonen, og jeg kan både være veldig avbalansert og saklig, eller skikkelig høglytt og brautende. Jeg kommer fra en familie hvor alt, jeg mener ALT, kan bli en diskusjon, men det er ikke en vane jeg har tatt med meg inn i mitt eget familieliv, for det blir fort både slitsomt og kjeklete om alt skal lages en diskusjon ut av. Det kan tidvis gå en kule varmt når jeg diskuterer, og mang en gang har jeg gått over grenser under en diskusjon. Mange ganger diskuterer jeg videre i mitt eget hode etterpå, og da kommer selvsagt de gode argumentene frem- de som jeg glemte under selve diskusjonen. 

Akkurat nå er jeg: Forkjølet, og har hatt min første sykedag i ny jobb. Jeg hadde nesten 39 i feber i går og i natt, hodepine, tett nese og vond hals, så i går måtte jeg bare gå hjem fra jobb etter lunsj, og holdt sengen mer eller mindre til lillebror stod opp midt på natten. Bakdelen med bleieslutt er jo at han våkner til når han skal opp og tisse på natta, så vi hadde oss en god 1,5 time med lek og kos i stua før vi sovnet igjen. I dag har jeg levd på c-vitaminer, te, paracet og søvn i håp om at jeg er klar for jobb i morgen. Ellers er livet ganske bra, jeg trives veldig i ny jobb, det er snart bryllupsdag, ungene trives i barnehagen og er selvsagt de beste guttene i verden og jeg kan ikke klage egentlig. 

 

Lillebror og storebror <3 

Sykkeltur

En del av tanken da jeg valgte operasjon var at jeg ønsker å være en aktiv mamma. En mamma som deltar, ikke bare står på sidelinjen mens alle andre er med på fotball, hoppe på trampolinen eller bader. Vi har lenge tenkt på å kjøpe sykkelvogn, men har vært usikre på om det blir nok en ting vi bruker en del penger på, som blir stående i garasjen meste parten av tiden. Derfor har vi lånt min kusine sin noen uker for å se om det faller i smak for liten og stor her i huset.

Forrige helg kjøpte vi oss en hybridsykkel, en på deling nå til å begynne med. Både Rolf og jeg har sykkel, men etter jeg har begynt å sykle en del, både korte og lengre distanser, har jeg siklet på en bedre sykkel. Likevel, jeg er ganske god til å gå all in i starten av et prosjekt før det dabber av, derfor har vi ikke investert i hver sin enda. Men etter turen i på lørdag hvor Rolf også kjenner at han virkelig fikk mersmak på syklingen, så tror jeg nok det bli en sykkel til i løpet av de neste månedene.

Lørdag syklet vi til nærmeste lille sentrum her vi bor, som ligger 3-4 kilometer borte, og vi koste oss alle fire. Jeg merket jo at det gikk saktere enn jeg liker, men vi kan jo ikke akkurat frese avgårde i maksfart med to små bak i sykkelvognen. Vi svingte innom Aksdal senteret, hvor vi hadde oss en matbit og barna fikk hver sin is, og en liten ting på lekebutikken. Barna koste seg i sykkelvognen, lillebror sovnet til og med på vei hjem.

Nå får vi bare håpe at sommerværet snart kommer for fullt, spesielt siden det nærmer seg ferie for hele familien.

Litt kos bak i sykkelvognen må til.

Bli blodgiver

Alle som kjenner meg vet at bloddonasjon er en hjertesak for meg, en svært personlig hjertesak. Jeg lever fordi mennesker er blodgivere, etter tøffe komplikasjoner etter lillebrors fødsel. I årene før jeg selv opplevde å kjempe for livet pga av blødning, har jeg forsøkt meg på å bli blodgiver. Jeg har fått avslag hver gang da jeg har vært svært vanskelig å treffe årene på, samt at blodårene mine ruller bort og ofte sprikker. Og når de endelig har komt seg inn i åren, rant blodet mitt selvsagt alt for sakte.

 

Tidligere i vår meldte mamma og meg oss som blodgivere, og vi ble begge godkjent. Min mor trodde i mange år hun ikke kunne bli blodgiver da hun røyker, men det stemmer ikke. Sjekk alltid opp informasjon, for selv om det er mange restriksjoner på hvem som kan gi blod, så er ikke alt man tror et ekskluderingskriterium. Du kan melde deg opp på giblod.no, eller møte opp på blodbanken på ditt lokale sykehus for å bli vurdert, det er enkelt, og så utrolig viktig for de som trenger blodtoverføring om det er på grunn av ulykke, komplikasjoner eller sykdom. 

 



I juni kunne jeg donere min første gyldne halve liter med blod av type 0 rhesus pluss, og det kjennes veldig godt å kunne bidra. 

Sommeren 2016 vs sommeren 2017

Sent i mai 2016 opererte jeg gastric sleeve, og månedene etter var preget av en helt ny hverdag- som var både tungt og godt på en gang. Kroppen og hodet fikk seg en tøff periode hvor jeg, på mange måter, skulle lære meg å spise på nytt, få en ny innstilling til mat og få kjenne på kroppen både søvndumping, smerter, energiløshet, forundring over rask vektnedgang og følelsen av å ikke ha lyst på eller ha noe glede i forhold til mat og drikke. 

 

Jeg hadde lite overskudd i starten, noe som selvsagt er helt normalt, men det var helst søvndumpingen som var plagsom i starten, samt regimet som skal følges den første tiden. Ikke hadde jeg lyst på noe av mat og drikke i særlig grad heller. Jeg som drikker kaffi med to hender, fikk plutselig helt avsmak i flere måneder. Kroppen reagerer på ulike måter når vekten raser ned etter operasjonen, og selv om det var forventet at man hangler litt etterpå, er det noe man må venne seg til. 

 

I år er jeg mye mer komfortabel i min egen kropp. Selv om jeg fortsatt har en høyere BMI enn normalvektige, er jeg mer enn 50 kilo lettere enn i fjor. Jeg handlet sommerkjoler som en gal i vår, som dessverre henger relativt urørt i skapet på grunn av det dårlige sommerværet. Jeg har overskudd og energi, jeg vet hvilken mat og drikke jeg tåler og jeg ser frem til tre uker ferie sammen med de fine gutta mine. Jeg har bedre rutine på å spise mellommåltider slik at jeg holder blodsukkeret jevnt, og jeg koser meg med maten. 

 

 



Sommeren har ikke akkurat vist seg fra den beste siden enda, men vi lever i håpet om sol, sommer og sjøliv

 

Slankeoperasjon: Kontroll

Etter slankeoperasjon er man på kontroll etter tre og seks måneder, ett, to og fem år. Da tar man blodprøver i forkant, før man har samtale med sykepleier om hvordan man har det, om matvaner, gjennomgang av blodprøvene dersom resultatene er inne (jeg tar alltid prøvene noen dager før timen, slik at vi kan gå gjennom dem) og selvsagt har men en tur på vekta. Sykepleier spurte om jeg var fornøyd, og ja- det er jeg. Selv om jeg fortsatt vil ned en del kilo til, er jeg fornøyd. Jeg har gått ned over femti kilo, og selv om vekta ikke har gått ned på mange måneder pga et såkalt platå, så merker jeg alle fordeler av et så stort vekttap. Mer energi, lettere å bevege seg, bedre humør, selvbildet er mye bedre og hverdagen er rett og slett bare mye lettere på alle måter.

Mine blodprøvesvar var veldig bra, jeg skal fortsette med B12 hver tredje mnd som anbefalt av nasjonale retningslinjer, og jeg skal fortsette med matdagbok for å ha oversikt over inntak- både av fett, protein og karbohydrater. Jeg merker det fort sklir litt ut når jeg ikke har oversikt over antall måltider og hva jeg putter i meg. Selv om noe f.eks er sukkerfritt er det langt fra kalorifritt, og selv om proteinbarer kan fungere som et mellommåltid, må man faktisk ha det som et mellommåltid og ikke spise "vanlig" mat kort tid etter, noe jeg har tendenser til.

Et av mine "håp" etter operasjonen var at øl fortsatt skulle smake godt og jeg skulle tåle kullsyren. Og gjett om en øl i sola smaker like godt nå som for ett års tid siden.

Første dag i ny jobb

I dag hadde jeg min første dag på jobb som fagansvarlig sykepleier. Helt ny arbeidsplass, helt nye kollegaer, og ikke minst: en helt ny rolle. Det er selvsagt overveldende nå i starten, med masse informasjon, nye ansikter, nye navn jeg skal lære meg- ikke minst huske hva mine nye kollegaer heter, hvilken gruppe de jobber på og hvilken yrkestittel de har. I tillegg skal jeg bli kjent med nesten 40 nye pasienter. Heldigvis virker det som om alle har forståelse for at jeg er ny, og at jeg har lov til å ha en opplæringsperiode, og at selv om det blir en bratt læringskurve, er det rom både for spørsmål, misforståelser og litt glemsel i starten. Jeg lærer heldigvis raskt, er trygg på kompetansen min, og er absolutt ikke redd for å spør etter hjelp eller si fra at jeg har driti på draget (om det skulle skje). 

 

 

Det var litt spesielt å lukke garderobeskapet for siste gang på gamle arbeidsplassen

 

 

Den siste uken min på jobb innebar virkelig alt, både veldig travle bakvakter, dødsfall, seksdagers-uke og helge- og helligdagsarbeid. En verdig avslutning med andre ord. 
 

 

 

Tre ting

Tre ting jeg ser frem til:

1. Varme sommerdager med solkremlukt, grilling, fregner på nesen, sjøliv og skalldyr. Spesielt når vi skal ha ferie, men håper på mange flotte dager både før og etter ferien.

2. Endelig begynne i nye jobben neste uke.

3. Avslutningsfest for meg med gode kollegaer, reker og sikkert for mye alkohol om noen uker.

Tre (materielle) ting jeg ikke kan være uten:

1. IPhone og lader.

2. Neglelakk.

3. Podcast i bilen.

Tre ting jeg håper blir virkelighet:

1. At jeg tar mastergraden på nummerert tid.

2. Kjøpe leilighet i Italia før vi blir pensjonister.

3. At jeg snart klarer å jogge 5 kilometer uten pause.

Tre ting jeg ikke liker:

1. Klovner og alt annet som er utkledd.

2. Når folk biter eller plukker på neglene sine, smålyder som når noen stryker føttene sine mot hverandre, puster for tungt gjennom nesen osv. Tror kanskje jeg har en mild form for monosoni.

3. Mennesker som ikke gjør en god jobb, tar ære i den jobben de gjør. Uansett hva man jobber med, skal man gjøre jobben skikkelig. Unnasluntrere får blodet mitt til å koke på jobb flere ganger i uka.

Tre saker jeg blir stresset av:

1. At jeg blir så apatisk når jeg har så jæ**a mye å gjøre.

2. At jeg sikkert snart må på sjokoladeavvenning.

3. Å vente. Jeg er verdens dårligste til å vente, uansett om det er noe så enkelt som at jeg skal ut dørene til et visst klokkeslett. Jeg er alltid (nesten) klar lenge før jeg skal, og da ender jeg opp med å kjenne på stress i magen. Dersom vi skal et stykke, kan jeg stresse helt til vi er framme, mest sannsynlig timevis før vi trenger være der.

Tre ting jeg skal til uka:

1. På strikkedate med fine folk.

2. Ha siste arbeidsdag på Heimen.

3. På kino.

En vakker dag håper jeg at vi eier en leilighet eller lite hus i mitt elskede Italia.

Denne kaken har jeg bestilt til nest siste vakt på Heimen. Den er bestilt fra #Jåblom bakst, som baker helt nydelige kaker, som smaker fantastisk.

Siden til dette innlegget fant jeg på denne bloggen.

Morgenstund

Selv om det kan være tøft med så alt for tidlige morgener når man har en lillebror med lakenskrekk (og ørebetennelse), er det ganske herlig når man ligger sammen på sofaen med dyne, lenge før noen andre i huset står opp, lager frokost sammen- lillebror skal helst bare ha "ÆGG!" for tiden, koser masse og sløver med iPad (lillebror) og kaffi (meg). De gangene jeg er skikkelig trøtt, morgengretten og i underskudd på søvn, tenker jeg at dette tar slutt en gang, og da kommer jeg til å savne disse rolige, koselige morgenene med min herlige morgenfugl. Med mindre han fortsetter som a-menneske, men antar at han etter hvert uansett slutter med å dra mammaen ut av sengen mens han roper at han vil se "Blaze" på fjernsynet.

Prosjekt motivasjon

Den siste tiden har jeg ikke hatt særlig med treningsmotivasjon. Jeg har hatt det så travelt til tider at jeg har reagert med å bli nærmest apatisk til alt som skal gjøres, for så å få panikk for alt jeg burde ha gjort. Masteroppgaven har ligget brakk, jeg har ikke trent, forberedt meg for lite på nye jobben, strikket for lite, ikke planlagt sommerferien- ja, alt for mye som skal gjøres med andre ord.

I morgen tar jeg meg selv i nakkeskinnet og har bestilt spinning, samt booket to andre økter den kommende uken. Jeg har fått en fetter til å kutte låsen til sykkelen siden nøkkelen er borte, kjøpt sykkelhjelm og lånt meg en sykkelvogn. To joggeturer skal det også bli, for jeg gir jo aldri opp håpet om å løpe 5 kilometer en vakker dag.

Nå som jeg skal over i en jobb kun på dagtid må jeg disponere tiden til masteroppgave, trening og et sosialt liv mye strengere, da jeg plutselig må gjøre alt slikt om ettermiddagen eller kvelden, i tillegg til at familien selvsagt kommer først. Andre mennesker klarer det jo, så det er selvsagt fullt mulig, men må innrømme at selv om jeg ikke kommer til å savne kvelds- og helgejobbing- i tillegg til det å arbeide helligdager, så kommer jeg til å savne et par formiddager for meg selv til å komme ajour, som man har når man går turnus.

Hadde det passe morsomt med parykker og briller på jobb fredag, gjett om jeg kommer til og savne slike vakter på jobb med fantastisk gode kollegaer.

En aldri så liten Barcelona-guide

Reise: Barcelona er enkel å reise til, da byen er en av de mest populære storbyene i Europa. Vi reiste direkte fra Stavanger denne gang, men det er flest avganger med mellomlanding i Oslo eller en annen større flyplass i Europa. Som vanlig kan du spare mye på å være tidlig ute med å bestille billetter, vi betalte rundt 4000kr for to billetter tur-retur.

Overnatting: Det kryr av overnattingsmuligheter i Barca, man søker enkelt opp hotell eller hostel i all slags prisklasser, samt det er flere muligheter for å leige leilighet gjennom Airbnb eller andre utleiere.

Tidligere brydde vi oss ikke så voldsomt om hotellstandard på reise, men de siste årene har vi lagt litt mer penger i hotell, spesielt når vi har reist med barna. Denne gangen bodde vi på Primero Primera, et fantastisk fire stjernes hotell utenfor bykjernen. Det tok kun noen minutter til undergrunnen, og det er et av de flotteste hotellene jeg har bodd på. Ikke fordi det er ekstravagant eller hypermoderne, men det er et koselig, annerledes hotell med den beste service jeg har vært borti.

Hadde få bilder fra hotellet, men tøflene har jeg dokumentert da.

Transport: Vi tok drosje fra flyplassen, det er godt skiltet hvilke retning buss og drosje er når du kommer ut i ankomsthallen. Der tok rundt 20 minutt, og kostet noen hundrelapper, tror ca 35 euro. For å slippe å måtte finne hotellet på egenhånd med buss, undergrunn eller lignende ble det et enkelt valg med drosje.

Ellers baserte vi oss på undergrunnen, enkelt og greit. Maskiner på stasjonen guider deg på engelsk til billett for en eller flere turer, og undergrunnskartet er enkelt å forstå.

Mat og drikke: Det er ingen problemer å finne seg gode matopplevelser i Barca, men det er like mange turistfeller som det er spisesteder med fantastisk god mat. Google litt, bruk TripAdvisor eller spaser litt ut av turistløypa så bør man finne autentisk spansk tapas, eller annen mat om man vil ha.

Vi spiste på Tapeo første kvelden, et pittelite spisested ikke langt fra Las Rambla som ses på som et av de bedre tapas-stedene i Barcelona. Her må du bestille bord, som du også må på de mer kjente Cal Pep eller Tickets. Ellers fant vi spisesteder i bakgatene vi vandret i, og lunsj på Hardrock-cafe- faktisk etter anbefaling fra flere og vi ble positivt overrasket.

Det ble en del cava og øl på oss, kjærestetur uten barn nytes selvsagt. Sangria med cava er også veldig godt, så det bør prøves. Det er mye god spansk vin, så det er relativt trygt å be om anbefaling eller gjøre det enkelt og bare bestille husets vin på restaurant.

På Tapeo så vi rett inn på verdens minste kjøkken. At fire kokker fikk plass der er helt utrolig.

Litt av de syv rettene vi koste oss med på Tapeo.

Hva finner man på i Barcelona: Det kommer helt an på hva du ønsker. Man kan kose seg på sightseeing, er man kulturinteressert er byen fullpakket av kunst, arkitektur osv. Gaudiparken, Sagrada Familia- man kan fascineres av all historie som er over alt i denne flotte byen. Fotball er selvsagt et alternativ, formel 1-løp er det ofte her også.

Strandliv er selvsagt et alternativ med den flotte bystranda lett tilgjengelig fra hovedgaten. Her er det mye mas og kjas, men stranden er fin, man kan få massasje av en av de mange som tilbyr dette, kort vei til butikk for øl, vann og is, flere lunsjsteder langs strandpromenaden.

Vi tok sightseeingbuss, man har tre ulike linjer man kan ta på samme billett slik at man får sett det meste. En fin måte å få sett byen på, samt få litt oversikt i samme slengen. Og man kan få tips til plasser man vil tilbake til, eller bare slappe litt av mellom shopping og cava-drikking.

Strandpromenaden

Shopping: Det er tre store shoppingområdet i sentrum av Barcelona. Las Rambla er den mest kjente, og de andre er også sentrale. Man finner Zara, Mango, Footlocker og alle disse kjente merkene på rekke og rad, i tillegg til andre spanske og europeiske kjeder og nisjebutikker.

Det er ikke så veldig billig her, men selvsagt er det mye som er billigere enn hjemme. Vi taper jo litt sånn valutamessig om dagen, men det ble nå en del shopping likevel. Blant annet kjøpte jeg Birkenstock på en pop-up store, til 65 euro, som er en del billigere enn jeg har betalt hjemme i Norge. Kjøpte også en del shortser på Terranova som er en superbillig kjede, men antar jo at kvaliteten tilsvarer prisen.

Shopping i Las Rambla.

Barcelona er byen man finner alt i, kultur, sport, historie, fest, strand og shopping. Og vi skal tilbake, gjett om! Ser på muligheten for en par-tur neste gang, for det er ikke en by jeg tar barna med til før de er eldre da det er en by som passer best for ungdommer og voksne.

Bassengområdet på hotellet.

1 årskontroll

Sitter klar til 1 års-kontroll nå klokken 09:00. Er veldig spent, spesielt siden jeg har hatt platå så lenge. Oppdaterer senere!

Fineste helgen på lenge

Denne helgen har vært så fin. På fredag var det feiring i 50-talls kostymer sammen med fine jenter, en kjekk kveld på byen med masse oppmerksomhet (mange som digger rockabilly-stil, visst) og at vi kunne starte kvelden med kald øl og solbriller på i stekende sol var bare drømmestarten.

Lørdag hadde vi kosedag med barna, handlet støvler til storebror, sykkelhjelm til meg og sommerdyner til hele gjengen. Siden været ikke var helt det vi skulle ønske, ble det innedag med masse kos, hjemmelaget pixxa og lek. Om kvelden kom gode niese A og passet ungene noen timer mens vi var på nabolagsfest- etterlengtet for alles del å få samhold blant naboene. Vi bor ikke på et byggefelt, så da blir det ikke like naturlig at man blir godt kjent med de rundt. Men det har vi store planer for, vi snakker velforening og lekeplass i framtiden. Det gleder vi oss til.

I dag håpet vi på sol og fint vær, så er nede ved sjøen hvor det selvsagt regner. Rolf har tatt barna med på en kjøretur (sovetur), mens jeg nyter kaffi og en god bok nede i naustet. Senere skal jeg lage klar powerpoint-presentasjon til undervisning jeg skal ha for hjemmetjenesten på Karmøy førstkommende onsdag. Jeg elsker jo å holde foredrag/undervise, så dette skal bli gøy.

Se de flotte frøknene ❤

Kjærestetur 2017

I en travel hverdag med to foreldre i fulltidsjobb (og jeg i turnus med kveldsvakt, helgevakt og helligdagsjobb), masterstudier, trening og livet generelt er kjærestetur et herlig avbrekk fra dagliglivet. Jeg elsker de travle dagene med guttene mine, men det er lov å kjenne på at noen ganger er det deilig å bare få være kjærester også.

Denne gangen gikk kjærestetur til deilige, travle og fantastiske Barcelona. Jeg har vært her før, og visste at Rolf kom til å digge byen like mye som meg. Det har vært sol og varmt hver dag, vi har spist deilig mat, sovet lenge og kunne drikke varm kaffi og kald øl med den beste samvittighet. Barcelona er byen som har både strand, shopping, kultur og sport- en perfekt by for jentetur, tur med kjæresten eller flere par. Vi har allerede en plan for neste tur, da reiser vi flere par sammen og håper det klaffer med enten fotballkamp eller formel 1-løp.

Gutta boys har kost seg hjemme med tanter og onkel, Lasse (hund) og fetterne sine. Fra i går til i dag har de vært med mormor og besten på hytta, og der har de det helt topp, så selv om vi selvsagt har savnet de, har vi kost oss vel vitende om at det kjæreste vi har er i gode hender og knapt nok har skjenket oss en tanke.

En liten guide for Barca kommer, både for deg med og uten minimage. Nå skal vi nyte de siste timene før flyet hjem, og det skal bli ufattelig deilig å krype inn i sengen vår hvor to dyrebare skatter ligger og sover på kryss og tvers, og gi dem alt for mange kyss og kos. I morgen har jeg tatt de fri fra barnehagen, slik at vi kan ha en skikkelig kosedag sammen.

Små cafeer og restauranter i bakgatene

Bassengområdet på hotellet.

Mai, du er så fin

*litt forsinket innlegg da det ikke ble publisert da det skulle.

Mai er den fineste måneden i året, jeg har så mye fint og se frem til.

- Tur til Bergen med familien 1.mai. Elsker Bergen, har alltid hatt et forhold til denne flotte byen. Min far er bergenser, og vi har vært mye i Bergen, helt siden jeg var barn, for å besøke slekt og venner. Rolf og jeg har begge studert i Bergen, så det blir nok litt mimring underveis.

- Tur til Preikestolen. Jeg har aldri gått denne turen, så nå som kroppen spiller mer på lag og kondisjonen er bedre, skal det bli tur. Litt ekstra smertestillende i sekken selvsagt, men har trua på at dette blir en fantastisk tur.

- Bursdag. Jeg elsker og ha bursdag, det gjør meg ingenting at jeg blir ett år eldre. Jeg digger hilsener og det å bli gjort stas på. Får litt åndenød av at det er så poppis å legge ut bilder av jubilanten på Facebook da det finnes noen bilder som jeg aldri hadde lagt ut frivillig. Men det er likevel mest koselig.

- Tur til Barcelona. Etter litt barnevaktstrøbbel har det ordnet seg takket være fantastiske venner og familie, så da blir det kjærestetur på Rolf og meg. Dette var mors-og bursdagspresang fra R og barna, og jeg gleder meg til en liten ferie til en av de kuleste byene jeg vet om. Har til og med kjøpt meg ny bikini, så får vi se om jeg orker sprade rundt med hengemage, hengelår og alle arrene på en strand i Barca. Det merkes at over 50 kilo er borte, men selvtilliten er ikke helt der når klærne er av siden ting slenger litt mtp at huden ikke har klart å henge helt med under vekttapet.

- 17.mai. Jeg ELSKER 17.mai. Flagg, pølser, is, bunad, fantastisk frokost og kvelds, tog og russ. Ja, dette er en av to dager i året jeg absolutt nekter og jobbe (og det slipper jeg unna takket være forhandlingsturnus). I år skal jeg ha bunad på for første gang på seks (!) år, begge barna skal ha bunad (storebror fikk velge selv, og det varmet et bunadselskende hjerte at han også ville ha bunad på). Pynt er kjøpt inn til frokost- og kveldsbordet som skal inneholde deilig pålegg, brød, eggerøre etc. Jeg skal lage en råstilig kake, barna skal få spise pølse og is i lange baner og vi skal skåle i litt prosecco når bilen er parkert for dagen. Det gledes!

- Varme dager ved sjøen. Vårt lille paradis 300 meter fra huset er allerede i bruk, og vi koser oss med grillmat, vasse litt i den alt for kalde sjøen, båtturer og ren avslapping.

- 50-tallsparty. Vi samler en gjeng flotte damer og kler oss opp i 50-tallsinspirert tøy. Vi skal kose oss på forspill hos min flotte tante Fia, før vi gjør byen utrygg. Har rundet eBay på jakt etter antrekk, og føler meg trygg på at dette blir en kveld det skal swinge av.

- Søskenbarnfest. Vi samler gjengen hos min fetter, har oss litt godt i glasset mens vi mimrer og koser oss. Vi har et spesielt sterkt bånd i vår familie, vi har nærmest vokst opp sammen, vi er gode venner og vi vet at vi er der for hverandre når vi opplever både sorg og glede, noe familien vår har fått kjent på mtp både brå og uventende dødsfall, personlige katastrofer og ikke minst mange store gleder.

- Min aller siste arbeidshelg på Heimen. I min nye jobb skal jeg (pr nå) ikke gå helger, så i slutten av mai skal jeg ha min siste arbeidshelg i turnus. På grunn av litt bytting i påsken blir den aller, aller siste vakt en søndag i juni, men dette er min siste hele arbeidshelg. Jeg kjenner at det skal bli veldig deilig med ny jobb, samtidig som det blir vemodig å slutte på en arbeidsplass jeg har jobbet de siste 11 årene. Heldigvis har jeg mange gode venner på Heimen, så jeg skal fortsatt innom å hilse på, og få høre hvordan pasienter og kollegaer har det etter jeg har sluttet.

Kos og tøys ved sjøen i deilig vårvær.

Bergen i strålende sol

*Siden jeg hadde fri 1.mai, reiste vi sammen med søster og hennes to gutter, samt mamma og pappa til Bergen for å besøke graven til min farfar, og ikke minst; ta en tur med Fløibanen. Vi tok banen opp, men gikk ned igjen, noe som var bratt, men veldig koselig. Turen er cirka 3,3 km ned, så helt overkommelig for både store og små. Etter turen spiste vi på gresset ved lille Lunggårdsvann før vi kjørte hjem igjen. En fin tradisjon er startet, tenker jeg.

Lillebror ville helst bare ta banen hele veien, så det ble noen turer bort for å se på når Blåmann og Rødhette kommer oppover fjellsiden.

Bergens fiskesuppe på toppen av Fløibanen.

Bergen, du er så fiiiin.

Anaqua, mine foreldres Alaskan Malalute, var også med.

Husmorferie til Bologna, Italia

Da det var jeg som skulle planlegge årets jentetur, falt valget helt naturlig på Italia, landet jeg elsker. Og selvsagt måtte jeg ta med jentene til min italienske by, Bologna, hvor jeg bodde et semester under sykepleieutdannelsen i 2007. Og jentene elsker både Italia og Bologna, noe som gjorde meg lettet. Jeg er ikke så glad i å anbefale noe jeg elsker, for jeg tar det litt som en personlig fornærmelse om noen da ikke liker det.

Vi har storkost oss med fantastisk mat, noe jeg virkelig fikk oppleve nå som verdens beste pixxa utgår, er jo alt det andre deilige det italienske kjøkkenet kan by på. Jeg er heldig som tåler blant annet tortellini (pasta med fyll), så det har blitt noen porsjoner med hjemmelaget pasta denne turen, i tillegg til salat og fat med oppskåret skinke og ost som vi delte oss fire jenter i mellom.

Vi har hatt deilig vårvær, det regnet første natten, men ellers har det vært helt levelig. Merket selvsagt på luften eller når vi satt i skyggen at det fortsatt bare er vår, også i Italia, men vi har fått farge i ansiktet alle sammen.

Litt shopping ble det også tid til, mellom annet maxikjole, flere shortser og selvsagt nye Rayban- solbriller. Litt klær og sjokolade ble det på barna, samt de grelle blinkende solbrillene C og jeg kjøpte på fylla, ble med hjem som en liten ekstragave til store- og lillebror. Og selvsagt elsker de to turistfellestasj som blinker og som er alt for store.

Om kveldene spiste vi middag sent, før vi satt på terrassen med litt godt i glasset og tente lys. Fredag var vi ute på en skikkelig bytur, med drinker og et gjensyn med min gamle irske stampub hvor det var livemusikk og fantastisk stemning. Litt laber stemning for oss dagen etter, men det kom seg etter en lat morgen i sola på terassen vår med brus, chips og solbriller på.

Det var spesielt å være tilbake igjen, sist var i 2010. Jeg gikk med en nostalgisk, nesten glad-trist følelse gjennom de kjente, vakre og majestetiske gatene i Bologna. Gode minner over alt, og bare det å høre språket fikk meg til å kjenne meg nesten litt som jeg var hjemme igjen. Vi var innom MiniBar to dager, slik at jeg fikk hilse både på Valle og Massi, og bare det at de kjente meg igjen umiddelbart, klemte og kysset på meg, tullet og tøyset som om det var syv uker, ikke syv år siden sist, fikk frem gledestårer. Heldigvis har jeg allerede en plan for neste besøk, og da er N med, hun som jeg reiste ned med for snart 10 år siden.

Neste år er det H og C som skal planlegge årets jentetur, og jeg er veldig spent på hvilke eventyr og gode minner den turen skal bringe. Gleder meg allerede.

Piazza Maggiore, perfekt for en øl i solen mens man ser på folk og lytter til verdens vakreste språk.

Prosecco og oppskåret ost og kjøtt. Perfekt for å dele og perfekt for en minimage på tur.

Store deler av Bologna har fantastiske bueganger over gatene.

Det ene av de to tårnene som er et av Bolognas kjennemerker.

Valle ❤

Morsomme på fylla.

Piazza Maggiore i strålende sol. Perfekt for is, cappuccino og øl med (nye) solbriller på.

Vippefin

Da min vanlige vippedame er i barselpermisjon, og jeg ikke har vært heeeeelt superfornøyd med erstatteren hennes, var jeg i går hos VIPPEFIN by Agnethe Jansen. Og jeg er SÅ fornøyd. Hun anbefalte 3D volumvipper, som er lettere enn vanlige klassiske exstensions, og som gir en slags illusjon av man har eyeliner på.

Her er jeg helt sminkefri, men føler meg likevel ganske fresh siden vippene er så fine.

jogge jogge jogge

Hvem skulle trodd at denne hardbarka jogge-heteren skulle kunne bli bitt av basillen? Jeg jogger ikke særlig langt enda, både på grunn av dårlig kondisjon, men også fordi jeg følger appen 5K sine retningslinjer. Jeg kjenner jeg blir rastløs når det er noen dager siden sist jeg var ute og jogget, og det må jo være et positivt tegn? Appen minner meg også på når det er på tide med ny trening, slik at det går nok dager mellom intervalltreningen. Det skal ikke gå for kort tid mellom heller, restituering er en utrolig viktig del av opptrening og vedlikehold. 

 

I går fikk jeg svar fra MR- undersøkelsen jeg var på for noen uker siden. Selv om det ikke var katastrofale funn, så er det nok skade i rygg og bekken til at det legitimerer at jeg har smerter. Heldigvis ingen tegn til inflammasjon, det betyr at jeg ikke har (kroniske) betennelser i ryggsøyle og bekken, men jeg har i lårmuskulaturen i følge kiropraktoren min, noe som ikke er uvanlig når man har kompensert for smerte ved å bruke mukulatur som ikke er ment for ulik aktivitet for å unngå smerter, og når kroppen kompenserer for svak/skadet muskulatur over en lengre periode. Beste behandling pr nå er å fortsette i aktivitet med styrketrening som hovedprioritet, samt å holde smertene i sjakk med å fortsatt ta smertestillende. Det blir ekstra viktig med aktivitet når jeg bytter jobb, og får naturlig mindre bevegelse i arbeidssituasjonen min enn jeg har i dag. Jeg fortsetter også med noe tilrettelegging på min nåværende jobb, som at jeg ikke steller pasienter i seng, ikke løfter eller mobiliserer pasienter f.eks etter fall og at jeg ikke manøvrerer pasientheis alene. Jeg har heldigvis både en forståelsesfull sjef og forståelsesfulle kollegaer som forstår problemstillingen min- og det gjør det lettere å faktisk overholde tilretteleggingen. 

 

Da jeg sitter på skolen og jobber med en presentasjon blir det resirkulering av en snap Rolf tok da jeg øvet meg på planken hjemme i stuen. Genial for å styrke kjernemuskulaturen, men dæven det er tungt. Spesielt med en 17 kilos lillebror på ryggen i tillegg. 

 

Påskens fineste tradisjon

En av påskedagene går vi tur med store deler av slekta til Ryvarden, dette har vi gjort i mange år. Der har vi påskequiz, spiser sjokolade, pølser fra termos og drikker kaffi og påskeharen legger ut påskeegg til barna. I går var det strålende sol og lite vind- perfekt for årets tur.

Påskeharen hadde selvsagt vært på Ryvarden en tur.

Ryvarden

Nevø M, storebror og nevø A ❤

Alene hjemme

I helga har jeg, guttene, lillesøsteren min og nevø M hatt alene hjemme-helg her hos oss. Vi har kost oss skikkelig med god mat, alt for mye digg, turer og lek. Det merkes at jeg er alene med guttene, og inkludert en joggetur lørdag, hadde jeg over 15.000 skritt både lørdag og søndag, for de er ganske aktive disse småkarene. Selv om det har vært en veldig koselig helg, er det ikke til å legge skjul på at det skal bli deilig å få mannen hjem. All ære til foreldre som er alene deler av eller hele tiden de er med barna sine- det er mye travlere enn jeg hadde forestilt meg.

Gutta krutt koser seg med Zootropia og ostepop

På fredag kveld hadde vi besøk av Cathrine, og vi raidet Ebay for kjoler i 50-galla stil, da vi planlegger utkledningsfest i mai. Jeg går for en litt rocka femtitalls-dame med mørk kjole med innsvingt liv, sorte pumps, sort prikkete sjal i halsen og knallrød leppestift. Cathrine går for en litt søtere stil, og er storfornøyd med at hun kan gå ut i Converse uten at undertegnede får spasmer.

Fredag reiste Rolf på guttetur til London sammen med nevø A og svogeren vår. Og ikke lenge etter de satt seg på flyet kom meldinger om terroren i Stockholm. Det er ikke mange ukene siden en lik terrorhendelse i London, og selv om jeg er veldig bestemt på at vi ikke skal la oss skremme av terror, blir man selvsagt litt ekkel i magen. Dessverre kommer disse hendelsene nærmere og nærmere vår egen dør, og PST har uttalt at det er sannsynlig med terroranslag mot Norge de neste to månedene.

Jeg kjenner at jeg blir både redd og sint av slike nyheter. Mest for barna mine selvsagt, for dessverre er ikke alder noe som helst hindring når terroren slår til. Samtidig er jeg ganske bastant på at vi kan ikke la redselen ta overhånd.

Kosehelg

I dag reiser Rolf til London med nevø A og mannen til søsteren min (de er ikke gift, men har vært sammen i typ 15 år, så jeg kaller han alltid mannen hennes). De skal på Tottehamkamp, som er svogeren min sitt favorittlag i Premier League. I den anledning flytter søsteren min inn for helga, sammen med nevø M slik at vi kan være gressenker sammen.

Været som er meldt er så som så, men satser på lek i hagen, kanskje mat ute i naturen, en tur i klatrepark eller en stripe i byen med besøk på cafe for en is og litt risengrynsgrøt. Vi får se. Ungene er ganske nære i alder, så de aktiviserer seg sammen ganske lett, og da er det min mening at vi voksne ikke skal forstyrre for mye, selvsagt om de slår hverandre eller noe. Da kan vi voksne sitte litt på avstand og følge med, mens vi sladrer over en av en million kaffikopper som kommer til å drikkes i helgen. Pappa påstår at kaffibudsjettet hans ryker om jeg og min søster kommer på besøk samtidig. En annen venninne som også er gressenker i helgen kommer også innom, slik at ungene kan herje litt med tante Trine også.

Nå er det bare 2,5 uke til jeg selv skal på reise, gleder meg stort. Nå har dessverre en trukket seg pga minste jenta hennes skal opereres, men om vi skal kose oss uansett. Vi har lagt fra oss dagstur til Roma, og tar et nærmere alternativ i Venezia eller Firenze tenker jeg. Italia har så mye fantastisk å tilby uansett, så vi tar det når vi kommer ned.

Nå får jeg spise opp frokosten min, før husvasken står for tur. Kan se litt ok ut når besøket kommer, selv om jeg aldri er særlig hysterisk på slikt- litt syøv tåler alle.

Siden jeg ser ut som et troll nå like etter jeg har stått opp og sendt mann og barn avgårde, får du et vakkert bilde av frokosten min (fra i går) bestående av proteinbrød, paprika og hvitost.

Platå

Jeg har tidligere skrevet at vi som er slankeopererte ikke går ned i vekt hele tiden, og at etter seks måneder til to år må vi arbeide hardt som alle andre for å holde vekten stabil. De periodene inni mellom hvor vekten stopper opp, kalles platå. Jeg antar at grunnen til at jeg ikke går ned i vekt, og ikke har gjort det siden juletider, er at jeg er i et slikt platå. Jeg går innover i centimeter, sakte, men det skjer selv om vekten står stille. Jeg krysser fingrene for at det løsner etter hvert, siden jeg selvsagt vil vise til gode resultat på et års-kontrollen på sykehuset i mai. Jeg vet jeg drikker for lite vann, og det er noen som mener at det kan påvirke vektnedgangen, jeg antar det er fordi man sikkert spiser når man egentlig er tørst.

 

Nå er det mer gang på treningen også, med tanke på målet mitt om å kunne jogge 5 kilometer en dag, samt jeg trener styrke og spinning 3-4 ganger i uken. Styrkeprogramet er lagt av fysioterapeuten, og går på kjernemuskulatur og mobilisering av skulderen som er helt ubrukelig etter operasjonene og forflytting i forbindelse med fødselen til lillebror. 

 

Det er selvsagt frustrerende at vekte står i ro når man er vant med en ganske drastisk vektnedgang, men jeg forsøker å bare la det passere. Jeg er strålende fornøyd med vekttapet pr nå, og det er kanskje like greit med litt pause slik at kroppen (huden) og hodet henger med i prosessen. Allerede nå er både mage og overarmer så affisert av vekttapet at jeg sikkert hadde fått innvilget fjerning umiddelbart, men man må både ha lavere BMI enn jeg har nå, samt vært vektstabil i et år. Så der må jeg bare smøre meg med tålmodighet, og enten ha klær som dekker galskapen, eller skite i det og la vingene flakse. 

 

 

 



Svettfest på trening i fjor en gang

 

Fem kilometer jogg innen oktober?

Jeg har alltid hatet og jogge. Så lenge jeg kan huske har det vært et ork, lenge før jeg kan skylde på dårlig kondisjon, og jeg har derfor aldri fått noen rutine på eller glede i jogging. Likevel, spesielt de siste årene, har jeg fått et ønske om å like denne aktiviteten. Ikke bare er det god kondisjonstrening, men den kan utføres overalt, man kan gjøre det unna på kort tid og den trenger fint lite planlegging. Det er noen ganger slik at treningssenter utgår, gjerne pga at spinningtimen er på et ugunstig tidspunkt (feks mens jeg er på jobb eller når mannen skal på volleyball), at jeg har litt knapt med tid fordi jeg skal noe annet, og når jeg da må medregne tiden det tar å kjøre til Yes!, så får jeg ikke tid eller at dørstokkmila rett og slett blir for krevende denne dagen. Da hadde det vært så greit å kunne hive joggeskoene på, og ta seg en løperunde. Jeg hadde store planer om å løpe Irongirl og 5 km under KK-mila dette året, men tror nok jeg er for sent i gang til Irongirl. Når bekkensmertene kom tilbake for fullt var det meste av bevegelse vondt, og løping utelukket. Nå satser jeg på at trening og opptrening med kiropraktor og fysioterapeut er verdt pengene og at kroppen spiller på lag.

Jeg kjenner mange som jogger, og av de jeg kjenner som har startet på mye det samme nivået som meg, har ikke brukt lang tid før de jogger flere kilometer. Derfor søkte jeg råd i en Facebook-gruppe for slankeopererte i går, og fikk tips om en app som mange hadde brukt for å finne joggeformen. Selve opptreningen til å jogge er ikke avansert, men det å ha noen som pusher deg litt og som har opptreningen satt i system hjelper på. Og første runde i går gikk overraskende greit, jeg hadde fem minutts oppvarming, før 15 minutt med intervall (1 min jogg og 1,5 min gange) og deretter fem minutter nedkjøling og tøying. Og selv med 45 minutt spinning på formiddagen og denne intervalltreningen om kvelden, kjennes kroppen fin i dag. Ikke gangsperr, bekkenet er ikke verre enn det vanligvis er og jeg kjenner energien er på plass.

I oktober er det Rosa sløyfe-løp i Haugesund, og mamma ville gjerne at vi samlet en gjeng og deltar. Man betaler 400kr, halvparten går uavkortet til brystkreftsaken. Man kan både gå og løpe, og selv om jeg var innstilt på å gå- krysser jeg fingrene for at jeg løper fem kilometer i et greit tempo innen oktober.

Eneste treningsrelaterte bildet jeg hadde fra nylig- mamma i planken og lillebror er med på leken.

Matkasse

Forrige uke tok mannen en sjefsavgjørelse og bestilte matkasse. Vi hadde det fast tidligere, men da jeg ble syk avbestilte vi, siden jeg knapt spiste og det da ble veldig mye restemat, og mye matsvinn.

Som sagt før er det travle dager, og nå som våren banker på, er vi sugne på mer tid ute etter jobb, ikke stå inne over grytene. Derfor bestilte Rolf "ekspress-kassen", der skal middagene ikke ta stort mer enn 20 minutt. Vi har testet den før, og den er en av våre favoritter. Den inneholder sunne og gode middager, men en del av arbeidet, som skrelle og kutte grønnsakene, er gjort på forhånd og vakumpakket.

Denne uken er jeg hjemme fra jobb, fastlegen min sykemeldte meg etter to alvorlige allergiske reaksjoner på jobb på få dager. Så nå er jeg enda mer medisinert, har fått en ekstra epipenn, er henvist til spesialist og arbeidsgiver må vise til tiltak for å sikre at jeg ikke blir syk på jobb igjen. Heldigvis (og selvsagt) har de tatt tak i det, slik at jeg slipper å være borte særlig lenge.

Ellers er det nok en travel uke for meg, med oppgaveskriving, møter, MR, trening og så videre.

På toppen av det hele har lillesøster utfordret meg til å strikke kort Fana-kofte til meg selv. Jada, alt må vel prøves.

Tørketid

Det er travle dager, og da er det denne stakkars bloggen som blir bortprioritert først. Jeg sjonglerer fulltidsjobb, familieliv, masteroppgave, opptrening og trening, og samtidig forsøker jeg å ha et, om noe lite, sosialt liv. Heldigvis er internettet fullt av inspirasjon til hva man kan skrive om når hjernen er litt tom og tiden litt knapp. 

 

VÅREN ER HER- ting jeg gleder meg til 

- Kaffi på terassen i sola.

- Varmere dager med barna som leker i hagen.

- Slenge vinterskoene ned i skoskap-hyllene.

- Solbrillevær- best i kombinasjon med bilkjøring og høy musikk, eller kombinert med utepils på Indrekai.

- Jentetur til Italia.

- Grille ved sjøen.

- Bursdag- snart fyller jeg 35 år, det kjennes både rart og fint ut egentlig. I år skal jeg til og med feire den, dog noen dager etter den egentlige dagen. 

- 17.mai- en av de kjekkeste dagene i året spør du meg. Ekstra kjekt at i år kan jeg ha bunaden på igjen. 

- Min siste arbeidshelg i turnus på gamleheimen. I juni begynner jeg i ny jobb, som foreløpig ikke er i turnus, men kun dagtid. 

- Påsketur til Ryvarden med familien. 

- Hyttetur. Mamma og pappa har hytte på Bjoalandet, mens et vennepar har kjøpt seg i Sveio- vi gleder oss til fine vårdager på besøk.  

- Kjærestetur til Barcelona.

- Årets første grilling. 

 



Middag på bålpanne 

 

 


17.mai med de fineste guttene i verden
 

 

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
hits